- Det er haram å ta imot sosialhjelp hvis man kan jobbe

Nyankomne flyktninger uten utdannelse havner ofte i en ond sirkel med kurs etter kurs der de ikke lærer noe, mener somaliske Safia Abdi Haase. Nå gir hun råd til norske kommuner om integrering.

– Utdanning, utdanning og utdanning. Det er det viktigste for å lykkes i Norge i dag. Dessverre er det ikke uvanlig at nyankomne flyktninger uten skolegang blir sendt på kurs der de ikke lærer noe fordi de ikke har grunnleggende utdannelse. Dermed havner de i en ond sirkel med kurs etter kurs, sier Safia Abdi Haase.

LES OGSÅ: Somaliere frustrerte over Nav

Som 34-åring kom den somaliske kvinnen til Norge som flyktning.

Hun hadde bodd i Kenya og kunne snakke noe engelsk, men hun hadde ikke lært å skrive. I Norge tok hun grunnskole, videregående og ble sykepleier. Senere tok hun en mastergrad.

Nå reiser hun rundt i Norge for å dele sine erfaringer som flyktning i Norge. Onsdag skal hun komme med sine råd om hvordan hjelpe flyktninger i arbeid under OXLO-konferansen 2016 (se fakta).

LES OGSÅ: Unge norsk-somaliere: Viktig at foreldrene våre jobber

1000 til Oslo i år

Det Haase nå snakker om er svært relevant med tanke på at flere tusen nyankomne flyktninger skal bosettes i Norge.

Oslo får 1000 av disse i år og trolig 1150 neste år.

Hun mener at det er stor risiko for at mange flyktninger ikke vil komme ut i arbeidslivet fordi de ikke får et tilrettelagt opplegg.

LES OGSÅ: Slik skal St. Hanshaugen ta imot flyktningene

– Det er viktig å kartlegge kompetansen til flyktningene og gi dem hjelp deretter. De som mangler grunnskole må få det først. Deretter andre kurs. Hvis ikke dette blir gjort riktig, så vil man aldri komme i arbeid. Som nyankommen flyktning kan man lett bli avhengig av hjelp fra det offentlige. Derfor må det stilles krav til dem.

– Haram å ta imot sosialhjelp

Selv ønsket hun ikke å forbli sosialklient da hun bodde i Harstad den første tiden i Norge. Hun fant en praksisplass, og begynte etter hvert å studere.

– Som muslim kan du ikke ta imot sosialhjelp hvis du kan jobbe. Det er haram (ikke tillatt) å ta imot sosialhjelp hvis du kan jobbe. Jeg kunne jobbe og ville ikke ende opp som sosialklient, sier Haase.

– Tror du ikke mange nyankomne flyktninger vil reagere på det du sier?

– Nei, fordi jeg har inntrykk av at de aller fleste uansett ønsker å jobbe, svarer Haase.

Andelen innvandrere blant sosialhjelpsmottakerne har vært stigende år for år, og passerte i 2015 40 prosent eller over 50.000 personer. I tillegg utgjorde norskfødte med innvandrerforeldre drøyt 1 prosent, viser ferske tall fra SSB.

LES OGSÅ: Flere innvandrere på sosialhjelp

Som datter av en koranlærer har hun klare meninger om hva islam sier om arbeidslivet.

– Jeg vet om muslimer som er imot studielån fordi islam forbyr renter, men det er verre å bli arbeidsledig og motta sosialhjelp fordi man ikke har utdannelse fremfor å betale renter på studielån.

LES OGSÅ: 10 bud for en ny norsk integreringspolitikk

Forsker: Risiko for at mange kan møte veggen

Jon Rogstad, forskningsleder ved FAFO, har i flere år forsket på innvandrere og arbeidslivet. Han er langt på vei enig med Haase om at uten et skreddersydd tilbud er det stor risiko for at flyktninger havner utenfor arbeidslivet.

– Mange nyankomne står i faren for det nettopp fordi det ikke lages god nok plan for dem. Det blir ikke godt nok kartlagt hva slags kompetanse de har. Og så blir de sendt på kortsiktige kurs som fort kan bli en blindvei hvis ikke kurset er en del av en større plan, sier Rogstad.

Han tror at de aller fleste som kommer til Norge ønsker å jobbe, men kan møte veggen når de innser at de ikke har riktig kompetanse.

– Det er en kjempestor risiko for at folk blir resignert hvis de ikke tror at de kommer inn i arbeidslivet. De er veldig prisgitt rådene og kursene de får, sier Rogstad.

LES OGSÅ: Høy utdannelse – ingen diskriminering

– Hva er viktigst med tanke på integrering av flyktninger?

– I tillegg til kvalifisering der man ser på hva slags forutsetninger de har til å klare de forskjellige kursene må man ikke glemme at integrering er et 24-timersprosjekt. Det er ikke bare snakk om arbeid og skole. Man må også integreres i lokalsamfunnet og frivilligheten. Det er viktig å skape tilhørighet og hindre utenforskap, svarer Rogstad og understreker at behovet for å fokusere på integrasjon i praksis ofte dreier seg om å inkludere familier.

– Opplevelsen av tilhørighet dreier seg derfor om barnehager, skoleveier, sivilsamfunn, bomiljøer og arbeidsliv.

IMDi: - Ser at tiltak ikke har fungert

Direktør Libe Rieber-Mohn i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) kjenner igjen bildet Safia Abdi Haase beskriver.

– Vi ser at det tidligere har vært slik at flyktninger har blitt tilbudt ulike arbeidslivstiltak som ikke har ført til at de har fått en permanent plass i arbeidslivet. Dette var noe av det som dannet grunnlag for den nye integreringsmeldingen fra regjeringen, sier Rieber-Mohn.

I den nye stortingsmeldingen om integreringspolitikk, som ble vedtatt i mai, er det et mål at flyktninger skal komme raskere ut i arbeid.

– Det ble vedtatt en rekke endringer. Hver enkeltes kompetanse skal kartlegges tidlig, og det skal lages en individuell plan ut i fra kompetansen man har. Tidlig kontakt med det ordinære arbeidslivet og god norskopplæring skal få flere ut i arbeid. Det vil også hindre at man får tilbud om kurs man ikke har bruk for, sier Rieber-Mohn.