Siste runde på Burns – blir fortrengt av bokkafé

Sjekking, sjelesorg, opera, vennskap og øl. Etter 34 år er det slutt for et av Oslos mest legendariske utesteder. Cappelen Damm skal overta.

– Vi har visst det lenge. Men det går ikke inn før nå.

Elisabeth står smilende bak bardisken på Burns, den lille puben litt ovenfor Saga kino. Det har hun gjort i 25 år. Og hatt orkesterplass til et unikt stykke Norge.

Hun gikk glipp av de ni første årene. Men har opplevd John Fredriksen med følge toge inn fra Theatercaféen, skuespillerne på Nationaltheatret feste etter forestilling, en amerikaner med en uke på Continental som var på Burns hver eneste kveld.

Hun har sett sjekking i alle varianter. Vasking av sykkel på toalettet. Og utallige såkalt «vanlige» mennesker som har funnet en sosial oase og et annet hjem midt i sentrum.

Vi kommer tilbake med mer!

Fortrengt av Cappelen Damm

Men 3. september er det slutt. Cappelen Damm overtar hele Odd Fellow-gården. Som erstatning legger de opp til bokkafé med vinbar. I samme slengen forsvinner også puben Paddys i etasjen over.

Det trøster på ingen måte stamgjestene, som både har startet Facebook-aksjon og skrevet formelle protester.

– Jeg mister en slags forankring i hverdagen. En trygg havn der du lett kommer i snakk uten at noen legger press på deg, sier Per Oscar Haaland.

Han er arkitekt, aleneboer og startet aksjonsgruppen mot nedleggelse. Som vanlig er han innom etter jobb for å lese aviser og ta en øl. Og ikke minst snakke.

– Her er det åpent julaften, nyttårsaften og påskeaften. Et unikt, raust miljø som ikke kan gjenskapes.

Fri flyt av Pavarotti

Mange er i vemodig mimrehumør i «de siste tider» og historiene hagler. Om «tarmen» inn til toalettet – så trang at den som ikke fikk med noen hjem der, bare kunne gi opp.

Om lørdagsmatineene med klassisk musikk. Og kvelden da røykeloven ble innført og alle røkte «som satan» til midnatt.

Om kunstnerne som betalte for øl med bilder, som nå utgjør en unik samling på veggene, lagt ut for salg. Det største er malt av skuespiller Knut Husebø – og inkluderer en rekke mer eller mindre kjente stamgjester.

Og ikke minst om operamusikken som i alle år har vært enerådende.

– Folk som misliker opera har gått i sinne når de hører Pavarotti, mimrer Elisabeth.

Standardsvaret hennes er: Burns har spilt klassisk musikk siden 1989. Slik blir det i kveld også.

Alle vi møter nærmest vitner om et sted der alle snakker sammen. Turister har meldt at de snakket med noen for første gang her etter tre uker i Norge.

Erene (70) har gått hit jevnlig i 20 år, ofte med medbrakt strikketøy.

– En gjest klaget på strikkingen. Han måtte strikke blå pulsvanter som straff, opplyser Elisabeth fra bak bardisken.

Sjokkerende sjekking

En mann med hvitt hår, rødt skjerf og kvast blikk trer inn. Kunstneren Oddvar Torsheim (84) har tatt turen fra Førde for å ta farvel med stedet fra «sin storhetstid» på 80-tallet.

– Da hadde vi steder som dette, Casino og Krølle. Men de nye kafeene er jo forferdelige. Hvor skal folk gjøre av seg, spør han.

Og blir enda kvassere i blikket før han viser oss sine egne bilder på veggen. Også de til salgs.

«Sjefen sjøl», Bjørn Magnussen, forteller at folk i tillegg til kunst vil kjøpe bord, stoler og barkrakker for å ha et minne fra Burns.

Selv har han et rikt utvalg levende minner. Han var vant til utelivet og hvordan unge mennesker oppførte seg da han overtok i 2002. Men helgevanene og sjekkingen på Burns sjokkerte.

– At folk i «satt alder» var verre enn fjortisene ante jeg ikke, humrer han.

Han var betydelig yngre enn stamgjestene, og fikk mange rare tilbud bak baren.

– Jeg ble vel sett på som lammekjøtt!

Han melder ellers om stort sett rolige forhold og minimalt med vold. Hans heftigste opplevelse var en rabiat kar som systematisk rev i stykker alle klærne hans. Han startet med skinnjakken og bare trusen var hel. Men han betalte skadene!

Drapstruet med tusj

Forfatter Morten Langeland må med sine 37 år trolig regnes som «lammekjøtt». Men av minner fra Burns nevner han å ha blitt drapstruet med sin egen tusj. Og at Rema-arving Magnus Reitan bommet sigaretter av ham.

– Et sted for høy og lav. Et forfyllet sted. Men med anstendighet. Selv om mange er ekstra kåte og vil finne noen å kline med. Jeg ville gått et annet sted skulle jeg sjekke noen, sier han.

Om han vil savne Burns?

– Totalt! Det er et vakkert sted. Røykeområdet ute. Båsene inne som ikke er opptatt av folk på date, men hvor du kan snakke.

Så kommer han på at hans eget forlag, Flamme, er eid av Cappelen Damm som skal overta.

– Jeg er eid av dem. Men det er forferdelig at de vil lage bokkafé. Legg ned Cappelen – leve Burns!

Lever i håpet

Men ifølge gårdeier er beslutningen tatt. Cappelen Damm overtar hele gården, inkludert lokalene på gateplan. Også puben Paddys må ut. Planen er å erstatte Burns med en større bokkafé med enkle småretter og vin.

– Det blir ingen dårlig erstatning, sier daglig leder i Stortingsgaten 28, Ole Fjelldal.

– Hadde vi hatt plass skulle jeg med glede beholdt dem, sier han.

Men tilbake på Burns har Per Oscar Haaland & co. ikke gitt opp håpet.

– Planene er ikke endelig godkjent. Vi tror Burns vil leve, sier han.

Men neste søndag stenger dørene.