Oslo

OL-mester staket 25 km med brukket lårhals

Alf Hansen hadde planlagt å gå til Kikut. At han ikke klarte å gå fordi lårhalsen brakk, endret ingenting. Han kunne jo stå på ett ben og stake. Dessuten trodde han at han hadde slått seg i rumpa, og at det ville gå over.

Slik kom han seg tur retur Kikut, men nå kan Alf Hansen igjen bruke begge ben når han går på ski. Foto: Ingar Storfjell

  • Stein Erik Kirkebøen

To gode turvenner; Alf og Færder. Neste år er de like gamle, men begge bærer aldren godt. Foto: Ingar Storfjell

Skøyting er blitt vanskeligere etter at lårhalsen brakk, men det er ikke så farlig for Alf Hansen. Han trives godt i klassisk stil. Foto: Ingar Storfjell

— Hvordan jeg vurderer den prestasjonen i forhold til det jeg har gjort før? Dette var ingen prestasjon, det var en dumhet. Den bekrefter vel ryktet om at jeg ikke er spesielt smart, sier Alf Hansen (67), og ler.

Men vi skal begynne med begynnelsen, forrige vinter. Den var ikke god for lillebror Hansen. Han var mye ut og inn av sykehuset.

— Som mange andre tidligere toppidrettsutøvere - undersøkelser viser at det gjelder for 18 prosent av oss men bare for tre prosent av normalbefolkningen - så sliter jeg med hjerteflimmer og veldig tynt blod. I tillegg fikk jeg vann i lungeposene, og måtte inn for å lense dem for vann, sier Hansen.

Han har syv medaljer, fem av dem gull, fra OL og VM i roing. Han er en meget habil turløper på ski, med klasseseier i Birken og 30. plass på femmila i Kollen.

- Blant alle de som ikke kan gå på ski er jeg en av de aller beste, sier Hansen som ifølge forfatteren Thor Gotaas kanskje er den nordmannen som har trent mest.

Tid til skitur

Men sist vinter var altså ikke bra, og 5. mars skulle han på Ullevål sykehus for å ta enda en blodprøve.

— Da jeg hadde gjort det, sa legen at det ville ta et par timer før resultatet var klart.

Det var akkurat nok til at han kunne gå til Kikut og tilbake. Legen ba ham være forsiktig. Hansen lo, han har gått på ski i mer enn 60 år, og det har alltid gått bra.

Det gjorde det ikke denne dagen.

— Det var hardt og isete og gikk veldig friskt i bakkene nedover fra Frognerseteren. Det var skummelt, men jeg måtte jo bare være med og håpe det gikk bra.

Det gjorde det ikke.

  • Klar for en skitur? Her er våre tips til
Les også

skiturer for enhver smak

både for barskinger og barnefamilier._**

Vondt i rompa

— Jeg vet ikke hva som skjedde, husker bare at jeg svevet og landene med et brak på hoften. Det var vondt, jeg klarte ikke å stå på høyre benet og jeg slet med å komme meg opp. Men jeg regnet med at jeg hadde slått hekken gul og blå, og at det ville gå over.

Brødrene Frank (til v.) og Alf Hansen toppet en lang og god karriere med Norges eneste OL-gull i Montreal i 1976. De ble et begrep og en institusjon i norsk idrett. Foto: Scanpix

Om han ikke kunne gå, kunne han stå på venstrebenet og stake. Han hadde jo bestemt seg for å gå inn til Kikut. Rumpa ville sikkert bli bedre. Han staket, og ingenting ble bedre.

Først da han kom tilbake til parkeringsplassen på Frognerseteren begynte han å ane hvor ille det var.

— Jeg brukte sikkert fem minutter på å få av meg skiene, og måtte henge på stavene for å klare de 30 meterne bort til bilen. Da skjønte jeg at jeg hadde slått meg skikkelig.

Når oslofolk anno 1890-årene skulle på skitur i Marka, skjedde det med en viss stil.

Les også

Se de historiske bildene!

