Oslo

Slik solgte vi Oslo til turistene i 1790

Oslos karthistorie er kartlagt. Sjekk disse historiske godbitene. Du kan zoome inn og se detaljer på kartene nedover i artikkelen.

Turistkart over Egnen rundt Christiania 1790, Bilag til Jacob Nicolai Wilses reiseguide i Norden. Fotografisk Atelier. Det. Kgl. Bibliotek i København.
  • Heidi Anne Johnsen
Arkitekt Lars Roede har gitt ut Historisk atlas over Oslo.

Oslos karthistorie er nå samlet mellom to permer.

Arkitekt Lars Roede, tidligere direktør ved Bymuseet, viser blant annet kartene som skulle hjelpe både turister og tilreisende til å finne frem i Oslos gater, og viser hva hovedstaden hadde å by på i boken Historisk atlas over Oslo, som kom ut i november.

Turistkart over Egnen rundt Christiania 1790, Bilag til Jacob Nicolai Wilses reiseguide i Norden. Det. Kgl. Bibliotek i København. Klikk deg inn i kartet for å zoome og lete deg rundt.

Det å lage kart var svært kostbart. Kartene ble håndlaget, og det fantest bare ett eksemplar, som til gjengjeld ble tatt godt vare på, forteller Roede.

– De aller første kartene ble laget for militære formål, forteller Roede.

– Derfor er Akershus festning og dermed også Christiania og omlandetomlandet rundt Akershus festning godt kartlagt.

– Kartet er fra 1790, og det må være det første turistkartet over Christiania, sier Lars Roede.

Kartet er laget som kobberstikk – gravert for hånd med fint gravørredskap.

– Det ligger uendelig mange arbeidstimer bak dette kartet, sier han.

Utlendinger på rundreise i de nordiske landene

På slutten av 1700-tallet tiden kom en del utlendinger til Christiania, mange var gjerne på rundreise i Norden.

Kartet viser veien fra havnen og hovedveiene videre til Kongsberg, Hadeland og Gudbrandsdalen.

Christiania hadde et hotell, men rikfolk og «bra mennesker» hadde gjerne invitasjon til å bo hos Bernt Anker i Paleet eller hos broren Peder Anker på Bogstad gård. Reiseskildringer har beskrevet både maten og kulturlivet i hovedstaden.

Bønder på bytur derimot, bodde i bondehandler på Vaterland, i Brugata og Storgata. Her var det sengeplass, stallplass til hesten og brennevinsservering.

O. J. Hagelstams kart 1816, Statens kartverk. Klikk deg inn i kartet for å zoome og lete deg rundt.

Hagelstams kart fra 1816 ble laget like etter 1814, da Norge var i union med Sverige. Det ble laget av en svenske for å hjelpe svensker som ikke var kjent i Oslo-området.

– Kartet har trolig også vært nyttig for nordmenn uten lokalkunnskaper, mener Roede.

Kart over Christiania 1866, Bilag til Hoskiær O.V. En Maaned i Sverige og Norge. København 1866, Oslo Museum. Klikk deg inn i kartet for å zoome og lete deg rundt.

Turistene kommer til Oslo

Etter hvert økte turiststrømmen til Christiania. Det første folkekartet ble trykket i 1866. Året etter, i 1867, kom dette kartet som et bilag til en reisefører for Christiania med Omegn.

Christiania hadde nå fått fem hoteller. Kartet viste hvor bank, telegraf, apotek og postkontor ligger. Andre nyttige adresser er det populære forlystelsesstedet Klingenberg i Piperviken, jernbanestasjonen og byens teater. Og ikke minst politistasjonen.

Kartet ble laget syv år etter byutvidelsen i 1859. Nå er Bymarken og forstedene øst for Akerselva også innlemmet, og folketallet har økt til 57.000.

Turkart over Oslos marker

Situations-carte over den Gothaltsche Kaaber Werkket, G.M. Døderlein og Morten Krogh 1757. Riksarkivet. Klikk deg inn i kartet for å zoome og lete deg rundt.

Eiendomsgrenser, skogbruk og gruvedrift

De store skogene og markene rundt hovedstaden ble også satt på kartet, men de ble ikke laget for friluftsliv. Det var eiendommer, gruvedrift og skogbruk som lå til grunn for kartleggingen av de store skogene rundt hovedstaden.

Oslomarka kartlegges

Kartet fra 1757 ble tegnet i forbindelse med gruvedrift omkring Alnsjøen, og i Tonsen- og Rødtvedts skoger, på østsiden av Linderudsæterhøyden. Her blir Nordmarka satt på kartet for første gang.

Et pukkverk og en smeltehytte ble lagt til utløpet av Alnsjøen, og kartet viser sirkumferensentil det Gothaltske kobber verket, det vil si de områdene der gruven hadde rett til å få levert ved til smelteovnene.

Her er større deler av bygdene rundt Christiania tegnet inn, fra Nesodden og Frogn i sørøst til Asker og Bærum i vest.

«Situationskart over Herr Justitz Raad Christian Ancher og Sr. Jens Hiortes Skove Nord-Markcken kaldet». Tegnet av Morten Krogh i 1760. Statens kartverk. Klikk deg inn i kartet for å zoome og lete deg rundt.

Det var Christian Ancher som var oppdragsgiver for å få laget dette kartet. I 1738 kjøpte han sammen med Jens Hiorth skogene som etter hvert ble kalt "Nordmarken". Sønnen Peder Anker ble i 1804 eier av hele Nordmarksgodset. Familien var ledende innen trelast. Eierne trengte å få dokumentert grensen for skogeiendommene. Her finner vi navn som mange skiløpere kjenner, som Blankvann, Bjørnsjøen, Sandungen, Hakloa, Movann, Gørja og Øyungen.

Verdens første skikart ble utgitt i 1890 av ingeniør Ernst Wilhelm Bjerknes, 1890, Oslo Museum. Klikk deg inn i kartet for å zoome og lete deg rundt.

Kartet over Nordmarken og Sørkedalen skulle vise vei for skiløpere og turister. Det ble laget av Ernst Wilhelm Bjerknes som kombinerte sine ferdigheter innen ingeniørvitenskap, tegning og idrettsglede.

Skiløping var i ferd med å bli en folkesport, og dermed kom også behovet for skikart. Majorstuen var utgangspunktet for turene. I 1894 ble det lettere å komme ut på tur, for da gikk det elektrisk sporvogn fra Jernbanetorget til Majorstuen. Noen få år senere, i 1898, kom Holmenkollbanen, som fraktet friluftsfolket videre opp til Besserud. Det ble populært å gå på tur i Nordmarka

Bjerknes tok utgangspunkt i et godt kart som var laget av NGO. Her var det ikke lagt inn skiløyper, de var det Bjerknes som tegnet inn. Han trålet Marka rundt og spurte seg for, fra gård til gård. Fant frem til stier og løyper, og merket også av steder som serverte mat og tilbød overnatting.

Han gikk opp alle skiløypene selv. Det var folk selv som tråkket løyper, først mange år senere kom Skiforeningen med sine løypemaskiner.

Lars Roede.

Alle kartene er samlet av Lars Roede i en utgivelse fra Pax Forlag som kom nå i november. De digitale kopier av kartene er stilt til rådighet av arkiver i Norge og Danmark.

Du kan zoome inn og studere kartene.

Les mer om

  1. Nordmarka
  2. Akershus