Oslo

Her bodde de første Oslo-borgerne for 11.000 år siden

En gang, noen år etter siste istid for kanskje 11.000 år siden, lå Åsland pukkverk i strandkanten. Her, midt i skauen, er nå sporene av de første Oslo-borgerne i ferd med å bli gravet frem.

Det er et yrende liv i teltet hvor den 11.000 år gamle boplassen graves ut. TRYKK PÅ PILEN ØVERST, OG SE FLERE BILDER FRA UTGRAVINGEN.
  • Stein Erik Kirkebøen
Mariann Zandjani Grønstad og de andre som graver ut funnet, spyler bort jord og støv, og finner gamle skatter.
Den som graver finner. I hvert hvis han graver på rett sted. Og det gjør åpenbart Torgeir Winther og hans kolleger dypt inne blant Sørmarkas trær.
Slike redskaper måtte våre forfedre klare seg med. Dette er to av pilspissene som de aller første oslofolkene hadde med seg til boplassen i Sørmarka.
Carine Eymundsson med to av funnene.
Merthe Kjølberg (til v.) og Marianne Z. Grønstad studerer ett av funnene.
En bergkrystall er funnet på den 11.000 år gamle boplassen
Carine Eymundsson og hennes folke r ferdige med å grave ut den minste av de to boplassene de har funnet i Sørmarka.

I dag er Åsland pukkverk, som ligger på Klemetsrud, akkurat på grensen mellom Oslo og Ski, først og fremst kjent som et sted hvor køen på E6/E18 innover mot Oslo ofte begynner i morgenrushet.

De kom kanskje før trærne

Men det var en gang det ikke var noen kø her. Det var ingen vei, ingen biler. Vi snakker om en tid lenge før mobiltelefoner, internett og TV, det var lenge før vikingene.

Det var lenge før menneskene var blitt bofaste og det var lenge før de her oppe hadde lært seg kunsten å dyrke jorden. Kanskje bodde det mennesker her — på det som var en øy men som i dag er midt i skogen - før trærne var kommet. Kanskje hadde ikke de første bjerketrærne rukket å slå rot da de første menneskene jaktet, fanget og samlet mat i et karrig lyng-landskap i det som i dag er Oslo.

Slike redskaper måtte våre forfedre klare seg med. Dette er to av pilspissene som de aller første oslofolkene hadde med seg til boplassen i Sørmarka.

Oslofjorden lå og skvulpet der hvor det i dag er skog. I sjøen svømte sel og fisk og andre delikatesser. Og inne på stranden noen hundre meter fra pukkverket, rett ved speiderhytta Elgesrud, der bodde de første Oslo-borgerne. Alt organisk materiale er borte for lenge siden, men steinredskapene ligger der som de har gjort i minst 11.000 år. Det er "bare" å finne dem.

Boplassene som nå er gravet frem, er de eldste som er funnet i Indre Oslofjordområdet.

Les også

Middelalderbyen lå ikke bare i Middelalderbyen

I dag ligger boplassen bortgjemt, midt i skogen. Det var en god grunn til at de ikke bodde mer sentralt.— De bodde sentralt i det som den gang ikke var en skog, men en skjærgård. De bodde på en øy. Det var kanskje her det var kortest og lettest å krysse fjorden. Og det som i dag er sentrum av Oslo, det lå på havets bunn. På den tiden det bodde mennesker her hvor vi nå graver, slo bølgene mot nakne knauser. Havet sto 190 meter høyere enn i dag, og iskanten, som var i ferd med å trekke seg tilbake, lå kanskje bare noen hundre meter lenger nord, sier Carine Eymundsson, utgravningsleder ved Kulturhistorisk museum.

12000 funn

Vi finner henne i et telt dypt inn i skogen, i Sørmarka. Et digert telt hvor det er yrende aktivtet. Unge mennesker spar opp jord i bøtter og leter etter skatter, som i denne sammenhengen hverken er gull eller edle steiner, men gamle redskaper i flint. Skattene er fra en tid da alle metaller var ukjente på våre trakter.

— Vi er et dusin mennesker som er ferd med å grave ut området. Vi har holdt på i seks uker, og vi skal fortsette til jul, sier Eymundsson, som så langt har gjort mer enn 12000 funn. De skal nå skal katalogiseres og lagres. Kanskje vil noen av dem bli vist på utstilling, men det blir neppe reist noe prangende museum inne ved Elgesrud!

Les også

Ekstrem-arkeologi i Bjørvika

— Det er veldig mange pilspisser, men også syler, bor, skinnskraper, kniver. Alt laget av flint. Og så har vi funnet en steinring. I de neste ukene vil vi forsøke å finne ut om det er en teltring - det vil si spor etter et rundt telt der stein har blitt brukt til åholde en slags teltduk nede. Vi tror debodde i lavvo-lignende telt laget av lette materialer. - Ingen økser?

— Ikke foreløpig, men hvis vi finner en flintøks .... sier Eymundsson, og stråler av forventning.

- Hvor kommer flinten fra?

— Den nærmeste forekomsten er sannsynligvis i Skåne. Vi tror dette var nomadefolk som hadde med seg klumper av flint til å lage redskaper mens de var på reise.

- Hva gjorde de som bodde her?

— Sannsynligvis var det en familiegruppe. De var ikke bofaste, de var nomader som levde av jakt og det de klarte å samle. Vi tror de hentet det meste av maten i det iskalde havet. Hvor lenge de var her på disse boplassene vet vi ikke. Vi har gravd ut én liten hvor vi har gjort et par tusen funn og en større rett ved siden av hvor vi har gjort 10.000 funn. Vi vet heller ikke om de kom tilbake hit flere ganger. Ved å studere funnene vi nå har gjort, håper vi å finne ut mer om det, sier Eymundsson, som i første omgang skal bruke vinteren til disse studiene.

Grov for fremtiden

Man kan lure på hvordan i all verden arkelologene har klart å finne to eldgamle boplasser midt i svarte skauen? Svaret er at fortiden dukket opp da man egentlig var i gang med å grave for fremtiden.

Les også

Jubler for enda<br/> et gammelt vrak

— Du kan godt si det sånn, sier arkeolog Silje Haugen hos Byantikvaren. - Hafslund skal legge en høyspentlinje, som skal forsyne den planlagte Follobanen og den fremtidig utbyggingen her på Grefrud/Stensrud med strøm. Før de skal begynne å grave, skulle våre folk gå over traseen. De så på terrenget at dette kunne være en egnet boplass, mellom kollene og med vann på to kanter. Og så fant vi små fliser av flint!

Og dermed var de sikre, her hadde det bodd folk for lenge siden. Og så rykket ekspertene fra Kulturhistorisk museum inn og fant to boplasser tett inntil hverandre. HVor gamle de var, var en stund usikkert, var de fra den tiden da vannet to helt opp her, eller hadde steinalderfolk noen tusen år senere klatret opp i lia og etablert deg?

— Utgravningene har bekreftet at dette virkelig er en pionerbosetning, den lå ved strandkanten. På den tiden det bodde folk her, sto havet så høyt, sier Haugen.