Oslo

Tranebærdans over myrene i Østmarka

Fire damer står med baken i været der ute på myra og pirker med hender og gåstaver under hver sin halvfrosne gresstue - i Østmarka midt i januar. Hva i granskauen er det de driver med?

Plukking av tranebær på Sørlimyra i Østmarka. Fra venstre Lilli Anita Kristiansen Pihl (86), Gretel Irene Kristiansen (83 1/2), Katja Johanne Pihl (31) og Sara Linea Pihl Thiam (35).
  • Harald Bratland Carlsen

– Oj, her var det et stort et, roper en av de to eldste.

– Kanskje det er brennevin i det, svarer en av de to yngste.

Jeg tar noen skritt nærmere og spør en av de eldste:

– Hva ser dere etter? Er det tranebær?

– Ja! Så fint å møte noen som vet hvor man finner dem, svarer damen.

Surt er det, og lavt på lyngen henger tranebæret.

To yngre og to eldre

Nå står hun oppreist og støtter seg til gåstavene mens hun tygger og svelger.

De tre andre tusler fra tue til tue – ja, de regelrett gomler seg over myra mens praten går i alle retninger. Så reiser alle seg opp og hilser. Jeg forstår raskt at jeg – helt tilfeldig – nærmest har snublet over noe sjeldent i dobbelt forstand.

– Vi er søstrene Pihl de yngre og søstrene Pihl de eldre, smiler en av de to yngste, Sara Linea Pihl Thiam (35). Hun presenterer meg for lillesøster Katja Johanne Pihl (31), farmor Lilli Anita Kristiansen Pihl (86), og farmors søster Gretel Irene Kristiansen (83 1/2).

På en facebook-gruppe for Østmarka har jeg faktisk sett mange morsomme bilder og turreferat som Sara har publisert, og jeg har en ening om at søstrene Pihl de yngre nok ikke er som alle andre søstre. Men at søstrene Pihl de eldre faktisk også finnes, er nytt for meg.

Kristiansen-navnet har de to eldste fra tiden de var gift med et brødrepar. Ektemennene er begge døde, og farmor har siden plusset på pikenavnet igjen.

De yngre lærer av de eldre under plukking av tranebær på Sørlimyra i Østmarka. Fra venstre Lilli Anita Kristiansen Pihl (86), Katja Johanne Pihl (31), Gretel Irene Kristiansen (83 1/2) og Sara Linea Pihl Thiam (35).

Småfugler og grøt

– Så flott å møte dere, sier jeg. – Ja, tranebærene tåler vel den frosten de til nå har fått?

– Jada. Og når bærene fryser, kan de begynne å gjære, sier Lilli Anita, eller Anita, som hun helst kaller seg.

– Og så spiser småfuglene dem, skyter Gretel inn.

– Ja, og så blir de litt susete, sier Ainta og putter et bær inn i smilet sitt.

– Vi er jo opprinelig finner, og det er ikke så mange nordmenn som vet om dette med tranebær. Ja, hvor de kommer fra og slikt, sier Gretel.

– Men vi vokste jo opp med dette. Mor og far tok oss med ut, legger Gretel til.

– Brukte dere bærene til brennevin da? spør Katja.

– Nei, til grøt, svarer farmor Anita.

– Ja, slik som i sviskegrøt. Tranebærene holdt seg så fint i kjøkkenskapet, i en åpen bolle. Syren konserverer, vet du, sier Gretel.

– Hadde vi lufteluke i skapet, tro? sier Anita og kikker opp på himmelen.

En liten håndfull tranebær.

Lykke og quiz

Så kvitrer de litt i munnen på hverandre før de bøyer seg ned for å plukke flere bær.

– Det er et lykkested, det her, sier Anita krumbøyd.

Alle hjelper til med å fylle Saras høyrehånd slik at de som vil kan ta et slags gruppebilde av flere tranebær. Og så fordeles bærene på fem munner, min inkludert.

Farmor Anita har – rett som det er – vært til skogs med Sara og Katja helt siden de var små.

– Og hver gang er det litt sånn skogsquiz. Alltid noe å lære, sier Sara.

Katja forteller om en oppgave hun en gang gjorde på skolen, med tørkede planter, kontaktpapir, mye innsats, og med farmor som medhjelper. Det hele ble visst svært så vakkert.

– Naturfaglæreren begynte nesten å gråte, humrer Katja.

Bær nok til alle. Fra venstre Lilli Anita Kristiansen Pihl (86), Katja Johanne Pihl (31), Gretel Irene Kristiansen (83 1/2) og Sara Linea Pihl Thiam (35).

Vinter og vårtegn

– Er det alltid slik at dere har har en agenda når dere er ute på tur sammen? spør jeg.

– Å, ja. Vi kikker etter den første blåveisen, den første hvitveisen, den første kantarellen. Og er vi uenige om noe vi finner, så slår vi det opp når vi kommer hjem, sier de to eldste – nesten i kor.

At snøen lar vente på seg i januar, har de tydeligvis lite imot. Barfrosten denne vinteren gir dem mulighet til turer på helt nye steder, den ene nye opplevelsen etter den andre.

– Det har vært nydelig i vinter. Og i går hørte jeg kjøttmeisen. Det er et tidlig vårtegn, sier Anita.

Tranebæret er i slekt med tyttebær og blåbær.

Natur og medisin

De fire damene fisker frem flere bær til fra gresstuene. Alt går i munnen nå.

– Dette er medisin, sier Anita.

– Ja, og man blir jo et helt annet menneske når man går slik ute i naturen, sier Gretel.

– Og så glemmer man at man har vondt her og der, ler Anita.

I mer enn 60 år har Østmarka vært søstrenes «medisinskap».

– Vi blir aldri lei, sier de to eldste.

– Dessuten treffer vi så mange hyggelige mennesker her i Marka. Men vi snakker ikke alltid like lenge med dem som nå, presiserer Anita.

Og det var vel egentilig signalet. De fire damene – to yngre og to eldre – vandrer videre over myra mens de letter på hengende gresstuer.

– Åh, der var det et stort et, sier Anita.

– Og der. Nei, det var råttent, sier Sara.

– Kanskje det er brennevin i det, kvitrer Katja.

Gretel sier ingenting. Hun gomler.

Så går de videre, Sara Linea Pihl Thiam (t.v.), Gretel Irene Kristiansen, Katja Johanne Pihl og Lilli Anita Kristiansen Pihl.

Les også

  1. Bjørn i siktet er ikke hverdagskost. Men på søndagstur ved Sørlimyra i Østmarka går alt an.

  2. Se hvordan Østmarka-ulvene jager mus

  3. Julecookies med tranebær

Les mer om

  1. Friluftsliv
  2. Eldre
  3. Marka
  4. Snø
  5. Medisin
  6. Vær
  7. Tur