Oslo

Oslo tilbyr 2 millioner til den som lager religionsfritt seremonirom. Ingen vil ha pengene.

Færre barn døpes og flere voksne melder seg ut av statskirken. Det fører til økt behov for såkalte livssynsnøytrale seremonirom, spesielt i hovedstaden.

Direktør for Gravferdsetaten, Stein Olav Hohle, håper øremerkede midler vil gi flere livssynsnøytrale seremonirom i Oslo. Her fra Alfaset kapell i bydel Alna i Oslo. Foto: Rolf Øhman

  • Henrik Arneberg

— For et par timer siden hadde vi en tre timer lang gravferdsseremoni her hvor det er en del av ritualet å bruke røkelse. Derfor må vi stenge lokalet og bruke resten av dagen på utlufting. Men vi prøver å legge slike seremonier til slutten av dagen, sier Svein Holm, gravlundsvekter på Alfaset i Oslo.

Gravlunden er en av totalt fem plasser i Oslo som tilbyr livssynsnøytrale seremonirom. Pågangen blir stadig større.

For få sitteplasser

Gravferdsetaten skal dele ut to millioner kroner i øremerkede midler til livssynsnøytrale seremonirom.

Det er imidlertid et problem: Hittil har ingen har søkt.

Direktør for Gravferdsetaten, Stein Olav Hohle, håper han får mulighet til å dele ut to millioner kroner til noen som har et stort forsamlingslokale som de også vil bruke som et livssynsnøytralt forsamlingsrom. Foto: Rolf Øhman

— Vi har midler og håper virkelig noen med store og ikke minst egnede lokaler vil søke. Den største utfordringen i Oslo er utvilsomt plass. Situasjonen er faktisk slik at vi i enkelte gravferdsseremonier ikke har plass til å la alle pårørende sitte, de må stå langs veggene. Jeg syns det er litt uverdig når vi ikke kan tilby pårørende i en begravelse sitteplasser, sier Hohle.

Må dele opp begravelser

Han forteller at det perfekte lokalet bør kunne romme minst 500 personer. Per dags dato har det største i Oslo plass til cirka 300.

— Alle, både religiøse og ikke religiøse, bruker disse seremonirommene, og pågangen blir bare større for hvert år. I flere store begravelser har vi faktisk vært nødt til å fordele pårørende på to seremonirom og overføre via TV-skjermer. Dette går jo greit, men det hadde selvfølgelig vært best om alle kunne vært samlet under samme tak, sier Hohle.

- Hva tror du kan være grunnen til at så få søker om penger til etablering eller oppgradering av disse rommene?

Konstituert direktør for Gravferdsetaten, Stein Olav Hohle, (til venstre) og gravlundsvekter ved Alfaset Gravlund, Svein Holm, opplever økt pågang fra personer som vil benytte livssynsnøytrale seremonirom i Oslo. Begge mener det bør etableres et lokale med kapasitet til minst 300 personer. Foto: Rolf Øhman

— Det er jo en relativt ny forsøksordning som kanskje ikke er så godt kjent. Også kan det jo hende at noen opplever det som spesielt å ha begravelser i et lokale som i utgangspunktet benyttes til noe helt annet. Vi tenker derimot at flerbruk er svært positivt, sier direktøren for Gravferdsetaten og understreker at lokalene ikke skal ha et religiøst preg.- Ønsket er at det skal være mest mulig nøytralt, slik at det kan brukes av flest mulig.

- Svært få kjenner til disse midlene

Human-Etisk forbund er glad for at det settes av mer penger til livssynsnøytrale seremonirom, men mener tilbudet er for lite kjent.

- Kommunene trenger utvilsomt flere slike rom. Problemet er at de færreste vet at tilskuddsordningen eksisterer, sier gravferdsrådgiver Vinjar Tufte i Human-Etisk Forbund.

Tufte, som selv er lokalpolitiker, opplever at de økonomiske midlene fra kulturdepartementet er gjort for lite kjent i kommunene og ut til eiere av aktuelle seremonirom. Han mener situasjonen er ekstra dårlig i Oslo.

— Vi mangler store lokaler som er egnet og helt nøytrale. I kapeller som er bygget og åpne for allmennheten bør fastmonterte religiøse symboler kunne fjernes eller tildekkes som midlertidige løsninger, men det beste er bygg som alle kan bruke, og som er livssynsnøytrale i sin utforming. Foreløpig er det kun idrettshaller som er store nok for en del gravferder og minnemarkeringer. Det mangler at kommunen tilrettelegger for dette, sier Tufte.

- Hvorfor er det så viktig med livssynsnøytrale seremonirom i Norge?

— I flere hundre år har skattebetalerne i Norge finansiert kirker, i dag kanskje mest brukt som flotte seremonirom for kristne. Vi mener kommunene burde være forpliktet å ha likestilte tilbud om verdige og store nok alternative, høytidelige og nøytrale bygg til ikke-kirkelige gravferder og offentlige minnemarkeringer. Dette handler om å inkludere alle, uavhengig av hva slags tro eller livssyn avdøde hadde og de pårørende har, sier Tufte.

Les også

  1. Disse er uønsket på kirkegården

  2. Lanserer nettgrav i samarbeid med Oslo kommune

  3. Har gravd opp gravmonumenter og blomster på Vestre gravlund