Dette er ikke styrtregn.
Tirsdag var det meldt ekstremnedbør og fare for styrtbyger over hovedstaden. Det må vi bli vant med fremover.
De siste 50 årene, har antall styrtbyger i Oslo doblet seg. Simuleringer viser at et slik stort regnfall i urbane strøk kan få katastrofale konsekvenser.
Oslo

Flere styrtbyger og mer regn i vente

  • Torgeir Strandberg
    Journalist
  • Sean Meling Murray
    Redaksjonell utvikler

Styrtbyger er et uforutsigbart værfenomen. Tirsdag var det meldt enorme regnmengder over Oslo, men regnet lot vente på seg.

Per Egil Haga, vakthavende på Meteorologisk institutt, var svært usikker på utviklingen tirsdag ettermiddag. Skyene kunne tømme seg over Oslo, reise videre nordover eller ganske enkelt løse seg opp.

I 21-tiden tirsdag kveld kom regnet over hovedstaden. Da ble det registrert over 130 lyn i timen.

Men usikkerheten fra meteorologene må vi bli vant med.

Etter mye usikkerhet kom regnet til Oslo. Da så det slik ut i Gamlebyen.

Vanskelig å forutsi

Styrtbyger er helt enkelt når det faller svært mye regn på svært kort tid, og ifølge meteorologene er det notorisk vanskelig å forutse hvor styrtbygene vil falle.

Konsekvensene derimot, kan være store – spesielt i byene.

Det faller langt mer styrtregn i Oslo nå enn tidligere. En rapport utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har målt dette på flere måter.

Hvis man ser på hvor mye nedbør det maksimalt faller i løpet av året, har det omtrent doblet seg de siste årene. Det ser man over alle de tre måleperiodene på 10, 30 og 60 minutter i Oslo. Den samme trenden er tydelig når man ser hvor ofte det regner mye. Nå kan man vente seg rundt dobbelt så mange styrtbyger som i 1970.

Dette kommer neppe til å snu, ifølge flomvakt ved NVE Trine Jahr Hegdahl.

– Varmere luft kan holde på mer vanndamp enn kald luft. Er det varmt, øker sannsynligheten for kraftige byger. I tillegg gjør klimaendringene at værsystemene kan bli stående på samme sted og over lengre tid. Det gjør at våte værforhold forsterkes. I Tyskland skjedde nettopp dette nylig. Et lavtrykk ble liggende på samme sted over tid og bakken ble så full av vann at regnvannet måtte renne av på overflaten. Så kom styrtregnet på toppen av dette, sier Jahr Hegdahl.

Slik så det ut i Tyskland etter det katastrofale styrtregnet.

Slik kan det gå

I 2019 leverte Rambøll en utredning til Oslo kommune. Målet var å undersøke hva skadeomfanget og prislappen ved en ekstrem styrtbyge sentralt i Oslo vil være. Simuleringen bruker en nedbørsmengde på 155 millimeter regn som faller over Bislett i løpet av to timer.

Simuleringen på Bislett ville vært en ekstremhendelse, men regnmengden er likevel ikke urimelig høy. Simuleringen beregner med samme menge regn som det falt over København i 2011. På grunn av klimaendringene ser vi nå slike ekstreme nedbørsmengder årlig i Norden.

Resultatet fra simuleringen er slående:

  • Etter kort tid med regn får trafikanter og gående utfordringer med å passere vannet som flommer. I de bratteste gatene er flommen så kraftig at noen parkerte biler flyter nedover i hovedgatene.
  • Kjellere i hele området oversvømmes.
  • Når hendelsen nærmer seg flomtoppen, fører den kraftige flommen til erosjon. Deler av veien vaskes bort og rør og kabler blottlegges.
  • Vann- og avløpssystemene overbelastes og en blanding av overvann og avløpsvann flommer opp gjennom kummene.
I de høyest belastede avløpsledningene øker trykket så raskt at kumlokkene popper opp som korker.
Mot slutten av simuleringen flommer store deler av Bislett over og vanndybdene varierer fra 0 og opp til 5,4 meter.
Rambøll anslår at prislappen for styrtregnet på Bislett vil koste samfunnet minst 580 millioner kroner.

– Værbingo

Forsikringsselskapet If sier de opptatt av ekstremvær, og kommunikasjonssjef Sigmund Clementz sier at de ser flere værsaker nå enn for 20–30 år siden.

I august 2016 kom det svært mye nedbør i Oslo-området. Hundrevis av kjellerleiligheter og kjellerstuer ble totalskadet, og flere titalls biler ble ødelagt av vannmassene. Totalt så If vannskader for mellom 500 og 600 millioner kroner den gangen.

– Utfordringen med styrtregn, er at det er vanskelig å vite hvor det faller. Hvis styrtregnet treffer sentrale strøk, treffer det veldig mange mennesker. Når byene er så tettet igjen med asfalt og bygninger, at det er få steder hvor vannet kan ta veien. Da blir det kostbare skadesaker, sier Clementz.

Les også

Enorme nedbørsmengder over Oslo-området

En simulering viser at en styrtbyge ved Bislett i Oslo kan få katastrofale følger.

Flom i London

De siste ukene har store områder i Sentral-Europa blitt rammet av flom etter kraftig uvær. På tross av kraftige regnbyger, er ikke Statsmeteorolog Charalampos Sarchosidis bekymret for flom i Norge.

– Landskapet er annerledes i Norge enn i resten av Europa. På kontinentet er det mer flatt med mange daler som samler mye vann. Her i Norge er det lettere for vannet å renne ut i havet på grunn av fjellene, sier han.

Over Nordsjøen har regnet pøst ned de siste dagene. I London har kraftig regnvær ført til oversvømmelser i hjem og gater, mens flere undergrunnsstasjoner er blitt stengt. Søndags skrev BBC at to av byens sykehus ber pasienter om å holde seg unna akutten som følge av oversvømmelsene.

Beboere i bydelen Woodford i Øst-London skal ha brukt bøtter og treplater for å holde vannmassene unna hjemmene sine. Videre er flere av de store trafikkårene i London stengt.

Søndag ble det målt 41,6 mm nedbør i St. James’s Park, og parken var dermed det våteste stedet i Storbritannia den dagen.

Les mer om

  1. Ekstremvær
  2. Flom
  3. NVE
  4. Tyskland
  5. vann