Ruter: Store deler av Oslos busspark sliter med snø av «en viss mengde»

Mandag stoppet store deler av byens busstrafikk helt opp som følge av snøkaos. Vi har spurt Ruter hvor godt skikket byens busser er for å kjøre på snødekte veier.

Tredje uken i mars har vært snøtung i Oslo. Fredag morgen våknet hovedstaden til enda mer. Helt siden torsdag kveld har det snødd tett i store deler av Sør-Norge.

Snøen skapte en rekke utfordringer i trafikken. I Oslo-området var det flere mindre ulykker fredag formiddag.

De trafikale problemene ble ikke like ille som mandag ettermiddag, da store deler av byens busstrafikk ble stanset som følge av snøkaos.

Hva skjedde egentlig? Er ikke Oslos busser skodd for snø?

Ekstra sårbare for glatte veier

– Beslutningen om å stanse busstrafikken ble tatt av operatørene til Ruter fordi de vurderte kjøreforholdene som for dårlige. Det var en sikkerhetsmessig vurdering, skriver Sofie Bruun, kommunikasjonssjef i Ruter i en e-post.

– Hvor godt er dagens busser rigget til å takle snøvær?

– I Ruters område kjøres det med flere ulike busstyper, som igjen har ulike kjøreegenskaper. Leddbussene som har lavt gulv og driv driv Drivaksel er en aksel i et kjøretøys drivlinje som overfører fremdriftskraft fra en kraftkilde til drivhjulene. Det er disse hjulene som får kraft fra motoren og drar kjøretøyet fremover.på bakakslene er mest sårbare når det er glatte veier, skriver Bruun.

Leddbussene er de karakteristiske røde bussene med to ledd som betjener svært mange av Ruters linjer i sentrum, for eksempel 37-bussen og 20-bussen. Bussene har altså bakhjulsdrift, og det var disse bussene som fikk de største problemene mandag.

I dag kjøres de fleste linjene med to sifre i linjenummeret med leddbuss: Omtrent 275 busser totalt.

– Snø i seg selv er ikke et problem

– Leddbussene har imidlertid kvaliteter som er viktige i en by, som universell utforming og stor kapasitet. Det gjør at de kan frakte mange mennesker. Det er derfor uhyre viktig at det vedlikeholdes godt med brøyting og strøing på veiene der bussene skal kjøre, fortsetter Bruun.

– Betyr det at alle leddbusser sliter med fremkommeligheten på snødekte veier?

– Det er ikke bare snømengde, men også veiens beskaffenhet generelt som påvirker dette. Snø i seg selv er ikke et problem opp til en viss mengde, men snø i svingete bakker, gjerne med et stopp midt i bakken, er et problem for de aller fleste bussene, svarer Bruun.

Hun understreker at de aller fleste linjene som kjøres med leddbuss, ikke har problemer med fremkommelighet. Men enkelte linjer på noen strekninger vil få problemer når veien ikke blir vedlikeholdt godt nok.

Alle sjåfører skal kunne legge om til piggdekk

Hva med kjetting? Og piggdekk? Kunne ikke det løst de verste problemene?

Det er ingen hemmelighet at piggdekk fører til en god del forurensning og slitasje på veiene. Piggdekk er derfor gebyrbelagt i Oslo. Men det er ikke ulovlig.

Bruun svarer ikke direkte på hvorfor leddbussene ikke kjører med piggdekk. Men hun forteller at de i sine kontrakter åpner for at operatørene kan søke om å kjøre med piggdekk på traseer der de mener det er gode grunner for å kjøre med slike dekk.

– Ruter har innvilget alle slike søknader, skriver Bruun.

I dag kjøres det med piggdekk i Dikemark-området i Asker, og på enkelte linjer på Øvre Romerike. Når det gjelder kjetting, er det et krav i kontraktene at sjåførene skal kunne legge på det. Sjåførene får også opplæring i kjøring på vinterføre.

– Mandag sto trafikken, og trafikkforholdene var slik at brøytemannskapene slet med å komme frem for å få brøytet. Bergingsbilene slet med å komme frem for å taue bort havarerte kjøretøy. I en slik situasjon er det som oftest liten hjelp i å legge om til kjetting, skriver Bruun.

– Kjetting er heller ikke egnet som løsning for å kjøre en hel linje, avslutter hun.