Rett på sykehuset – og hjem

Og så bar det til Ullevål. Så lenge han passet på å bremse med venstrefoten, gikk det brukbart. Vel fremme fikk Hansen beskjed om at blodet var så tynt at han burde holde sengen.

— De målte blodtykkelsen til å være 5,5 INR. Det er et uttrykk for hvor lang tid blodet bruker på å koagulere. Normalverdien er mellom 0,8 og 1,2 og du skal visst legge deg hvis du har over 4.

Legen kommenterte at han hadde slått seg, mer ble ikke sagt om den saken.

Hansen kjørte hjem, fortsatt bremset han med venstrebenet. Hjulpet av svigermors krykker kom han seg opp trappen, inn i dusjen og videre i sengen. Hoften var like vond, og alvoret begynte å gå opp for Hansen. Han ringte storebror, og ba om transport til legevakten.

— Ikke brudd

— Der sa jeg at jeg trodde jeg hadde brukket noe, men hun som satt i mottaket syntes jeg virket for pigg, og beroliget meg.

Det var det ingen grunn til.

- Nei, etter hvert kom jeg inn og fikk tatt røntgenbilder. De viste at lårhalsen var brukket tvert av. Det bar rett til Ullevål igjen.

Men blodet var så tynt at Hansen måtte ligge i tre dager og tykne før kirurgen våget å skjære i ham.

Så Vasaloppet

— Det var samme dagen som Vasaloppet gikk, 8. mars. Jeg så starten på rommet, og våknet akkurat tidsnok til å se de tre siste kilometerne. Perfekt.

Det syntes ikke kirurgene som slet med å skru sammen benpipene som Hansen hadde gått og gnikket på i over to mil. Men han var likevel heldig, fødselsattesten skulle tilsi protese, men siden han var så sprek, slapp han med skruer.

— Det tar lengre tid, men sjansen er visst stor for at jeg skal kunne løpe igjen.

Et halvt år på stakemaskin

Etter en lang uke i sykesengen, kom han omsider i trening. Han kunne sette seg på stakemaskinen og begynne å trene. Der satt han hele sommeren.

— Ja, jeg kunne ikke gå på rulleski før i september. Løping er det ikke noe greie på foreløpig. Men jeg kan gå på ski. Selv om jeg synes det har tatt lang tid, har det visst gått fort. Jeg tror det lønner seg å være godt trent.

Rolf Thorsen, som satt i båt med Alf i mange år, er ikke så veldig overrasket:

- Det høres voldsomt ut, men jeg har selv erfart at det skal mye til før han ombestemmer seg når han har bestemt seg for å trene. Han er ikke typen som legger seg ned bare fordi han er litt syk eller har vondt. Det er imponerende, men kanskje ikke alltid så smart.

Men broder Frank lurer fortsatt på hvorfor han ikke snudde og kreket seg de 500 meterne tilbake til bilen da han falt og slo seg i stedet for å stå på ett ben og stake to, tre mil.

— Jeg hadde jo bestemt meg for å gå til Kikut. Det er sånn vi er laget, sier Alf.

Vi er ikke laget sånn, svarer Frank og rister på hodet.

  1. Les også

    Rødt hår - mindre smerte

  2. Les også

    Han løper med en golfball i hodet

  3. Les også

    Nordmenn tåler stadig mindre smerte

Relevante artikler

  1. NORGE
    Publisert:

    Når han skal oppsummere 40 år som kirurg, er det én pasient som overgår alt

  2. OSLO
    Publisert:

    MDG skal etablere minst seks blomsterenger i Oslo

  3. OSLO
    Publisert:

    Spesialenheten har avhørt 14 vitner etter politiskytingen på Grønland

  4. OSLO
    Publisert:

    Her er planene: Slik vil kjøperen bygge ut Hausmannskvartalet

  5. OSLO
    Publisert:

    MDG stemte ned sin egen byråds politikk - avviser salg av Hausmannskvartalet

  6. OSLO
    Publisert:

    Helsesøster: - Før holdt man et speil i dusjen for å se på jentene. Nå har du det på film.