Kommunen gikk fri etter ulykke på Sørenga

Legen Henning Hoyer fikk varige mén da han hoppet uti vannet for å redde en livløs person i Sørenga. Nå har retten kommet til at Oslo kommune går fri etter ulykken.

Denne våren stiller Oslo kommune i to rettssaker om badeulykker i Oslo. Det skjer etter at kommunen er blitt stevnet av Geir Kåre Nyland og Henning Hoyer.

Sakene er nært beslektet: Begge ble hardt skadet og fikk alvorlige varige skader i badeulykker i området Munch brygge og Sørenga.

Nyland skal i retten mot slutten av mai. Dommen i Hoyers sak er klar.

Tre ulykker

Hoyer er lege og ble skadet en sommernatt i juli 2018 da han hoppet uti vannet for å redde en livløs person liggende i sjøen. Personen døde etter å ha stupt og truffet steinbunnen like under den mørke overflaten. Hoyer selv fikk et komplisert brudd i ankelen og vil ha en varig, redusert bevegelsesevne.

Nyland ble lam etter han tok et soldatstup og traff det han mener var et rør eller en rørskjøte som ligger forhøyet på bunnen av munningen i Akerselva like utenfor Munchmuseet.

Det ble etter ulykkene utarbeidet en rapport om bunnforholdene i området. Rapporten som ble bestilt av Bymiljøetaten, slår fast at det er «betydelig fare for stor skade» ved bading ved Munchmuseet.

Rapporten, som ble utarbeidet av Norges Livredningsselskap, mener kommunen ikke har skiltet på en god nok måte.

Nylands ulykke ble filmet av et kamera i nærheten og vil bli lagt frem i rettssaken, som starter 23. mai.

Likt formspråk

Det sentrale spørsmålet i begge saker handler om hvorvidt kommunen kan klandres for skadene deres.

Selve badeanlegget ytterst på Sørenga, glir over i en brygge hvis utforming trekkes i retning en dypvannsbrygge. Begge steder er det stor badeaktivitet. Dette er en del av hovedargumentasjonen til Nyland og Hoyer. Hele området, fra operaen, via bryggene utenfor Munchmuseet og Bispevika videre ut hele veien til tuppen av Sørenga, har et helhetlig og felles formspråk, ifølge saksøkerne.

Sjøbadet ytterst på Sørenga og området rundt er Norges mest brukte badeplass. På fine dager passerer opptil 30.000 over broen fra Munchmuseet.

Enkelte steder her er det grunt vann og livsfarlig å hoppe uti.

Disse områdene var ikke tilstrekkelig merket, mener de. De mener også at argumentet om at hele området ikke var tiltenkt bading, ikke er godt nok og mener man må ta hensyn til faktisk og ikke tiltenkt bruk. At området er preget av restauranter og lokaler med alkoholservering, skjerper også kravene til merking, mener saksøkerne.

Kommunen har på sin side anført at området var skiltet med plaketter om at det var grunt vann. På stedet Hoyer ble skadet måtte man i tillegg forsere et gjerde for å komme ut i vannet. Kommuneadvokaten mener risikoen for ulykker på stedet ikke oversteg dagliglivets risiko.

Kalkulert risiko

Retten konkluderer i saken mot Hoyer om at området hvor han skadet seg og personen døde, ikke var tilrettelagt for bading. Derfor kan ikke kommunen klandres for ulykkene.

De drøfter også spørsmålet om merking i dommen. Merkingen kunne vært mer synlig eller for eksempel hevet opp fra bakken, men det kan likevel ikke bedømmes som mangelfull eller kritikkverdig.

Retten mener også at Hoyer tok en kalkulert og bevisst risiko da han forsøkte å redde mannen.

– Hoyers innsats for å redde vedkommende var både rosverdig og selvoppofrende. Den risiko han utsatte seg for var imidlertid ikke foranlediget av noen feil eller forsømmelse fra Oslo kommune sin side.

Retten har fritatt Hoyer for å betale saksomkostningene til kommunen.

– Vi har registrert utfallet i saken, og vil lese og vurdere dommen grundig i samråd med Hoyer for å ta stilling til om dommen bør ankes, sier prosessfullmektige Philip Mirzai Dang i advokatfirmaet Haavind.