Vikingskipenes lange ferd mot Bygdøy
I hele 90 år har det vært mulig å se vikingskip på Bygdøy. Vikingskipene får nytt tak over hodet. Også for hundre år siden raste debatten om hvor og hvordan de skulle stilles ut.
Det har lenge vært etterlyst et mer moderne museum til vikingskipene. Blant annet var det snakk om et nytt kulturhistorisk museum i Bjørvika, men en internasjonal ekspertgruppe konkluderte med at de historiske vikingskipene og gjenstandene på Bygdøy ikke ville tåle å bli flyttet.
- april ble vinneren av arkitektkonkurransen om nytt vikingtidsmuseum på Bygdøy kunngjort. Med vinnerforslaget «Naust» av Aart Architects skal alle tre vikingskipene flyttes over i et nytt bygg. Nå skal forslaget kvalitetssikres for å finne ut om det er mulig og hvordan skipene eventuelt skal flyttes.
Historien gjentar seg. Debatten rundt Norges samling av gjenstander fra vikingtiden har forfulgt vikingskipene siden de ble gravd frem på slutten av 1800— og begynnelsen av 1900-tallet - og vikingskipene er blitt flyttet før.
Ble lagret i et skur
Tuneskipet ble gravd ut i 1867, Gokstadskipet i 1880 og Osebergskipet i 1904. I begynnelsen ble de lagret i skur ved Universitetshagen.
— Tuneskipet fikk et eget hus bygget i stavkirkestil, men da Gokstadskipet ble funnet i 1880, ble Tuneskipet mindre aktuelt, og jeg mener huset ble stengt kort tid etter, forteller Arne Emil Christensen. Han var vitenskapelig ansvarlig for samlingene på Vikingskipshuset fra 1996 til han gikk av som pensjonist i 2006.
Skurene var dårlig egnet for lagring av det gamle treverket, og debatten rundt vikingskipene skal ha rast. Fra slutten av 1800-tallet og frem til 1913 kom en rekke arkitekter med ideer. Et vikingskiphus i Slottsparken, en vikinghall sprengt ut i Nisseberget og et hus til vikingskipene bygget i forlengelse av Historisk museum på Tullinløkka var blant forslagene, ifølge Kulturhistorisk museums arkivblogg.
Gabriel Gustafson, som var bestyrer ved Oldsaksamlingen og arkeologen som ledet utgravningen av Osebergskipet, ønsket et arkeologisk museum på Bygdøy.
I 1913 ble det utlyst en arkitektkonkurranse, der Arnstein Arneberg leverte to forslag. Det kom inn 23 forslag, men juryen besluttet da ikke å gå videre med noen av forslagene. I 1915 ble det likevel bestemt at man skulle bygge et av Arnebergs forslag på Bygdøy.
I 1917 startet byggeprosessen, men den ble stanset på grunn av første verdenskrig. Staten skal ha vist liten vilje til å bygge Vikingskipshuset, men takket være et kullfraktoverskudd etter krigen fikk de finansiert den første fløyen, forteller Christensen.
Fraktet skipet på skinner
En historie i miljøet skal ha det til at det ikke var før Aftenposten skrev aprilspøken «Osebergskipet brant i natt» at det ble fart i sakene. I 1926 ble det første skipet flyttet.
De ansvarlige fant ut at den beste metoden var å bygge en ramme av tre og stål og legge brede jernbaneskinner i gatene. Osebergskipet ble trukket ned til Pipervika, der det ble flyttet over på en lekter. Vel over på Bygdøy via sjøveien ble skipet igjen trukket på skinner i gatene.
— Ifølge rapporten gikk alt bra, men det er 90 år siden, og treverket er ikke blitt bedre, sier Christensen, som er bekymret for at skipene kanskje må flyttes i et nytt bygg.
I 1932 åpnet fløyene med Gokstadskipet og Tuneskipet. Gokstadskipet er delt i to av gravplyndrere og kom derfor ut i to deler ved hjelp av store militære traktorer. Tuneskipet kom på lastebil. På grunn av krigen ble ikke Vikingskipshuset ferdig bygget slik vi kjenner det i dag før i 1954.
