Nytt parkanlegg på Sognsvann får kritikk: – Mye annet å bruke penger på enn en park ved skogen
Ny turvei, nye trær og lysmaster skal gjøre det hyggeligere å ankomme Sognsvann. Prosjektet møter motstand fra Oslo Høyre og Oslo Frp.
Sognsvann skal få en grønnere og tryggere ankomst. Parkeringsplassen langs gangveien, vis-à-vis Idrettshøgskolen, skal fjernes og erstattes av et parkanlegg.
Parken får blant annet ny turvei. Det skal plantes nye trær og annen vegetasjon. Det blir også benker, flere lysmaster og ladestasjon for elbil. Totalprisen for prosjektet er 6,21 millioner kroner.
– I dag er det svært mange brukere av området, inkludert mange barn. Det er en del trafikk på eksisterende vei på grunn av varelevering til kiosken, kontoret til Bymiljøetaten, tømmertransport og en bolig, sier Lise Jørstad i Bymiljøetaten.
Ca. 120 parkeringsplasser forsvinner. Arbeidet skal stå ferdig før sommeren 2021.
Ikke alle er like begeistret. Camilla Wilhelmsen i Oslo Frp reagerer på planene.
– Det kan ikke være nødvendig å lage et parkanlegg ved inngangen til Nordmarka. Her er det nok av skog og friluftsliv. Det er tvert imot et stort behov for de parkeringsplassene som er her i dag, sier hun.
Anlegger helårs turvei til Sognsvann
– En svært dårlig idé
Sognsvann er et av Oslos mest populære utfartsårer for turer i Nordmarka. Herfra går det stier og lysløyper innover mot populære markahytter som Ullevålseter, Skjennungstua, Kobberhaugshytta, Kikut og Frognerseteren.
Det siste året er det også blitt anlagt en ny opplyst tursti rundt Sognsvann. Den er populær blant joggere, turgåere og barnefamilier.
Parkeringsplassen ved Sognsvann har i dag ca. 670 plasser. Dette tallet skal opprettholdes selv om 120 plasser nå ryker, forteller Jørstad i Bymiljøetaten. Den store parkeringsplassen på østsiden skal utnyttes bedre. Det vil altså være plass til like mange biler som før.
Wilhelmsen i Oslo Frp er likevel ikke overbevist. Hun mener rydding av parkeringsplassen kan gjøres uavhengig av å fjerne plasser for å etablere park.
– På fine dager er det fullt på parkeringsplassen. Å fjerne plasser vil føre til økt press andre steder i området, sier Wilhelmsen. Hun beskriver prosjektet som «en svært dårlig idé».
– Det kreves bevilgninger for å starte arbeidet. Oslo kommune har mye annet å bruke penger på enn en park ved skogen.
Avviser «parkanlegg»
Tittelen på byggesaken i Plan- og bygningsetatens database er «Opparbeidelse av parkanlegg – Sognsvann». Likevel avviser både Bymiljøetaten og byråd Lan Marie Berg (MDG) at det er nettopp det – et parkanlegg. De vil heller kalle det «en grønn adkomst».
– Det byrådet nå gjør, er å sikre en tryggere og grønnere adkomst og innfallsport til Marka ved Sognsvann. Vi lager ikke et nytt parkanlegg, skriver Berg i en e-post.
Barnefamilier, barnehagebarn, skoleklasser, ungdommer og andre aktive brukere av området skal nå slipper å være redde for ryggende biler og en tettpakket P-plass, mener Berg.
Hun presiserer at det vil opprettes egne handicap-plasser, som ikke har vært merket opp før. Det vil sikre bedre tilgjengelighet for flere.
Venstre er positive
Også Øystein Sundelin (H), leder av byutviklingsutvalget i bystyret, er skeptisk til parkplanene.
– Jeg kan være enig i at inngangspartiet ned mot Sognsvann kunne trengt et løft. Men jeg er usikker på om et parkanlegg rett inntil Marka er en god prioritering. Det er mange byrom i Oslo som trenger dette mer, sier han.
Marit Vea i Oslo Venstre er mer positivt innstilt. Hun understreker at hun ikke kjenner detaljene i prosjektet. Det er uansett positivt at det ryddes opp i parkeringsplassene og at området gjøres mer attraktivt, mener Vea.
– Vi er positive til tiltak som erstatter asfalt med grøntområder. Det er også bra hvis tiltaket gjør det lettere og hyggeligere for folk å komme seg ut i Marka. Det er mye kaos på denne parkeringsplassen på finværsdager, sier hun.
Vea har forståelse for at noen kan reagere på at man bruker penger på å plante trær ved inngangen til Marka. Likevel synes hun ikke det er noen dum idé å gjøre et av byens mest populære turområder mer attraktivt for folk flest.
