Oslo

Kan bli blåmandag for tidligere knutepunktfestivaler

Jan Ole Otnæs leder utvalget som skal avgjøre hvilke festivaler som får støtte fra kulturrådet i 2018. Her sammen med Agnes Kroepelien og Geir Rege i Norsk kulturråd.

Etter flere år med fast plass på statsbudsjettet må knutepunktfestivalene nå kjempe om den samme pengesekken som alle andre festivaler. Det kan bli blåmandag for noen.

  • Arve Henriksen
    Arve Henriksen
    Journalist

Etter at den omstridte knutepunktordningen ble avviklet i 2015 og overført til Kulturrådet, har det vært knyttet stor spenning til den nye festivalordningen. Da søknadsfristen gikk ut i forrige uke, hadde Kulturrådet mottatt 171 søknader. Det totale omsøkte beløpet for 2018 er over 182 millioner, mens avsetningen på støtteordningen for musikkfestivaler i 2017 er på 139 millioner.

– Det er uten tvil en stor forventning der ute, ikke minst blant de festivalene som tidligere ikke har hatt knutepunktstatus. De forventer nok en utjevning av festivalstøtten, sier Geir Rege, seniorrådgiver og ansvarlig for festivalstøtteordningen i Kulturrådet.

Den tidligere knutepunktordningen gjaldt 15 festivaler. Tre av disse er flyttet over på andre støtteordninger. De tolv andre skal nå konkurrere på like vilkår med alle andre norske musikkfestivaler om en samlet pott på 138,7 millioner kroner.

Noen vil tape

– Norsk Kulturråd har hatt en festivalstøtteordning i mange år, det nye er egentlig bare at pengene fra knutepunktordningen er flyttet over til den eksisterende ordningen, sier Agnes Kroepelien, seksjonsleder for musikkseksjonen i Kulturrådet.

Det totale omsøkte beløpet for 2018 er kr 182 millioner, mens avsetningen på støtteordningen for musikkfestivaler i 2017 er kr 139 millioner.

Ingen i Kulturrådet ønsker å snakke om tapere og vinnere. Likevel er det ingen tvil om at de tidligere knutepunktfestivalene kan oppleve en aldri så liten blåmandag når tildelingen skjer i november. De tidligere knutepunktfestivalene skal nå vurderes etter faglige kriterier, ikke politisk styrt.

  • LES OGSÅ: Kristin Danielsen gikk fra Deichman til Norsk kulturråd.

– Det er ingen hemmelighet at det virket lite systematisk hvordan man kom frem til hvilke festivaler som fikk knutepunktstatus, sier Rege.

At noen blir stående helt uten støtte, er likevel lite sannsynlig, men nedgang blir det når mange hundre festivaler skal kjempe om den samme pengepotten. Det vil kunne få følge for festivalprogrammet til flere av arrangørene.

Musikkutvalget for arrangør- og festivalstøtte, som har utarbeidet de nye retningslinjene for festivalstøtte, har blant annet gjort en verdsetting av kompetanseordningen som var underlagt knutepunktfestivalene.

– Ettersom disse ikke lenger har et oppdrag om å drive med kompetanseutvikling må dette også få en økonomisk konsekvens. Dette er blitt anslått til 5 prosent av tilskuddet, som de ikke lenger vil få, sier Rege.

På motsatte side vil store festivaler som ikke nådde opp i kampen om å bli knutepunktfestival, nå stille sterkere med tanke på festivalstøtte. Samtidig dukker det statlig opp nye festivaler. Dette har gjort at kulturrådet har søkt Kulturdepartementet om å øke festivalstøtten med 15 millioner kroner på kommende års statsbudsjett.

Lite handlingsrom

– Det finnes nesten ikke handlingsrom innenfor dagens ordning. Hvis vi skal klare å forvalte de store nye festivalene som kommer til ordningen, samtidig som vi skal skape en slags omfordeling av midlene, så trenger vi økte ressurser, sier Agnes Kroepelien.

Den nye musikkfestivalordningen er gjort om til en tredelt ordning med ulike grader av langsiktighet. Viktigst er at det gis prioritet til festivaler som mottar offentlige tilskudd fra egen region. Dette har skapt mye diskusjon.

