Snart får alle elever i videregående i Oslo gratis mat på skolen hver dag

18.500 elever skal få gratis mat hver dag. På testskolen Etterstad viser det seg at halvparten av elevene benytter seg av tilbudet.

Romeo Felipe, Ravn Johansen og Nema Dukreu forsyner seg av frokostbordet på vei til første time på Etterstad videregående skole.
  • Frøydis Braathen
    Frøydis Braathen

– Jeg tar frokost her nesten hver dag og synes det er kjempebra. Jeg kjenner veldig forskjell på dager da jeg spiser frokost og dager da jeg ikke gjør det, sier Nema Dukreu.

Hun går i en påbyggsklasse på tredje trinn ved Etterstad videregående skole og har stoppet opp ved frokostserveringen rett innenfor døren til skolen. Her serveres det havregrøt, yoghurt, frukt, grønnsaker med dipp og drikke hver morgen fra klokken 7.30 til 9.

Etterstad er én av syv skoler som har testet ut ett gratis, daglig måltid til elevene i løpet av våren. Nå rulles tilbudet ut til 18.500 elever på alle 27 videregående skoler i Oslo.

I budsjettet for 2022 er det satt av 20 millioner til skolemåltid i videregående. Byrådets forslag til budsjett for 2023 legges frem onsdag 21. september.

Gratis skolemat var Arbeiderpartiets store valgløfte under kommunevalgkampen i 2019, men innføringen ble satt på vent da kommunen fikk store koronautgifter.

Gullistan Mohammad går på restaurant- og matfag, men har ikke spist noe særlig frokost før. Nå har hun begynt å spise litt mat hver morgen på skolen og er veldig glad for tilbudet.

Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) er glad for å se at skolemat til videregåendeelever nå settes ut i livet. Neste steg er at ungdomsskoleelever også skal få et gratis måltid hver dag på skolen.

– Det er veldig gøy å se at tilbudet er i gang, og at det er en god start for elevene. Ung i Oslo-undersøkelsen viser at én av fem ungdommer ikke spiser frokost. Det å ha et gratis måltid på skolen, er både viktig for skolemiljøet, for trivsel og fellesskap, men også viktig for at ungdommene skal være opplagte til å lære mer, sier Eidsvoll.

Varm lunsj eller automat-mat

Helsebyråd Robert Steen (Ap) håper også maten kan utjevne noen helsemessige forskjeller.

– Frukt og grønt og sunn mat generelt er ofte dyrt. Det er ikke tilfeldig hvem som har råd til den sunne maten og hvem som lever lengst. Å utjevne disse forskjellene gjennom skolematen, er et viktig grep, sier Steen.

Det er opp til hver enkelt skole hva de vil servere elevene, og den foreløpige oversikten viser at det er veldig ulikt hva de får på ulike skoler. Ikke alle skoler har planene klare. Én skole skal servere varm lunsj, noen skal servere frokost, mens andre steder er det bare planlagt mat fra automat.

– Skolene har planlagt ulik typer mat, fra varm lunsj til automater. Er det helt fritt frem for skolene hva de serverer elevene?

– Det er opp til den enkelte skole hvordan løser dette, og alle skolene får samme pott med midler. Vi tenker at det er skolen som kjenner elevene best og vet hva de trenger mest.

– Jeg er litt usikker på hvor sterkt automater kan bidra til det sosiale alene, men når vi samles rundt gode måltider skapes samhold. Nå starter tilbudet opp i løpet av høsten, og så skal vi lære underveis, sier Steen.

Helsebyråd Robert Steen (til venstre) og Sunniva Holmås Eidsvoll, byråd for oppvekst og kunnskap, snakker med miljøarbeiderne Lars Nyheim og Wissam Yactine (til høyre) ved Etterstad videregående skole.

– Et fellesskap rundt maten

Etterstad videregående skole har hatt et enkelt frokosttilbud i noen år allerede, men nå er tilbudet utvidet med mer variert mat, frukt og grønt.

Erfaringene fra i vår viser at rundt halvparten av elevene benytter seg av tilbudet, ifølge rektor Elin Stavrum.

– Vi prøver å variere tilbudet av mat, for å gjøre det attraktivt for ungdommene. Hvis det er igjen mat som ikke holder seg til dagen etter, setter vi det ut, slik at elevene kan forsyne seg i løpet av dagen. Havregrøten lager vi kaldgrøt av til dagen etter. På den måten har vi veldig lite matsvinn, forteller hun.

Miljøarbeiderne Wissam Yactine og Lars Nyheim mener skolefrokosten bidrar til et godt sosialt miljø på skolen. Hver morgen serverer de frokosten når elevene kommer om morgenen.

– Dette er ikke bare mat, det blir et fellesskap rundt maten. Vi hilser på elevene, og de som vil, stopper opp og tar seg noe mat og drikke, de snakker med hverandre og blir kjent. Vi har også et kantinerom der de kan sette seg ned og spise, sier Yactine.

– Forskning viser at trivsel gjør at man lærer mer, og det har vi stor tro på, sier Nyheim.