Oslo

Oslo før: Et Galleri til besvær

Galleri Oslos fremtid ligger fortsatt helt i tåken, selv om de aller fleste nå mener at det bør rives

Etter flere års enighet om at Galleri Oslo bør rives, ble nylig de første forslagene lagt frem om hvordan det kan bli der. Men hvorfor ble Galleri Oslo i det hele tatt bygget?

  • Leif Gjerland
    Historieformidler

1. oktober 1960 ble det åpnet for fritt bilsalg i Norge. Resultatet ble overfylte veier og bilkøer inn og ut av byen. For å finne en løsning, dro en delegasjon fra Oslo byplankontor til USA i 1963 for å lære hvordan man kunne få bilkjøring tvers igjennom byer.

De kom tilbake med et forslag om en storslått motorvei tvers gjennom byen, opptil 12 felt bred. Og etter at Bymotorveiplanen ble vedtatt i bystyret i 1967, gikk man i gang med å bygge om byen der man kom til.

På Grønland la rundkjøringen Bispelokket og Nylandsveien seg oppå det gamle veisystemet. Det gamle byområdet ble revet og gjort klart for storutbygging. I tillegg kom T-banen på plass.

Men bortsett fra et utrolig høyt Postgirobygg, skjedde det lite. Grønlands torg ble liggende goldt og ferdig revet, og det var uklart hva som skulle skje.

  • Les også: Nesten alle vil rive Galleri Oslo. Ingen vet om det lar seg gjøre.
Etter at 1960-tallet hadde fått laget seg den nybygde Nylandsveien, ble Grønland torg lenge liggende på vent i all jomfruelighet.

Jappetidens inntog

Lenge skjedde det ingenting, før jappetidens 1980-tall kom med nye og storslåtte planer. Nå skulle den enorme ledige plassen på Grønland bebygges med fem store og viktige elementer: Et hotell, en konsertsal, et boligfelt, en bussterminal og en moské.

Moskeen ble det aldri noe av, og plassen ble i stedet brukt til dagens Vaterland park. Men Plaza hotell, Oslo Spektrum, boligkomplekset Grønlands torg og Bussterminalen kom på plass. De var ferdige omtrent samtidig som Oslo våknet i økonomisk bakrus etter at jappetidens siste champagneflasker var tømt.

I 1988 åpnet den 400 meter lange handlegaten «Galleri Oslo» i etasjen over bussterminalen. Den ble lansert som Europas lengste innendørs handlegate som skulle gi oss « ... en opplevelse av Roma, Tokyo og New York». Her skulle serveringssteder og butikker ikles elementer fra den store verden; i løpet av 400 meter skulle man gå fra den ene eksotiske byen til den neste.

Men den første nysgjerrigheten klarte ikke å skjule at Galleri Oslo ble liggende som en innelukket, unorsk og tungvint vei ned til bussterminalen.

Den endte i et ingenmannsland på Grønland. På tvers av den naturlige ferdselsveien uteble den tverrgående handleopplevelsen. Mens den nyetablerte naboen Oslo City ble en suksess, var det bare Kondomeriet som pirret folk nok til å bli et overskuddsforetak.

Siden da har også Oslos politikere innsett at 1960-tallets måte å tenke byen på var feil. Bymotorveien og innendørs handlegate var ikke fremtidens Oslo. Sakte og sikkert er det blitt en politisk enighet om at Galleri Oslo må bort, slik at mulige nye bygg nå reiser seg på papiret. Så får vi håpe at de kommer til å fungere bra. (I alle fall bedre.)

Et av forslagene til nybygg der Galleri Oslo ligger i dag, kommer fra arkitektfirmaet A-lab.

Les mer om

  1. Oslo før
  2. Byutvikling
  3. Oslo
  4. Oslo Spektrum