– Dette var også et krav til knutepunktfestivalene. Denne regionale medfinansieringen utgjør en betydelig støtte til kulturlivet rundt i landet. Hvis disse midlene skulle forsvinne, ville det fått store følger for mange festivaler. Derfor ble dette fulgt opp i den nye ordningen, sier Rege.

Krav om medfinansiering

I fjor mottok Kulturrådet 184 søknader til festivalstøtte, 107 av disse fikk innvilget penger fra en pott på 55 millioner kroner. I tillegg kommer arrangørstøtteordningen.

– Den nye ordningen er en fantastisk mulighet til å se hele festivalfeltet under ett. Det vil også skape interessante samtaler og vurderinger om festivalenes egenart og betydning i regionene, sier Agnes Kroepelien.

Jan Ole Otnæs leder utvalget som skal avgjøre hvilke festivaler som får støtte i 2018. Han innrømmer at det blir en krevende øvelse.

– Den nye ordningen gjør det langt mer krevende enn tidligere, først og fremst fordi det er kommet politiske signaler om at det vil komme endringer. Det er gått så langt at enkelte politikere i enkelte fylker har uttalt at det nå er på tide med en omfordeling av festivalstøtten, sier han.

Utvalget starter ikke sin behandling av søknadene før etter at neste års statsbudsjett er lagt frem.

– Vi begynner å lese søknadene i løpet av august, men vi tar ingen beslutninger før i slutten november. Ettersom mange festivaler allerede har kommet langt i planleggingen av sine festivaler på den tiden av året, vil derfor ingen bli rammet av betydelige kutt. Vi ønsker ikke å sette festivalene i en knipe, sier Otnæs.

Spente vestlendinger

Arvid Kleppe, daglig leder i Norsk Country Treff i Breim i Sogn og Fjordane, er spent før årets tildeling.

De snappet knutepunktstatusen innen countrysjangeren foran nesen på langt større konkurrenter på Vinstra og Seljord.

– Vi har søkt femårig støtte med en intensjonsavtale om fylkeskommunal støtte. Vi regner med det at dette blir vektlagt, men vi har ingen signaler om hvordan dette kan ende, sier Kleppe.

At de mister midlene som har gått til kompetansebygging, lever de fint med. Verre er at de ikke får svar fra Kulturrådet før etter at statsbudsjettet er vedtatt i januar.

– Det er vanskelig å satse himmelhøyt før vi vet hva vi får. Vi har likevel laget et budsjett basert på at vi får støtte, men vi har gjort oss noen tanker om hva vi må gjøre hvis vi ikke får støtte. Men helt null kan det umulig bli, sier han.

Må kuttes fra toppen

I fjor fikk Molde jazzfestival 7,1 millioner kroner i kraft av å være knutepunktfestival. Kongsberg Jazzfestial, som ikke har vært en del av knutepunktordningen, fikk 1,6 millioner kroner fra festivalstøtteordningen i Norsk kulturråd. For 2018 har Kongsberg søkt om femårig støtte på fire millioner kroner.

– Jeg forventer helt klart at det blir en justering. Det er på høy tid at det skjer en endring i festivalstøtten, det har vært en urimelig avstand mellom relativt like festivaler med tanke på offentlig finansiering, sier festivalsjef Kai Gustavsen. Han er klar på hvordan den nye festivalstøtten bør omfordeles.

– Den største justeringen må komme på toppen, jeg tror at norsk kultur er tjent med å styrke midtsjiktet i Festival-Norge. Rundt 20–25 festivaler må inn på en femårig støtteordning, og så trenger vi et sterke kraftsentrum av de nest største festivalene, sier han.

Samtidig må de minste festivalene få mulighetene til å jobbe seg opp mot et høyere nivå.

– Og de som ikke gjør jobben sin og ikke lykkes, må kunne rykke ned, som i et slags divisjonssystem, sier Gustavsen.

Les mer om

  1. Festivalsommeren
  2. Kulturrådet
  3. Festival
  4. Kulturdepartementet