Oslo

Når får Oslo sin Willy Brandts gate?

Willy Brandt-prisen er delt ut nok en gang. Men Oslo har ennå ikke klart å oppkalle en gate i byen etter flyktningen, Oslo-boeren og den store europeiske statsmannen Willy Brandt.

Ja-siden hentet forbundskansler Willy Brandt (t.v.) til folkemøte på Youngstorget foran folkeavstemningen om EF i september 1972.
  • Halvor Hegtun
    Halvor Hegtun
    Kommentator
Hollendergata 2, Vaterland.

Dramatikeren Jon Fosse og den tyske språk- og kultureksperten Julia Stöber ble torsdag tildelt Willy Brandt-prisen for 2016 ved en enkel høytidelighet i stortingsbygningen, og fint på alle måter var dét. Men disse årvisse utdelingene burde også være en påminnelse om noe som åpenbart mangler i landets hovedstad:

En gate, bro, plass eller brygge oppkalt etter tyskeren som var flyktning i denne byen i syv dramatiske år, en mann som etter krigen vendte tilbake til sitt hjemland i norsk uniform - for deretter å bli en av det tyvende århundrets viktigste statsmenn i Europa.

November 1989. Muren revner i Berlin.

En åpenbar mangel

Vi aner ikke hvor Willy Brandts gate skal gå. Vi bare vet at mannen vil fortjene den. Willy Brandts gate er rett og slett en pussig mangel i en by full av gateoppkallinger etter B-, C- og D-kjendiser som har satt langt mindre spor etter seg enn Willy Brandt.

«Willy Brandts liv er som en sjøreise gjennom det tyvende århundrets stormer», skriver den franske Sorbonne-professoren Hélène Miard-Delacroix i en Brandt-biografi som nettopp er kommet ut i engelsk oversettelse. Og selvsagt fremgår det, både av denne og tidligere biografier og historieskrivninger, at Oslo og Norge var en helt vesentlig del av denne livsreisen.

Den faderløse fattiggutten og sosialisten Herbert Frahm dro fra Lübeck til Oslo i 1933, like etter nazistenes maktovertagelse i Tyskland, for å hente støtte til det lille sosialistpartiet han var medlem av.

Knefallet i Warszawa, 1970. En handling for historiebøkene.

Skrev verdenshistorie

Han skiftet navn til Willy Brandt, for ikke å bli oppdaget og innhentet av Gestapo, og gjorde Norge til sitt andre fedreland. Han rømte videre til Sverige etter tyskernes invasjon av Danmark og Norge i aprildagene 1940.

Etter krigen vendte Brandt tilbake til Tyskland med norsk pass, i norsk uniform og med sin Hamar-kone Rut. Han ble borgermester i Vest-Berlin, senere utenriksminister og forbundskansler.

Verdenshistorisk er bildet fra 1970 - av en knelende Willy Brandt ved minnesmerket for oppstanden i Warszawa-ghettoen i 1943. Han mottok Nobels fredspris i 1971 for sin forsoningspolitikk overfor Øst-Tyskland, Polen og Sovjetunionen, et skritt på veien for å få slutt på Den kalde krigen.

«Nå vokser det sammen, det som hører sammen», sa en beveget Brandt da Berlinmuren brast en novemberkveld i 1989.

Berlin har sin Osloer Strasse og en betydelig T-banestasjon med samme navn, dessuten en Bergenstrasse, Stavangerstrasse, Hardangerstrasse, Ålesundstrasse, Nordkappstrasse, Ibsenstrasse og Björnson Strasse.

Med statsminister Gro Harlem Brundtland i Oslo Arbeidersamfunn, 1986.

Lincoln, Roosevelt, Churchill, Marshall...

Oslo har for sin del fire statuer av utenlandske statsmenn – tre amerikanere og en brite. Sir Winston Churchill, britenes statsminister og krigsseierherre står lutrygget og fin på Solli plass. Franklin D. Roosevelt, som ikke bare var USAs president under krigen, men som endog sa «look to Norway», sitter på benk under Akershus’ voller og skuer utover Rådhusplassen. Noen få meter unna står en liten statue av George Marshall, utenriksministeren som fremmet en økonomisk plan for gjenreisning av Vest-Europa i etterkrigsårene. I en krok av Frognerparken står president Abraham Lincoln, mannen som tilkjennes mye av æren for å ha gjort slutt på slaveriet i den amerikanske borgerkrigen.

Den som leter rundt i byen etter hedersbevisninger for Willy Brandt, kan finne to fine ting: En plakett på veggen i Hollendergata 2 på Vaterland, hengt opp av Oslo bys vel:

«Willy Brandt (1913–1992) Tysk forbundskansler 1969–1974. Nobelprisvinner i 1971. Bodde i denne gården som flyktning på 1930-tallet.»

Det henger også et bilde av Brandt på veggen på gamle Valka, Valkyrien restaurant på Majorstuen, han omtales der som en gammel stamgjest. Og på Røa bor Willy Brandts datter, Ninja Frahm.

Tanken om at Brandt burde ha fått sin gate her, er ikke ny. I 2013 gikk Thomas Bartholdsen, tidligere bystyrerepresentant for Høyre, rundt i byen og samlet hundrevis av underskrifter til støtte for en slik gate. Bartholdsens innbyggerinitiativ ble behandlet i Oslo bystyre året etter, men raskt lagt til side med den enstemmige og traurige begrunnelse at gatenavn er noe som bestemmes på bydelsnivå.

Men bydeler lar seg snakke til. 8. oktober 2017 er det 25 år siden Willy Brandts død. Kanskje kunne han få sin heder i bydel Gamle Oslo, der han var en del av gatebildet i sine unge flyktningeår, som journalist, sosialist og motstandsmann. Eller finnes det kanskje en navnløs plett på Filipstad, der fergene fra Tyskland legger til kai?

Les mer om

  1. Oslo