Bjørvika – en kjempe på leirføtter

Siden 2008 har enkelte områder i Bjørvika sunket så mye som 50 cm. Hva er det egentlig som skjer der nede, under asfalten?

Debatten om Bjørvika har gått høyt og vært het. Er det pent eller stygt? Blir det folkeliv eller en død bydel? Men få har snakket om det som ligger under overflaten. Før nå.

Alarmen gikk for noen få uker siden. Flere steder i bydelen er det påvist setningsskader. For to, tre uker siden ble det oppdaget at Nordenga bro har forskjøvet seg 17 centimeter på to og et halvt år.

Men det er ikke noe nytt at området har dårlige og ustabile grunnforhold.

— I en rapport som ble gitt ut i 2003 slo vi fast at Bjørvika sank med mellom fem og ti millimeter i året, og at det på spesielle områder dreide seg som så mye som 13 millimeter, sier Hans de Beer, lagleder for grunnvann og urbangeologi i Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Årsaken er at det i Bjørvika-området er fylt opp på gammel sjøbunn gjennom de siste 300–400 år. Denne oppfyllingen trykker på den gamle leirbunnen, og massene presses sakte, men sikkert sammen. I tillegg til denne egensetningen skaper byggevirksomheten tilleggssetning, dette fordi aktiviteten ned i leirlagene blant annet kan gi forstyrrelse i grunnvannsbalansen.Hans de Beer frykter at problemet ikke begrenser seg til Bjørvika:

— Østbanestasjonen og en rekke gamle bygårder i området er bygget på tømmerflåter som har ligget i grunnvannet og vært beskyttet mot forråtnelse. Synker grunnvannsnivået, kan bygningene bokstavelig talt miste fotfestet ved at tømmeret de står på råtner. Det kan ikke utelukkes at den samlede byggeaktiviteten i Bjørvika påvirker situasjonen ved eldre bygårder på en negativ måte.

Horisontale forskyvninger

Men at grunnen synker er ikke problemet med Nordenga bro, som nå er gjenåpnet. Den er fundamentert på pæler til fjell, og har ikke sunket. Men den har forskjøvet seg horisontalt.

— For hver meter terrenget synker, så beveger det seg 35 centimeter utover, sier teknisk ekspert Kjell Karlsrud ved Norges geotekniske Institutt (NGI). Han har doktorgrad i det som er et sentralt tema i Bjørvika, pæler og deres bæreevne i bløt leire.

Bevegelsene i grunnen betyr ikke at et skrekkfilmscenario kan bli virkelig: Det er ingen fare for at Barcode, Operaen og hele Bjørvika sklir på sjøen, forsikrer Karlsrud.

Flis i bakken

Men det er absolutt muligheter for at det kan bli mye dyrere enn man har trodd å sikre og vedlikeholde bygninger og anlegg som er bygd på noe av den dårligste byggegrunnen i hele Oslo. Graving og boring dypt ned i grunnen i Bjørvika, det er opptil 90 meter ned til fast fjell, har endret poretrykket på store dyp. Derfor kan det bli mye reasfaltering, oppretting av brostein og inngangspartier og annet vedlikehold fremover.

For tre, fire hundre år siden gikk strandkanten der Schweigaards gate går nå. Alt land utenfor er fylt opp. Det er mest "byfyll" men det er også mye flis i grunnen etter sagbruksvirksomheten langs Akerselva, særlig rundt utløpet.

Denne grunnen setter seg, og synker.

- Det er liten tvil om at utbyggingen knyttet til Barcode-byggene har ført til betydelig økede setninger og forskyvninger av terrenget. Grave- og byggearbeidene har satt ytterligere fart i synkeprosessen, siden 2008 har enkelte områder sunket 50 centimeter - det er mer enn ett ekstra trappetrinn i et inngangsparti. Det er derfor viktig at videre utbygging i Bjørvika-området ikke bidrar til ytterligere forverring av situasjonen, sier Karlsrud.

Forankret på fjell

Mange av byggene i Bjørvika står trygt fundamentert på pæler ned på fjell. Dronning Eufemias gate står på 1100 pæler, og kommer aldri til å synke.

— Men det vil omgivelsene gjøre. Når grunnen synker, vil det danne seg hulrom under gaten som da vil fremstå som en bro. På samme måte er det allerede blitt problemer rundt enkelte bygninger som blir stående mens grunnen synker. Det blir problemer med sprekkdannelser, med inngangspartier og ikke minst vil det bli problemer med rør og ledninger som ligger i en grunn som synker, men som går inn i bygninger som står i ro, sier Karlsrud.

Penger og politikk

— Kunne dette vært unngått?

- Konsekvensene ville i hvert fall blitt vesentlig mindre hvis man hadde undersøkt grundigere og tatt mer hensyn til grunnforholdene ved bygging. Problemene blir større jo dypere man graver, og da er det selvfølgelig ikke ideelt med tre kjellere under de store byggene.

— Det mange faktorer som spiller inn. Utbyggingen handler både om økonomi og politikk, sier Karlsrud.

- Problemene har ikke vært større enn vi trodde

— Skulle Oslo kommune latt det flotte området Bjørvika fortsette å ligge brakk fordi grunnforholdene er krevende? spør Geir Lynnebakken.

Lynnebakken er daglig leder i Bjørvika Utvikling og Bjørvika Infrastruktur og han har nærkontakt med de underjordiske kreftene i den gamle sjøbunnen. — Selv om man forsøker å gjøre ting skånsomt, vil det oppstå forstyrrelser i byggefasen, men disse vil roe seg igjen. Vi har solid kompetanse og erfaring med slikt, sier Lynnebakken.

Han understreker at det ikke er noen fare knyttet til det som skjer i Bjørvika. Bygninger og de fleste installasjoner, er pælet ned på fjell, og står trygt. Men selve grunnen setter seg altså.

— Det er selvfølgelig krevende og det koster ekstra i form av vedlikehold og reparasjon av setningsskader. Men det er først og fremst et estetisk problem.

Lynnebakken sier grunnforholdene ble analysert grundig for ti år siden.

— Det har ikke vært verre enn vi trodde det ville bli, og vi har løsninger på problemene.

Tekniske installasjoner, som vann og kloakkrør, ligger i Operakvartalet stabilt i kulverter som er festet til bygningene.

- Om noen år vil vi få en utfordring der rør og ledninger kommer inn i området, i skjøten mellom det som er pælet til grunnfjellet, og det som ligger i grunnen. Vi jobber alle sammen med å velge løsninger som gir best mulig resultat på kort og lang sikt.

Problemene med setningsskader gjør at utbyggerne venter med å gjøre det fint enkelte steder.

— Noen steder nøyer vi oss med å legge asfalt, og venter med granittheller til grunnforholdene har roet seg noe.

Mens hovedgaten, Dronning Eufemias gate, i realiteten er en bro som står på 1100 pæler ned til fjell, ligger smågatene oppe på bakken.

— Det er totalt sett bedre økonomi i dette. Det vil koste noen millioner å rehabilitere dem, men det må skje kanskje hvert 15. eller 20. år og vi er mange til å dele på regningen; nesten 15.000 skal bo her og enda flere får arbeidsplassen sin her, sier Lynnebakken