Oslo

Oslo universitetssykehus kan få månedlige bøter

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er ikke fornøyd med planen til Oslo universitetssykehus for å rette opp i problemene med det aldrende strømanlegget. Avdelingsleder for elektro i Oslo Sykehusservice, Rolf Pedersen, og teknisk sjef Thomas Magnusson, viste Aftenposten et rom der det ble satt inn en UPS i mai. Den skal sørge for at bygget får strøm ved et strømbrudd frem til generatorene tar over.

Sykehuset gjør ikke nok for å rette opp i manglene ved det elektriske anlegget, mener Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Fra 1. september må de betale månedlige bøter.

  • Olav Eggesvik
    Olav Eggesvik
    Journalist

I fjor ble det kjent at Oslo universitetssykehus (OUS) har et gedigent vedlikeholdsetterslep på det elektriske anlegget. Mye er overmodent for utskiftning, og det er i tillegg flere mangler ved beredskapen i tilfelle strømbrudd.

**_Har du kjennskap til dette eller lignende saker?

Ta kontakt med Aftenpostens journalist eller bruk vår krypterte varslingsportal._**

Da Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gikk gjennom sykehusets egen risikovurdering i fjor, truet de sykehuset med månedlige bøter på 500.000 kroner dersom de ikke presenterte en plan for å rette opp i manglene.

Sykehuset har oversendt flere planer med kortsiktige og langsiktige tiltak, men DSB har gjentatte ganger kommet med innvendinger.

Nå har direktoratet fått nok:

Fra 1. september vil Oslo universitetssykehus måtte betale en månedlig tvangsmulkt på 450.000 kroner, inntil de presenterer en plan som er tilfredsstillende.

Boten ble redusert med 50.000 kroner, da sykehuset har løst noen av problemene DSB har påpekt.

Fikk frist til mai

Opprinnelig fikk sykehuset en frist til midten av mars med å presentere en plan DSB kunne godta. Fristen ble senere utvidet, og direktoratet har i flere møter understreket at tiltakene måtte på plass dersom sykehuset skulle unngå bot. I slutten av juni opplyste DSB til Aftenposten at de var i ferd med å gå gjennom den siste tilbakemeldingen fra OUS.

I den foreløpige tiltaksplanen fra sykehuset som Aftenposten omtalte, var kostnaden beregnet til 400 millioner kroner og alle tiltakene ville ikke være gjennomført før i 2019. Det var ikke godt nok for DSB.

Les også

Oslo universitetssykehus må bruke 400 mill. på strømanlegg

I brevet de har sendt til OUS skriver de blant annet at sykehuset sier de har gjort nødvendige kortsiktige tiltak, men at de samtidig gir uttrykk for at det ikke endrer risikoen vesentlig. De skriver også at sykehuset i den siste versjonen av risikovurderingen fra mai i år har utelatt kritiske punkter i versjonen fra 2012, uten å svare på hva som er gjort for å rette dette. Et av punktene omhandler strømtavler på Radiumhospitalet, hvor det blant annet står at det årlig har vært branntilløp på grunn av varmgang.

— God dialog

Kommunikasjonsavdelingen ved Oslo universitetssykehus henviser Aftenposten til direktøren for interne tjenester, Geir Teigstad. Han ønsker ikke å svare på Aftenpostens spørsmål, utover denne kommentaren:

— Vi vil ta kontakt med DSB for å undersøke innholdet i dette brevet, og bakgrunnen for at de skriver det de skriver. Vi opplever at vi har en god dialog med direktoratet.

Avdelingsdirektør for el-sikkerhet i DSB, Torbjørn Hoffstad, er enig med OUS om at de har en god dialog. Han presiserer at han ikke kjenner alle detaljer i saken, og at de som har vært i dialog med OUS for tiden er på ferie.

- Spørsmålet er om vi er fornøyd med handlingsplanen vi har fått fra sykehuset, og det er vi helt klart ikke. Vi hadde nok forventet oss mer, og vi venter nå en tilbakemelding i form av en mer konkret tiltaksplan som skal løse problemene, sier Hoffstad.

— Det er ikke til å stikke under en stol at OUS har utfordringer med bygningsmassen sin. De har tre gamle sykehus og et nytt. Rommene ble bygget etter datidens normer og regelverk, og i dag blir de brukt til annen aktivitet enn det de opprinnelig ble bygget for. Men man har ikke oppgradert infrastrukturen etter hvert som teknologien har utviklet seg, sier han.

Kan fremdeles unngå bøter

- Kan man føle seg trygg som pasient ved OUS, når direktoratet finner det nødvendig å utstede bøter for at de skal rette sikkerhetsproblemer som sykehuset selv har påpekt?

— Vi ønsker ikke å gå inn i noen medisinske betraktninger. Sykehuset skriver i en av sine tilbakemeldinger at pasientbehandlingen er forsvarlig. Det må selvsagt stå for deres regning. Vi viser til våre forskrifter og normer, og er opptatt av at det skal være slik det er beskrevet i disse.

Sykeshuset kan fremdeles unngå de månedlige bøtene dersom de presenterer tiltak direktoratet er fornøyd med innen 1. september. Hoffstad mener det er et sterkt signal de nå sender til sykehuset. Størrelsen på boten er i prinsippet beskjeden, sier han.

— Men hensikten er å få i gang prosesser slik at anleggene blir i forskriftsmessig stand. Man kan selvsagt diskutere størrelsen på en slik bot, men det er ikke pengene vi er ute etter. Det vi er ute etter er gode og sikre forhold for landets befolkning, sier Hoffstad.

«Meget høy risiko»

Mange av tiltakene OUS må gjennomføre, dreier seg om beredskapen dersom strømmen forsvinner.

Nødstrømforsyningene er ikke gode nok, og et strømbrudd vil ramme operasjonsstuer, intensivavdelinger og IKT-systemer ved flere sykehus, skriver sykehuset selv i sin risikovurdering.

Ved flere bygninger kan strømmen bli borte i en kort periode ved et strømbrudd. De mangler batterier, kalt UPS, som sørger for strøm frem til generatorene tar over. I tillegg må store deler av det elektriske anlegget skiftes ut.

I risikovurderingen som sykehuset selv har laget står det blant annet at «skrøpelige anlegg gjør at service på anleggene i seg selv er en sikkerhetsrisiko» om kirurgen i bygg 07 på Ullevål. Det står også at det er «meget høy risiko mht. til pasientbehandling.»

Les også

  1. Nær 900 pasienter må vente fire uker ekstra på operasjon

  2. Ekstreme ventetider på bruddoperasjoner

  3. Rapport slakter legevaktens pasientsikkerhet