Oslo

Elevflukten fra Tøyen har stoppet

Munchs malerier forsvinner til Lambda, men til gjengjeld flykter ikke lenger folk fra Tøyen skole.

Askil Breiteig (5) på vei fra Tøyen senter til Tøyen skole med mamma Tonje Tornes (t.v.) og Sigrid Klæboe Jacobsen som leier Lina Aas-Klæboe (skjult).
  • Kjersti Flugstad Eriksen

Tøyen skolekrets har over 1000 kommunale leiligheter, med mye fattigdom, rus og psykiatri samlet på ett sted.

Som en del av Tøyenløftet fikk skolen ekstra ressurser, og gratis halvdagsplass på SFO. Nå forteller både rektor og politikere at noe er i ferd med å snu. Faglig gjør elevene det bedre. 96 prosent går på aktivitetsskolen, mot 20 prosent i fjor.

I fjor høst begynte 45 barn på Tøyen skole. Denne høsten anslår skolen at det kan bli rundt 100. 111 barn er innskrevet. 20 av disse har norske navn, på en skole med en minoritetsandel på 98,6 prosent.

P ositive ting skjedde

En informasjonskampanje startet av en gruppe Tøyen-foreldre har kanskje noe av æren for at elevtallet i første klasse går opp.

Fem år gamle Askil fra Tøyen er den eneste i sin barnehage som skal begynne på Tøyen skole.

— For et halvt år siden kjente vi ingen andre som skulle begynne på Tøyen skole, forteller mamma Tonje Tornes.

Hun er med i beboerinitiativer som jobber for å gjøre Tøyen bedre. Sammen med en annen Tøyen-mamma, Sigrid Klæboe Jacobsen, startet hun i høst en informasjonskampanje med tittelen: «Vet du hvor mye positivt som skjer på Tøyen skole?».

Var opp til dem

Målet var å få flere familier til å velge nærskolen på Tøyen. De startet en klubb for femåringene, som har møttes en gang i måneden for å bli kjent før skolestart.

— Nå har jeg en veldig ro inni meg for at han skal begynne her. Gjennom 5-årsklubben har vi blitt kjent med mange ulike barn som alle skal starte på Tøyen skole til høsten, sier Tornes.

- Skolen har vist endrede resultater. Og da var alt opp til oss foreldre, sier Jacobsen.

Skaper en landsby på Tøyen

Skolebyråd Anniken Hauglie var en av flere oslopolitikere som i forrige uke besøkte Tøyen skole i anledning ettårsdagen for tøyenløftet.

— Tøyen skole er et sted som har slitt lenge, med gjennomtrekk som skaper ustabilitet og utrygghet for et nærmiljø. Det vi ser er en markant bedring, og det er grunn til å tro at den vil fortsette, sier Hauglie.

Hun mener at ildsjelene har en del av æren.

— Det er de som virkelig tror på endring. At man har et nærmiljø som virkelig tar i et tak er med på å skape en landsby der folk føler at det er godt å bo, sa Hauglie.

Byråd for kultur og næring, Hallstein Bjercke, er enig.

- Det var kanskje noe vi ikke så da vi startet dette. Men det vil være med på å endre områdets omdømme.

Kunne gjort det før

Det var SV som hestehandlet seg til Tøyenløftet. SVs gruppeleder i bystyret Marianne Borgen var på besøk på Tøyen skole vinteren før Tøyenløftet ble innført.

— Ressurssterke barnefamilier valgte skolen bort. Det var bekymringsfullt. Barn hang i skolegården etter skoletid, men få gikk på aktivitetsskolen, forteller hun.

Nå gleder hun seg over endringene.

— Men det vi ser på Tøyen kunne byrådet begynt med før. De begynte sammen med tøyenløftet, men de kunne satt inn tiltakene for flere år siden, sier Borgen.

Kan presse ut svake grupper

Audun Myhra Bergwitz sitter i redaksjonen i nettmagasinet Bytopia, og har engasjert seg i debatten med et essay der han skriver at det er vanskelig å få til et områdeløft uten gentrifisering.

- Det er jo en dobbelthet i det. Ved at man prøver å gjøre bydelen bedre, stiger boligprisene, og da må noen flytte ut. Men politikerne kan bestemme hva slags Tøyen de vil ha, sier Bergwitz.

Han mener det må skje gjennom en generell regulering av utleie- og eiemarkedet i Oslo. USBL, OBOS og andre private aktører eier mange utleieboliger på Tøyen. Bergwitz antar at de enten vil øke husleien eller selge leilighetene.

— Man kan løfte en bydel enten ved å skifte ut menneskene som bor der, eller gjøre det bedre for alle. Jeg er enig med beboerforeningene i at Tøyen er blitt en dumpingplass for mange institusjoner, men kommunen kan gjøre tiltak for å sørge for at også de som bor i de kommunale boligene får det bedre, mener Bergwitz.