Taxisjåfør i 50 år: Slik er kjendisene – og vi andre
Bøllete berømtheter. Brak-fulle folk. Ran med pistol. Sperringene. Forbudene: Hvordan holder Lars Kloster ut bak rattet – etter 50 ferieløse år?
- I intervju-serien «Mitt Oslo» får du gode bytips fra kjente, og mer ukjente, mennesker som har et nært forhold til hovedstaden (se flere artikler nederst).
Bilen var forhåndsbestilt, for å kjøre fra Akersgaten til Ekeberg. Utenfor sto sjåføren, speidende. Da intervjueren kom, bykset 72-åringen bort til bakdøren.
– Stig på! Mitt motto har alltid vært: Service og vennlighet. I en taxi skal man ha det komfortabelt. Og man skal føle seg fri. Drosjesjåfører har taushetsplikt, det er det ikke alle som vet. Drosjen er et fristed. Min jobb er å skape ro og kjøre behagelig, slik at passasjerene kan nyte turen.
– Med lamslått tanke på Oslo-trafikken alene: Hvordan har veteranen beholdt energi og humør, helt siden 1971?
– Man må være veldig glad i folk. Og i fleksibilitet. Hver dag gleder jeg meg like mye til å gå på jobb. Alder er bare et tall, så lenge man har helsen. Og motivasjonen. Siden barndommen har jeg trent hver dag. Hjemme har jeg vekter og ergometersykkel. Det er bare å tråkke i vei! Drosje har jeg kjørt nesten sammenhengende. Ferie, i mer enn noen dager, liker jeg ikke. Jobben er en livsstil. Nattarbeid også.
– Hva? Nattarbeid?
– Jeg kjører bare om natten. Da er det lettere å ta seg frem, og taksten er litt høyere. Etter frislippet i fjor er det blitt ville tilstander i denne bransjen. I Oslo Taxi går det greit, fordi vi satser på kvalitet. Nye enveiskjøringer og andre endringer kan man heller ikke hisse seg opp over. Til alle som kjører bil her i byen, har jeg ett råd: Vær tålmodig, ellers blir du fort gammel. Også jeg kan bli sint, men aldri i trafikken. Og aldri er jeg redd. Nattetid blir det flere gjengslagsmål, men nesten alltid slåss de seg imellom.
– Passasjerene, da? Mye sinne og surr?
– Flere og flere drikker seg fulle, ikke bare i helgene. Og det blir mer og mer blandingsrus. Uansett skal man respektere alle mennesker, enten de er edru eller ruset. Det er bare å være tålmodig og jatte med. Med den holdningen løser alt seg. Kun én gang er jeg blitt sint. Da ble jeg ranet, og sinnet kom på instinkt. En desperado satte en pistol i nakken på meg. I 15 minutter holdt jeg ham i sjakk. Så kom politiet.
– Sett fra forsetet, sånn ellers: Hvordan tar vi oss ut, vi som sitter bak her? Og hvem har gjort mest inntrykk?
– Det kan være hvem som helst. Selvfølgelig har jeg kjørt mange kjendiser, folk som vi alle ser i mediene og synes er morsomme, blide og positive – nei. I baksetet er en del av dem helt andre mennesker. Bøllete. Nedlatende. Nå tenker jeg særlig på kjente ansikter fra TV. Ingen navn nevnt. Generelt liker godt voksne å prate, Oslo-folk prater mye mindre enn andre. Ungdom prater ikke lenger. De mumler adressen og forsvinner inn i en skjerm.
– Jubilantens beste humørtips?
– Respektér andre mennesker, uansett hudfarge eller hva. Hvordan folk oppfører seg, er det viktige. Blir de vanskelige, så vær enig i alt. Bare jatt med.
TRAFIKK-JUBILANTENS BY-TIPS
Panorama
Ekeberg
Kongsveien
Når jeg får utenbys besøk, kjører jeg gjerne gjestene opp til Ekebergrestauranten. Der er det lett å parkere, og utsikten er like flott som velkjent. Det man ikke tenker på, er at du ser Oslos nyeste og eldste del samtidig: Rett bak Sørenga ligger Middelalderparken.
Holdeplass
Karl Johans gate
Gjennom årene er taxi-holdeplassen ved Studenterlunden blitt flyttet mange ganger. Nå ligger den på nordsiden av Nationaltheatret, ved musikkpaviljongen. Dette er en pen, levende del av Oslo. Her kan alle ha glede av å sitte og se på folkelivet.
Byutvikling
Hasle og Løren
Da jeg flyttet til Oslo i 1967, var deler av sentrum ren slum. I dag er ikke byen til å kjenne igjen. De nyeste bydelene, slik som Løren (bildet), ser bedre ut enn sitt rykte, synes jeg. Jeg anbefaler å ta en tur dit, for å se hvor fort alt forandrer seg.
Strøk
Torggata
Her kjenner jeg meg ikke igjen lenger. Alle utestedene, restaurantene og den eksotiske maten: Torggata føles som å komme til et annet land. Hele tiden er det mye nytt å oppdage.
Favoritt
Adamstuen
Mellom Bislett og Ullevål
I dette fine området, med flere parker, har jeg bodd siden 1976. Jeg trives virkelig godt. Adamstuen ligger sentralt, samtidig som der er stille og fredelig. En søndagstur hit, særlig for alle som ikke kjenner strøket, byr på mange hyggelige opplevelser.
Utsikt
«Blåsen»
Stensparken
Også denne flotte parken er et godt turtips. Øverst kalles den bare for «Blåsen». Utsikten derfra er fantastisk, og vanligvis er der overraskende lite folk.
Utflukt
Tryvann
ved Øvresetertjern
Gjennom årene har jeg kjørt mange drosjeturer til det som da var Oslos beste utsikt. I dag er Tryvannstårnet stengt. En fin tur, til fots, er å ta T-banen til Frognerseteren og gå oppover, forbi Øvresetertjern. Underveis er det flere utsiktssteder.
Idyll
Damplassen
Ullevål hageby
I mitt stillesittende yrke er jeg ekstra opptatt av steder å oppsøke uten bil. Den vakre Damplassen er en sjelden idyll, i et sjeldent nydelig område. Det ligger flere slags butikker der og et bakeri som holder åpent hele uken.
Klassiker
Engebret Café
Bankplassen
Hele Kvadraturen er et litt oversett område i sentrum, selv om det med årene er blitt riktig fint. Der er flere små parker og ikke minst: Oslos eldste kunstnerrestaurant, med sitt stilfulle interiør.
