Skal utvikle tre innovasjonsdistrikter for å lokke til seg de beste studentene

Gaustad og Blindern, Hovinbyen og sentrum pekes ut som fremtidige innovasjonsdistrikter i Oslo. Målet er å bli Europas fremste kunnskapshovedstad.

Avtroppende byråd for næring og eierskap i Oslo, Kjetil Lund og UiO-rektor Svein Stølen.
  • Arve Henriksen

Onsdag kveld vedtok bystyret i Oslo Byrådets nye campusstrategi. Denne skal bidra til å styrke Oslo som internasjonalt attraktiv kunnskapshovedstad og næringsvennlig by.

– Vi skal se kunnskapspolitikk, næringspolitikk og byutvikling i Oslo i en langt tettere sammenheng enn det som har vært gjort tidligere. Dette er tre områder som henger nært sammen i en moderne storby, og som kan forsterke hverandre hvis vi lykkes, sier Kjetil Lund, avtroppende byråd for næring og eierskap i Oslo.

Les også

Lund (Ap) tar over for Lund (Ap) i byråd

I dag scorer både Stockholm og København langt høyere enn Oslo på en rekke indikatorer som måler kommersialisering av forskningsresultater. Derfor er det viktig at samhandlingen mellom akademia, næringsliv og det offentlige styrkes, både innenfor kunnskapsutvikling, innovasjonsprosesser, kompetanseutveksling og internasjonal profilering. Slik skal Oslo trekke til seg de beste studentene og de beste ideene hos kunnskapsbaserte næringsaktører.

– Universitetet i Oslo, Sintef og Oslo universitetssykehus driver forskning, utdanning og innovasjon på et høyt internasjonalt nivå. Samtidig går norsk forskning og næringslivet i Oslo så det griner. Likevel har disse miljøene til tider ikke vært flinke nok til å samspille med hverandre, sier Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo.

Det nye livsvitenskapssenteret skal stå ferdig i 2025.

Hatt mest fokus på boligutviklig

Et konkret grep blir derfor å etablere egne innovasjonsdistrikter i Oslo. Her vil kommunen legge til rette arealer hvor man skal samle kunnskapsbasert næringsliv og ulike forskningsmiljøer innen sine fagfelt.

– Det første er Oslo Science City, som ligger i tilknytning til Forskningsparken og Universitetet. Her har vi den største tettheten av forskere, akademikere, og studenter i Norge. Likevel er det muligheter for å gjøre enda mer ut av dette i form av økt verdiskaping og flere arbeidsplasser, men dette krever at vi alle jobber tettere sammen, sier Stølen.

Les også

Privat høyskole vil kjøpe Deichman

I 2025 skal etter planen skal Norges største universitetsbygg, Livsvitenskapsbygget, stå ferdig ikke langt unna Forskningsparken på Gaustad. I den forbindelse frigjøres det lokaler som nå skal ses i sammenheng med den nye campusstrategien.

– For oss blir det viktig å trekke til oss et næringsliv som er basert på det vi har av ideer her oppe. Det å ha kunnskapsbasert næringsliv nært oss vil både styrke oss og bedriftene, sier Stølen.

Tilsvarende distrikter er utviklet i andre Europeiske byer, som blant annet London, Stockholm og København. På sikt skal det utvikles tilsvarende innovasjonsdistrikter i Hovinbyen og sentrum. Utarbeidelse av den nye strategien er samtidig en erkjennelse at Oslo kommune de siste årene har hatt mer fokus på blant annet boligutvikling og transportløsninger, og mindre fokus på næringsutvikling.

Når det nye livsvitenskapssenteret står ferdig i 2025 skal dette kunne trekke til seg også nye næringsaktører.

Kultur og grøntarealer blir stadig viktigere

– Når IBM flytter sitt hovedkontor fra Kolbotn til Tøyen er det er signal om at bedrifter også legger vekt på nærheten til kollektivtransport, grøntarealer, kultur- og serveringstilbud. I tillegg vil de gjerne ligge nær andre kunnskapsinstitusjoner når de skal tiltrekke seg de rette hodene. Derfor er det viktig å se alt dette i en større sammenheng, sier Kjetil Lund.