Oslo

Øst-vest-kappløp om Willy Brandt

Det bygger seg opp til en vennskapelig øst-vest-konflikt i Oslo om navnet til den store brobygger Willy Brandt.

Øst eller vest? Både Frogner og Gamle Oslo ønsker seg en Willy Brandt-gate eller plass. Bare én kan vinne.
  • Stein Erik Kirkebøen

For en liten uke siden stilte Aftenpostens journalist Halvor Hegtun spørsmålet «Når får Oslo sin Willy Brandts gate?». Han påpekte det han mener er en åpenbar mangel i hovedstaden.

Oslo har ingen gate, plass eller så mye som en brygge oppkalt etter «tyskeren som var flyktning i denne byen i syv dramatiske år, en mann som etter krigen vendte tilbake til sitt hjemland i norsk uniform – for deretter å bli en av det tyvende århundrets viktigste statsmenn i Europa».

– Det vil vi gjøre noe med, sier Lene Løken, som leder Arbeiderpartiets gruppe i bydelsutvalget. Hun fremmer forslag sammen med Jens Jørgen Lie (H) som leder bydelsutvalget på Frogner. Etter alle solemerker får de med seg hele bydelsutvalget.når det i februar inviteres til å stemme over om bydelen skal få en gate oppkalt etter Brandt.

Willy Brandt hadde et nært forhold til mange Ap-politikere, deriblant tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland

Observatoriegaten

– Eter å ha ført en omflakkende tilværelse i Oslo, flyttet han inn i Observatoriegaten 3. Der bodde han frem til 9. april 1940 sammen med hun som ble hans første kone, Carlota Thorkildsen. Mye tyder på at det var der han tenkte å etablere seg da krigen kom og forpurret alle planer. Han var også aktiv i Vestre Arbeidersamfunn i Bogstadveien og i AUF-laget Frihet, sier Løken, som dermed mener hun har gode argumenter for å kalle opp en gate i bydelen etter den store statsmannen.

– Problemet er at vi ikke har noen ledig gate. Det får vi i forbindelse med utbyggingen på Filipstad. Derfor tar vi sikte på å fatte et slags prinsippvedtak om at en gate i bydelen skal kalles opp etter Brandt. Og det holder ikke med en liten bakgate, det må være en gate som matcher hans format, sier Løken.

Men det blir kamp om navnet. På østkanten mener Gamle Oslo at den absolutt har noe å fare med.

Hollendergaten

– Javisst, sier Helge Windsvold, som leder bydelens navnekomité. – Brandt bodde flere steder i bydelen. Da han kom til Oslo flyttet han inn i Hollendergata. Der har Oslo Byes Vel hengt opp ett av sine blå skilt til minne om ham.

Allerede for åtte, ni år siden diskuterte de i bydelen om de skulle kalle en gate opp etter Brandt.

– Men vi hadde ingen ledig gate. I Bjørvika skulle gatene ha navn knyttet til middelalderen, og så kokte det hele bort. Vi får ta det opp når komiteen møtes igjen i mars, sier Windsvold, som må vurdere et ekstraordinært møte.

– Ja, hvis Frogner har planer om å fatte et vedtak allerede i februar, så må vi vel det.

Her er det duket for en øst-vest-konflikt i miniformat.

Hvem kan ta Willy Brandts rolle som brobygger?

Må bli enige

– Alle kan foreslå gatenavn, og det er de enkelte bydelsutvalgene som vedtar dem. I utgangspunktet tror jeg ikke det er noen form for koordinering, men vi kan jo ikke ha to Willy Brandt-gater i samme by. Vi må rett og slett bli enige oss imellom, sier Løken.

Windsvold er enig i at navnet bare kan benyttes ett sted i byen, men mener at praksisen er at den som kommer først til mølla, har retten til å bruke det.

... eller førstemann til mølla?

– Det er vel rett og slett de som først kommer så langt at de får kunngjort navnevedtaket, som vinner kappløpet.

Det er altså en slags jungelens lov som gjelder, men hvis vi skal være litt mer sivilisert og basere oss på kunnskap og innsikt, hvor i byen mener ekspertisen at Willy Brandts gate bør ligge. Mannen som sannsynligvis er verdens største ekspert på Brandts Oslo-opphold, heter Einhart Lorenz. Den pensjonerte historieprofessoren har skrevet flere bøker om Brandt.

  • Aftenposten om utlendinger og gatenavn i Oslo.

– På høy tid

– For det første synes jeg det er fint at initiativet kommer, det er på høy tid. Det er nærmest en skandale at Oslo ikke har en Willy Brandt-gate. For det andre førte han en omflakkende tilværelse i Oslo, han bodde mange steder under forskjellige navn. For det tredje må han få en ordentlig gate eller plass, et sted som nevnes og brukes. Gjerne et sted med en holdeplass.

– OK, men hvor i byen bør gaten ligge?

– Snakker vi om en gate, så heller nok jeg mot Hollendergaten, hvor det blå skiltet allerede henger. Dessuten er vel ikke navnet veldig verneverdig. Gaten fikk det så sent som i 1901, før het den Klostergangen, sier Lorenz.

I denne striden kan det være duket for en hestehandel. De to bydelene kniver også om et annet stort navn. Begge ønsker seg Edvard Munchs plass. Frogner vil ha den foran Nasjonalmuseet, når det står ferdig, mens Gamle Oslo vil ha det på plass ved det nye Munchmuseet i Bjørvika.

Les mer om

  1. Oslo