Oslo

Mener påbygd Oslo Konserthus kan få ikonisk status

Arkitektene bak Rockheim tror et påbygd Oslo Konserthus kan få samme ikonisk status som det arkitekturen på rockemuseet fikk.

Rockheims arkitektur har nærmest fått et ikonisk status, mye takket være den lysende klossen på taket.
  • Arve Henriksen
    Arve Henriksen
    Journalist

Det var knyttet stor oppmerksomhet til det nye opplevelsessenteret for pop og rock i Trondheim da det ble åpnet i 2010, mye takket være en 1200 kvadratmeter stor kloss som ble lagt oppå det snart 100 år gamle mellageret på Brattørakaia.

Arkitektene bak Rockheim jubler over planene om å bygge på Oslo Konserthus i høyden.

– Dette forslaget er en strålende idé. Bygget er kanskje ikke så veldig spektakulært i dag, men dette vil virkelig kunne løfte byen rundt. Og så lenge det løser seg rent logistikkmessig med tanke på varetransport og byggeplass, så er dette fullt mulig. Arkitektonisk er det i alle fall superflott, sier Mette Melandsø, partner i Pir II.

Arkitekturen på Rockheim har i dag fått en nærmest arkitektonisk ikonisk status. Det som ved første øyekast fikk eiendomsselskapet Entra til å steile, ble senere gitt full tilslutning til fra både byens planmyndigheter og byantikvar.

Les også

Åge Aleksandersen fyller 70 år: – Jeg er fortsatt livredd for å bli kjendis

– Det var aldri noe alternativ å bygge noe helt nytt. Hadde vi kun beholdt det gamle bygget, hadde dette bare blitt nok et helt vanlig museumsbygg. I dag har Rockheim blitt et slags byikon, nettopp på grunn av denne boksen på taket, sier Ogmund Sørli, sivilarkitekt og partner i Pir II.

Rockheim var tidligere et gammelt mellager fra 1920.

Fortsatt litt kontroversielt

De mener det trengs en holdningsendring skal flere tenke onfill, som betyr å bygge oppå eksisterende bygninger.

– Det er fortsatt litt kontroversielt å bygge på denne måten, men det skyldes at byggehøyder er strengt regulert i mange byer. Det er heller ikke alle bygg som tåler et påbygg, men det gjør konserthuset, sier hun.

Les også

Åpner for å bidra til et påbygd Oslo Konserthus i Vika

I tillegg mener de det er behov for flere forbildeprosjekter. Et nytt påbygd Oslo Konserthus kan bli et sådant.

Rockheim krevde ingen spektakulære bygningsmessige grep, annet enn stålsøyler som holder bygget opp.

– Skal man rive dagens konserthus og selge tomten til boligspekulanter. Det er jo veldig lite bærekraftig. Derfor tror jeg dette er måten å gjøre det på. Da kan man heller bruke denne tomten på Filipstad til noe annet, sier Sørli.

Les også

Åpner for å bidra til et påbygd Oslo Konserthus i Vika

– Hva skal til for at flere skal tenke onfill?

– Jeg tror det kan være lurt å utarbeide noen strategier for hvor i byene dette kan være en løsning. Hvilke bygg tåler påbygg. Hvis man blir tvunget til å gå mange runder med plan- og bygningsmyndighetene blir man fort fristet til å velge en annen løsning, sier Melandsø.

Skyldes velstandsnorge

Ole Gustavsen, rektor ved arkitekthøgskolen i Oslo.

Ole Gustavsen, rektor ved arkitekthøgskolen i Oslo mener forslaget fra Dyrvik arkitekter er en spennende vei å gå.

– Taket på den eksisterende bygningen er jo en flott tomt. Samtidig oppnår jo dette forslaget å løse noe mange har kritisert konserthuset for å være – bortgjemt. Samtidig viser det seg alltid å være svært krevende å bygge på eller transformere eksisterende bygg. Det er enklere å kontrollere et nybygg, og man vil selvsagt stå friere til utforming og innhold, sier han.

Les også

Etter 135 år i samme lokaler var det uaktuelt for sjefen å flytte

– Hva tror du er grunnen til at vi har så få slike onfill-prosjekter i Norge?

– Det er fremdeles økonomi nok til å rive og bygge nytt, og vi har fremdeles attraktive tomter som ikke er bygget ut. Vi har også sett få gode transformasjonsprosjekter.

– Hvor viktig vil transformasjon av gamle bygg være for fremtidens arkitektur?

– Vi har lenge sagt at vi forlengst har bygget det vi trenger og må begynne å se nærmere på hvordan vi transformerer eksisterende bygningsmasse. Dessuten må vi komme oss over fra oljeøkonomi til sirkulærøkonomi slik at gjenbruk og bærekraft står i sentrum. I det perspektivet er det totalt uansvarlig å rive bygg, sier Gustavsen.

Er en ung by

Tone Selmer-Olsen, styreleder i Oslo Arkitektforening (OAF) mener det er på høy tid å sette på pauseknappen for en del av flytteplanene for store kulturinstitusjoner.

– Vi er en relativt ung by i nordisk sammenheng, med kort historie og det er viktig at vi forvalter og ivaretar den historien og kulturarven vi har i Oslo. Den gir oss identitet, særpreg og egenart. Hvordan vi skal gjenbruke og ombruke de byggene vi har er en av de mange oppgavene som vi må finne kreative og smarte løsninger på, sier hun.

Byarkitekt i Bergen, Maria Molden

Bergen har jobbet aktivt med transformasjon av flere av sine kulturbygg.

– Ombygging av Sentralbadet i Bergen til det nye store scenehuset for vår felles nasjonale dansekompani Carte Blanche kan bli et svært viktig onfill-prosjekt som viser retning for denne type utvikling. Transformert svømmehall med kontorbygg over skal både ivareta bygningsarven, rommene og bygget og gi et karaktergivende nybygg for byen, sier byarkitekt Maria Molden i Bergen.

Les også

Hun er Bergens nye byarkitekt

Hun mener mangelen av onfill-prosjekter skyldes at vi har hatt ganske god plass i Norge.

– Selv om mange arkitekter nå jobber hardt for å utvikle og transformere den eksisterende byen har dette fokuset vært litt fraværende i etterkrigs Norge der landet skulle bygges og tydeliggjøres gjennom ny arkitektur. Nå bidrar fokus på ressurser, klimaavtrykket og ikke minst kulturminner og særpreget til at vi tenker annerledes. Det er på tide, sier hun.

Les mer om

  1. Arkitektur
  2. Byutvikling
  3. Byplanlegging
  4. Gjenbruk