100 år med stadig renere vann

For å forskjønne oppover langs Akerselva, ble det i mellomkrigsårene blant annet bygget opp en kunstig liten øy rett nedenfor Ankerbrua. (Foto fra 1935: Gran kortforlag / Oslo museum)
  • Aftenposten Redaksjon
  1. juli 1915 vedtok Kristiania formannskap forskjønnelse langs Akerselva, en ny holdning som skulle bli begynnelsen på en vellykket snuoperasjon.

I middelalderen var Akerselva ren, rik på fiske og perlemuslinger. Men da Akerselva på 1800-tallet ble industriens utslippsrenne, ble vannet forurenset, fisken forsvant og perlemuslinger var kun noe gamle folk fortalte om.

Elva ble et hendig sted å dumpe kjemikalier, bleke— og fargestoffer, hestemøkk og ikke minst kloakk. Allerede i 1861 fastslo et innlegg i Morgenbladet tilstanden: « Vandet i Elven er ganske stinkende og bedærvet og utjenligt til menneskelig Brug! » Folk holdt seg unna og elvebreddene grodde til.

Alt samlet seg ved utløpet i Bjørvika, og inn på 1900-tallet ble det derfor foreslått en overhvelving av nedre delen av Akerselva. I tillegg til å skjule den grisete elva, skulle lokket bli ny og verdifull byggegrunn i sentrum.

Det likte ikke borgermester Jacob Høe som foreslo for formannskapet at man heller burde se på de mange mulighetene byen hadde til å kunne bruke elva til noe vakkert; Akerselva var jo byens egen elv.

Lekeplassen ved Nybrua var det første området som ble forskjønnet etter vedtaket i 1915. Navnet ble Theodor Kittelsensplass, i dag en minigolfbane ved Akerselva. (Foto: Leif Gjerland)

Kristiania formannskap fattet ideen og så muligheten. 14. juli for 100 år siden gjorde de derfor følgende vedtak om: «…parklægging av terræget langs Akersevens østre bred mellom Nybroen og Ankerbroen og foreslaar, at der til istandsættelse av det areal, som ligger nærmest Nybroen og som nå er utlagt som lekeplads, anvendes kr. 6500» . I løpet av de nærmeste årene ble dette gjort, og i årene fram til 1937 ble begge de nedre Akerselva-breddene «forskjønnet». Det skjedde ikke uten sverdslag; for eksempel jobbet sterke krefter for å få en jernbane oppover langs Akerselva, en som kunne betjene industrien.

Dette ble det ikke noe av, tanken om en forbedring vant fram, riktignok i rykk og napp. Som et symbol på denne nye holdningen ble det for eksempel laget en liten kunstig øy ute i elva ved Ankerbrua; den skulle vise den nye, vakre Akerselva.

På slutten av 30-åra ble det dessuten lagt kloakkledninger på hver side av elva, Oslo var i ferd med å få tilbake sin rene byelv.