Oslo-elever skal lære å takle stress på skolen

Elevene i videregående skole skal bli bedre til å mestre utfordringene i hverdagen. Nye tilbud og verktøy er på trappene.

De videregående skolene i Oslo og omegn jobber på forskjellige måter for å gi elevene en god skolehverdag. Noen få har kurs i stressmestring og mindfulness, andre satser på studieteknikk. Mange skoler har et stort aktivitets- og fritidstilbud for å skape sosiale relasjoner. Forskning viser at vennskap er den viktigste motivasjon for å trives i et skolemiljø.

Oslo kommune vil ha psykolog inn på alle ungdomsskoler

Helsesøstrene er populære. De har åpen dør, og elevene snakker med dem om det meste. Nå har Byrådet bedt helseetaten om å lage et opplegg for lavterskeltilbud med psykolog knyttet til alle ungdomsskoler i Oslo innen 1. juni.

I løpet av 2017 skal alle videregående skoler i Oslo få et lavterskel tverrfaglig tilbud med psykolog og spesialisthelsetjeneste.

– Psykologtilbud koblet med skolehelsetjenesten skal være en åpen dør for elevene. Vi har jobbet med tilbudet i videregående i fem år og mangler kun noen skoler i sentrum, sier Ellen Kobro, seksjonsleder for psykisk helse og avhengighet.

Lærer å sette av tid til seg selv og slappe av

Ved Nadderud videregående skole i Bærum har helsesøster Kari Bondø og sykepleier Rita Danese hatt suksess med stressmestringskurs for elevene i flere år. Belysningen er dempet. Elever og kursledere sitter med lukkede øyne.

-Ansiktet ditt er helt avslappet, sier den monotone stemme fra lydfilen. Avspenningsøvelsen varer lenge. Det er like før vi sovner. Malin Larsgård kunne litt om dette, da hun meldte seg på kurset:

-Det viktigste er å puste riktig og slappe av. Det bruker vi for eksempel før eksamen. Vi blir bevisste på at vi kan endre mye i egen hverdag, sier Malin.

Så snakker kurslederne og elevene om å sette seg oppnåelige mål- og velge hva man skal bruke energien sin på. Å dempe stressfølelsen kan dreie seg om nettopp det. Eller noe helt annet. Mange stortrives på skolen, men er stresset likevel. Andre føler seg veldig alene uten at det synes utenpå.

Går greit å ha mye å gjøre om man prioriterer

I det store, åpne rommet, kalt Hjertet, ved Ullern videregående sitter rådgiverne, miljøarbeiderne og helsesøster sammen. Avdelingsleder Ingrid Vaage for R-team kaller Hjertet en konsepttanke:

– Fra Hjertet styrer vi voksne både revygruppe, russestyret, fadderopplegg og idrettsstyret. Vi ser at det er lettere å få alle med, når voksne er til stede. Når vi er mye sammen med elevene, er det lettere å oppdage ting og tang i miljøet. Hvert år har vi en dag med psykisk helse, som vi tilpasser Ullernelevene, enten temaet er deling av bilder på sosiale medier, rus, seksualitet eller noe annet, sier hun.

Mange unge føler at de må være spesielle

Å ha en åpen dør inn til en voksen å samtale med, er gull verdt.

Helsesøster Lone Kjær ved Elvebakken videregående skole ser at skolehelsetjenesten bidrar til at elever fullfører skoleløpet, også når elevene har det vanskelig:

– Mange unge trenger en bekreftelse på at de har friske reaksjoner på konflikter med venner, prestasjonspress, foreldres skilsmisse, sykdom i familien og dødsfall, sier lokalgruppelederen for helsesøstrene i Oslo.

– Stress kan gi søvnproblemer eller en følelse av tomhet og tristhet. Mange ungdommer føler at de må være best. Jeg tror mange blir stresset, fordi de føler at de må være spesielle. Jentene opplever et stort press om å være pene, slanke, flinke, smilende og opplagt. Vi må hjelpe ungdom til å bli bedre til å prioritere. Jeg spør dem: Må du jobbe to ganger i uken? Kan du trappe ned treningen? sier helsesøsteren.

Ønsker belastningsmestring som fag i skolen

Til høsten ønsker norske og internasjonale forskere å rykke inn på videregående skoler i Follo- distriktet. Planen er å lære elevene om psykisk helse og legge faget inn i skoleplanen, sier forsker Gry Anette Sælid ved Folkehelseinstituttet. Hennes doktorgradsavhandling fra i fjor viser blant annet at arbeidstagere kan styrke sin psykiske helse ved å delta i kurs i belastningsmestring. Nå ønsker hun og hennes veileder, professor emeritus i psykologi Arne Holte, belastningsmestring som fag i skolen- på lik linje med fysisk trening.

– Rektorene i Follo er interessert i å delta. Psykisk helse spiller en stor rolle for motivasjon og skoleprestasjon. Dette blir et allmennfaglig kurs. Enkelte lærere vil bli plukket ut og kurset for å undervise i belastningsmestring. De skal undervise i utfordringer i hverdagen, som alle kan ha, sier Sælid. Mestringskursene skal gå en gang i uken over ti ganger og tilpasses skolen. Bak forskningsprosjektet står blant andre Sælid og Holte, Leif Edvard Aarø, Nicolai Czajkowski og Margaret Barry fra Irland. Studien er støttet av Ekstrastiftelsen. Neste trinn er å følge ungdommene inn i voksenlivet i en longitudinell studie.

Mindfulness har effekt på psykisk helse

– Hva skal elevene lære?

-Det er mindfulness i dette programmet. Vi vet at det har effekt på psykisk helse. Det er positiv psykologi og kognitiv adferdsterapi. Det vil si fokus på mestring, og at man ikke grubler så mye, men lærer å ha et mer realistisk perspektiv. Grublerier er at negative tanker blir sanne. Du synes selv du ikke strekker til. Og så er det egentlig bare tanken som gjør at du føler deg slik. For det stemmer egentlig ikke, sier Gry Anette Sælid.