Slik har ingen bygget i Oslo på lenge

Mange har etterlyst tradisjonelle bykvartaler à la Torshov og Grünerløkka. Nå er ett på vei i Nydalen.

«Tilbake til sivilisasjonen» skrev Arkitekturopprøret på Facebook. For en gangs skyld hadde «opprørerne» noe positivt å si om et nytt boligprosjekt i Oslo. Og det midt i den utskjelte Nydalen.

Vi snakker om Gullhaug torg 1, der noen av de første boligene i «Nydalen sentrum» skal erstatte et kontorbygg. Og i motsetning til det meste som er bygget både i Nydalen og resten av Oslo, blir det ikke frittstående blokker. Derimot et kvartal rundt et stort grønt gårdsrom, som følger gateløpene.

– Det burde vært det normale. Med enkle, greie prinsipper mange nikker anerkjennende til, sier Kurt Singstad. Han er partner i Mad arkitekter og arkitekten bak prosjektet.

Som Aftenposten har omtalt har politikerne i Göteborg valgt nettopp tradisjonelle kvartaler som mal for all nybygging i byen. Og Singstad mener denne strukturen bidrar til at «alle» liker Torshov, Grünerløkka og Frogner.

– Heldigvis har også PBE nå mer fokus på at kvartaler er bedre enn blokker, sier han.

Mer krevende å bygge

Men hvis alle foretrekker kvartaler – hvorfor er det knapt bygget de siste tiårene?

Ifølge Singstad fordi det er mer krevende for utbyggerne. Både å komme til under byggeprosessen, å få til rasjonelle planløsninger og å sikre gode sol- og utsiktsforhold, rømningsveier og tilgjengelighet.

– Men vi har klart å finne løsningene. Det har tatt tid, men vi mener det er verdt det, sier han.

Han tror også fremtidige beboere blir glade, selv om utbyggerne har rett i at utsikt og balkong står høyt på boligkjøpernes ønskeliste. For når folk flytter inn vil de, ifølge Singstad, oppleve verdien av gode fellesarealer.

– Og gårdsrommet i et kvartal blir veldig fint hvis de klassiske prinsippene blir fulgt, sier han og nevner gårder inntil hverandre kombinert med de store gårdsrommene vi kjenner fra Torshov og Grünerløkka.

– Utearealene får større verdi for beboerne og blir mer enn bare «mellomrom».

Debatten endret

– Dette er ikke første gangen dere får ros av Arkitekturopprøret. Har debatten påvirket dere?

– De har nok påvirket manges syn. Men endringen har pågått over tid, og vi har jobbet med denne typen bebyggelse lenge før «opprøret» startet. Vi ser nå at flere kommer etter, sier Singstad.

Han mener Løren er illustrerende.

– De nyeste prosjektene har litt andre idealer og er mye bedre. Nå bygges ikke bare de frittstående lamellene, men også kvartaler med skjermede gårdsrom og variert bebyggelse mot gatene.

Gir Arkitekturopprøret rett

Terje Løvold er prosjektdirektør i Avantor, firmaet bak det meste som er bygget i Nydalen. Han håper at flere boliger blant kontorene skal skape mer byliv i sentrum.

Når det gjelder utformingen, lot han seg både overbevise og begeistre av arkitektene.

– Vi kunne fortsatt med lameller. Men kvartaler skaper det gode, private gårdsrommet for beboerne. Vi bidrar med noe vi vet fungerer, men som ikke er bygget på lenge, sier han.

– Har Arkitekturopprøret påvirket dere som stor utbygger?

– Vi har fulgt med på debatten. Og vi skal være de første til å innrømme at de har hatt mye rett. Vi må rett og slett ha et helt annet forhold til arkitektur og estetikk.

Og byrådsleder Raymond Johansen som ønsker seg Torshov-kvartaler:

– Veldig spennende at noen tar ballen. Dette vil jeg følge med på, sier han.

Her kan du lese om Snøhettas «boligtårn», som snart står ferdig ved Gullhaug torg.