Voldsforsker forsvarer politiets bruk av «gjerningsperson» om mindreårige

Skolebyråden reagerer på bevæpnet utrykning til skoler, og politiets bruk av «gjerningsperson» om barn. – Skivebom, mener voldsforsker.

Oslos skolebyråd Inga Marte Thorkildsen reagerer på at politiet kaller barn «gjerningsperson» og «mistenkte» på Twitter. Det har skjedd i flere episoder der mindreårige har brukt kniv mot ansatte eller andre elever på Oslo-skoler.

SV-byråden vil også ta opp med Oslo-politiet at de rykker ut bevæpnet og uniformert når de rykker ut til barneskoler.

– Politiet skal skape trygghet, ikke motsatt. Vi må klare å utvikle fornuftige måter å samarbeide på, som gjenoppretter tilliten i befolkningen, skrev Thorkildsen i en Facebook-post onsdag.

Politiforeningen: – Politifaglige vurderinger bak

Leder i Oslo Politiforening, Kristin Aga reagerer sterkt på at skolebyråden legger seg opp i politiets vurderinger.

– Når politiet velger å bevæpne seg, ligger det tunge politifaglige vurderinger bak. Da har man konkret vurdert innholdet i meldingen politiet har fått. Jeg reagerer på at Thorkildsen mener hun er mer kompetent til å foreta en slik faglig vurdering, sier Aga.

Aga poengterer at politiet ikke rykker bevæpnet ut til en skole uten grunn.

– Politiet drar ikke rundt på skoler og jager barna bevæpnet. Bevæpning handler om alvorlighetsgrad, helt uavhengig av alder på gjerningspersonen.

Når det gjelder bruk av begrep som «gjerningsperson» og «mistenkt» om et barn, forklarer Aga at dette gjøres for å anonymisere.

– Men her er det svært alvorlige hendelser der svært unge er involvert. Når det handler om vold og knivtrusler, så har man tråkket over noen grenser. Da er vi og våre medlemmer i Oslo-politiet opptatt av at mange andre instanser har sviktet. Vi kommer inn når alt har gått galt. Hvor er hjem, skole og barnevern? Her må politikerne gå i seg selv og se hvordan man kan ruste disse instansene. Det å stille spørsmål ved politifaglige vurderinger og kritisere politiet virker som en ansvarsfraskrivelse, mener Aga.

– Skolebyråden skriver at hun er opptatt av dialog med politiet. Da burde hun være mer profesjonell og ta opp disse temaene i andre kanaler enn gjennom sosiale medier, sier hun.

• Politiet er bekymret over at stadig yngre bruker kniv: Rykket ut til 44 knivepisoder på 55 dager.

– Viktig med korreksjon på adferd

Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk mener politikritikken fra Oslos skolebyråd er en skivebom. Hun deler ikke Thorkildsens syn på politiets ordbruk og opptreden.

– Samfunnet kan ikke nøytralisere eller underslå uakseptable handlinger, selv om det dreier seg om mindreårige, sier hun til Aftenposten.

– De som gjør uakseptable ting og begår kriminalitet må forstå at dette er handlinger som er uakseptable og ikke tilhører normalen i et samfunn.

Bjørnebekk mener det er på sin plass å bruke «gjerningsperson» og «mistenkt», selv om dette dreier seg om ungdom.

– Det er viktig å være presis på hva vi sier til disse unge, og ikke bortforklare slike handlinger. Samtidig er det viktig å også opptre med en grunnleggende respekt for menneskeverd, sier forskeren.

Bjørnebekk trekker frem holdningene til den 82 år gamle kvinnen som ble utsatt for vold av en 15-åring i Hedmark denne uken. Voldsofferet tok sterkt avstand fra hevnangrepene mot gutten og institusjonen der han bodde.

Foreldreutvalget: – Trygt at politiet faktisk kommer

Kritikken Thorkildsen retter mot politiets uniformer og bevæpning ved utrykning til barneskoler er Bjørnebekk uenig i. Hun mener uniform skaper «tillit og trygghet» i slike krevende situasjoner.

– Det er først når politiet møter opp, stiller seg trygt foran personen det gjelder, og snakker direkte, rolig og vennlig at man roer seg, sier Bjørnebekk.

Hun får langt på vei støtte fra ledere i Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG), Gunn Iren Gulløy Müller.

– Det er klart at politiet ikke skal gå inn for å skremme barn, men for noen barn kan det sikkert også føles trygt at politiet faktisk kommer på skolen og synes i nærmiljøet. Uniformen er et arbeidsantrekk.

Gulløy Müller og FUG har ikke mottatt noen henvendelser fra foreldre og foreldrerepresentanter som har negative opplevelser etter politiutrykninger til skoler.

– Reagerer dere på at man bruker begreper som gjerningsperson og mistenkt på mindreårige?

– Nei, dette er en begrepsbruk som er kjent fra politiet og som er beskrivende for en situasjon. Det er en måte å holde omtalen nøytral på, samtidig som man ikke bruker navn. Det hadde kanskje vært mulig å si «personen som truet med kniv» i stedet for «gjerningsperson», dersom ingen ble skadet? Om det er bedre eller verre, skal jeg ikke si for sikkert, svarer Gulløy Müller.

Tema i politirådsmøtet

Skolebyråd Inga Marte Thorkildsen understreker at hun har reagert på måten politiet kommuniserer rundt hendelser, på en måte som gir inntrykk av en langt mer alvorlig situasjon enn det som har vist seg å være tilfelle.

– Jeg er helt enig med byrådsleder Raymond Johansen som tidligere har uttalt etter hendelsen på Brynseng at når det handler om barn, og potensielt sårbare barn, må politiet, og vi alle, utvise ekstra varsomhet, sier Thorkildsen.

Utdanningsetaten tok hendelsen på Rustad opp med politiet i forrige uke, og den står også på dagsordenen for politirådsmøtet.

– Vi er alle opptatt av å sikre et best mulig samarbeid med politiet, og vi forventer at vi kan ta diskusjonene åpent, ærlig og ydmykt. Her må vi sammen finne gode måter å samarbeide på, til det beste for Oslos innbyggere, og ikke minst for barna, sier Thorkildsen.

Hun mener kommunens oppgave er å drive godt forebyggende arbeid for å forhindre at slike situasjoner oppstår.

– Vi har flere team i Utdanningsetaten som kan bistå skoler som sliter, og vi er i gang med endringer som vil gi bedre og raskere hjelp til skolene. Ingen lærere eller rektorer skal overlates til seg selv når de strever i møtet med elever som utfordrer dem og som utagerer, understreker Thorkildsen.