Dette bygget har stått tomt i åtte år. Nå skal Rødt-penger få liv i spøkelsesblokken.

Hagegata på Tøyen skulle bli til boliger for dem som står utenfor boligmarkedet. Nå har Rødts budsjettarbeid gitt penger til å rehabilitere blokken.

Hagegata 30 på Tøyen har stått tom i åtte år.

Midt på Tøyen torg, i Hagegata 30, står en boligblokk på nesten 3500 kvadratmeter. I 1. etasje holder Deichmanske bibliotek Tøyen og et par butikker til.

Resten av byggets 50 leiligheter står tomme. Vinduene er spikret igjen for å skjerme mot vær, vind og uønskede gjester. Bygget har stått tomt i åtte år.

En gang ble det bestemt at eiendommen skulle selges til Studentsamskipnaden i Oslo (SiO). Her skulle det bli studentboliger som en del av Tøyen-avtalen.

Salget lot seg imidlertid ikke gjennomføre. I 2017 ble eiendommen reservert til byrådets prosjekt om å skape en mer sosial boligpolitikk i Oslo, også kalt «tredje boligsektor». Siden da har lite skjedd.

Sofia Rana, nestleder i Rødts bystyregruppe i Oslo, kaller det «et trist symbol på byrådets handlingslammelse».

Men nå skal det endelig skje noe i spøkelsesblokken.

Skal bruke 50 millioner kroner

I budsjettforhandlingene med byrådspartiene Ap, SV og MDG, har Rødt fått gjennomslag for at det settes av 50 millioner kroner for å starte rehabiliteringen av bygget.

Trengs det mer penger enn det, har Rødt fått løfter om at dette skal komme når det reviderte budsjettet legges frem i mai.

– Det har vært noen saker vi har måttet kjempe hardt for. Hagegata var den vanskeligste av de disse sakene, sier gruppeleder i Rødt, Siavash Mobasheri om budsjettforhandlingene.

En utredning av blokken på Tøyen har konkludert med at det vil koste opp mot 132 millioner kroner å rehabilitere den. Med de ekstra pengene er målet at en vil komme i gang med rehabiliteringsarbeidet neste år.

Sofia Rana, nestleder i Rødts bystyregruppe i Oslo, og gruppeleder Siavash Mobasheri er fornøyd med at Rødt har fått penger til Hagegata inn i Oslo-budsjettet.

Ingen har flyttet inn i tredje boligsektor

Å opprette en «tredje boligsektor» med rimelige leie- og eierboliger var et av byrådets viktigste løfter i 2019-valget. Byrådet har lovet minst 1000 nye rimelige eie- og leieboliger innen 2023.

Tredje boligsektor er en betegnelse på boliger som ligger mellom det kommersielle markedet og de kommunale tilbudene. Et eksempel er ​​leie til eie-boliger, der husleien blir til nedbetaling av boligen. Målet er at leietager kan bli eier.

Men ingen har så langt flyttet inn i Oslos varslede tredje boligsektor.

– Byrådspartiene sosiale boligpolitikk har i åtte år med makt bestått av ingenting. De kan ikke vise til noen konkrete prosjekter der de har klart å skape en ikke-kommersiell boligsektor. Det gjør vi nå, sier Mobasheri.

Han vil bruke blokken til å huse familier, enslige uføre og andre som trenger et sted å bo.

Arbeiderpartiets gruppeleder, Andreas Halse, mener ikke kritikken treffer helt. Han peker på at byrådet også har satt i gang andre prosjekter. Blant annet har opprettet selskapet Oslobolig samme med Obos. De første leilighetene som selges gjennom selskapet, skal være innflytningsklare i 2024.

– Det viser hvor tungt det har vært å dra i gang dette etter så mange år hvor det har vært lite sosial boligpolitikk i Oslo, sier han om at ingen ennå har flyttet inn.

Han sier det viktigste byrådet har gjort på feltet, har vært å kjøpe og restaurere kommunale leiligheter.

– Det har vi heldigvis klart å øke en god del, sier han.

Strakstiltak på matutdeling

Rødt har også fått gjennomslag i budsjettet for cirka 100 millioner kroner mer til bydelene.

Av dette går 20 millioner kroner til å styrke tilbudet om spesialpedagoger i barnehager.

De har også forhandlet inn at det skal gis 2 millioner kroner i et hastetiltak til de frivillige som jobber med av avhjelpe fattigdom i Oslo i julen.

– Når staten ikke stiller opp midt i den strøm- og matpriskrisen vi er inn i, er Oslo kommune nødt til å stille opp for sin egen befolkning. Som et hastetiltak er vi enige om å gi 2 millioner til frivillige og ideelle organisasjoner som gir gaver, mat og klær til de som sliter økonomisk før jul, sier Rødts gruppeleder.

Mer penger i koronakompensasjon fra staten enn Oslo hadde budsjettert med, var med på å redde budsjettenigheten med Rødt, innrømmer Aps gruppeleder Andreas Halse.

Får hjelp av ekstra koronapenger

Forrige gang de forhandlet om budsjett, ble det brudd. Nå kom partene til enighet før fristen de hadde pålagt seg selv, som er torsdag 1. desember.

Budsjettet er det første Rødt har forhandlet med byrådspartiene etter at deres tidligere gruppeleder, Eivor Evenrud, gikk av, og Siavash Mobasheri tok over. Totalt brukes det 200 millioner kroner mer i budsjettutkastet fra byrådet.

På spørsmål om det var vanskelige forhandlinger sier Andreas Halse at det var vanskelig på grunn av endringene i skattleggingen av kraftinntekter.

Dette kostet Oslo 1 milliard kroner. Men forrige uke fikk Oslo beskjed om at de får 1 milliard kroner i koronakompensasjon. Det var 800 millioner kroner mer enn de hadde budsjettert med.

– Det kom i siste sving og gjorde det lettere, sier Halse.

Byrådet henter inndekning for Rødts gjennomslag i forhandlingene ved å redusere overskuddet i budsjettet. Det betyr mindre penger til investeringer.

– Vi har gått lenger ned på denne posten enn vi pleier å gjøre. Det har vi gjort fordi vi vet at vi vil få en del ekstra penger fra staten. Det gir oss et større handlingsrom, selv om vi er varsomme med å bruke de pengene før de er vedtatt på Stortinget. Men det har helt åpenbart gjort det enklere å få til dette på slutten, sier Halse.