Oslo

Kommunerevisjonen med kritikk av Oslos koronahåndtering

Oslo kommune brukte ikke sitt eget krisehåndteringsverktøy i første fase av pandemien. Viktige beskjeder ble i stedet sendt på e-post. Det betyr at viktig informasjon kan ha blitt forsinket eller ikke fanget opp.

Byrådsleder Raymond Johansen og Oslo kommune får kritikk av Kommunerevisjonen fordi kommunen ikke brukte sitt eget kriseverktøy i første fase av pandemien. Foto: Terje Pedersen / NTB

  • Robert Gjerde
    Journalist

Kommunerevisjonen har gransket Oslo kommunes koronahåndtering så langt.

Den konkluderer med at ulike verktøy og metoder som var utviklet for å takle pågående kriser ned mange involverte aktører, i all hovedsak ikke ble tatt i bruk.

Oslo kommune har tre ulike kriseverktøy:

  • TRiO er et kartbasert, digitalt verktøy som ble benyttes for registrering og rapportering av etterlevelse av smitteverntiltak under covid-19-hendelsen.
  • CIM et nettbasert systemverktøy for krisehåndtering som benyttes av statsforvaltningen, kommuner og fylkeskommuner.
  • Beredskapsportalen er en er en felles nettbasert portal der Beredskapsetaten deler informasjon.

Verktøyene skal sikre effektiv, sikker og trygg deling av informasjon under tidspress og mens en krise er under utvikling.

De er designet for å sikre at kritisk informasjon skal flyte sømløst på tvers av etater og mellom relevante aktører.

Revisjonen slår fast at TRiO ble brukt som forutsatt av staben til Sentral kriseledelse – for å gi oppdatert og sammenstilt informasjon om etterlevelsen av smitteverntiltak.

Likevel konkluderer revisjonen med at en god del av informasjonsdelingen også i kriseledelsen skjedde på «gamlemåten», via ordinær e-post.

«Utstrakt bruk av e-post for å dele informasjon om pågående hendelser kan gjøre informasjonsflyten personavhengig og føre til at virksomhetene ikke fanger opp informasjon som er viktig for dem», heter det i rapporten.

Risikoen for misforståelser og svak koordinering øker når kriseverktøyene ikke tas i bruk, ifølge rapporten.

Her er hovedfunnene i rapporten:

  • Byrådsavdelingen og de ulike virksomhetene tok ikke i bruk sentrale funksjoner i CIM som kunne bidratt til «en felles situasjonsforståelse».
  • Dette gjorde etablering av en helhetlig, felles situasjonsforståelse vanskelig».
  • Oslos primære støtteverktøy for krisehåndtering – CIM – dekker i liten grad kommunens behov slik det brukt under håndteringen av covid-19.
  • De ulike brukerne var i varierende grad forberedt/opplært til å benytte verktøyet i krisesituasjon.
  • Stiller spørsmål ved om opplæring og øving har vært tilstrekkelig og om organiseringen av verktøyet har vært hensiktsmessig.
  • Alle de undersøkte virksomhetene og byrådsavdelingen brukte for det meste andre systemer enn CIM i håndteringen av covid-19.
  • En god del av informasjonsdelingen skjedde via ordinær e-post med risiko for at viktig informasjon ikke fanges opp.
  • TRiO og Beredskapsportal ble tilpasset eller utviklet på etter at krisen var et faktum.
  • I en mer akutt krise (enn denne pandemien) er det risiko for at det ikke ville vært tid eller mulig å få på plass nye verktøy.
  • Beredskapsportalen kunne bidratt til helhetlig og koordinert informasjon, men ble i liten grad brukt av kriseledelsene.
  • Beredskapsetaten hadde pr. oktober 2020 ikke gjennomført ROS-analyser av informasjonssikkerheten i TRiO og CIM.
  • Det manglet også en skriftlig kartlegging av informasjonsverdier i disse to systemene.
  • For TRiO var det heller ikke gjennomført en verdivurdering av informasjonen.

Oslo uenig i deler av kritikken

Beredskapssjef Ann Kristin Brunborg i Oslo kommune imøtegår deler av kritikken fra kommunerevisjonen.

Hun reagerer bl.a. på at det i rapporten står at kommunen ikke tok i bruk sentrale funksjoner i CIM, og at det førte til at det ble vanskelig å etablere helhetlig, felles situasjonsforståelse».

«Denne påstanden er vi ikke enig i. Revisjonen sier selv at de overordnede situasjonsrapportene var sentrale i å bidra til en situasjonsforståelse i kommunen.

Hun mener CIM ikke er et samordningsverktøy for «felles situasjonsforståelse på tvers av sektorer og virksomheter i en kompleks organisasjon».

«Der må vi ty til andre verktøy. CIM brukes til varsling, loggføring og rapportering,» skriver hun i en e-post.

Hun er «enig i at CIM ikke dekker kommunens behov».

Ikke tilpasset Oslo

«Systemet er tilpasset små og mellomstore kommuner, og det har skjedd lite utvikling i verktøyet som gagner oss siden vi tok det i bruk. Oslo kommune har en kompleks krisehåndtering på flere nivåer», skriver hun.

«De sentrale funksjonene i CIM som revisjonen påstår kan brukes til å få felles situasjonsforståelse i hele kommunen, finnes ikke for vårt bruk. Med unntak av situasjonsrapportene, som revisjonen selv sier bidro i stor grad til et felles situasjonsbilde», skriver hun.

Hun skriver også at RSO-analyser for informasjonssikkerhet ble gjennomført i 2020 i samarbeid med DSB, og derfor er «utkvittert som anbefalt tiltak».

Hun skriver at rapporten ellers vil bli brukt «inn i vårt videre arbeid med å finne løsninger som er mer tilpasset våre behov».

Les også

  1. Regjeringen innfører ny vaksinestrategi

  2. Hvordan blir arbeidshverdagen etter koronaen? Syv endringer du kan forvente.

  3. Koronakommisjonen er ferdig med arbeidet

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Oslo kommune
  4. Oslo-front
  5. Oslo-nyheter
  6. Oslo-korona
  7. Byrådet (Oslo)