Marit Bjørnholt Skogstad har delt ut mat til rusavhengige under pandemien: – Jeg ser hele tiden nye ansikter

Gjennom hele pandemien har hun hjulpet «gatas diamanter». Marit Bjørnholt Skogstad ber oss huske dem også etter at julen er over.

Marit Skogstad har odelsrett på gården i Sørkedalen. I sommer holdt de låvefest med femretters grillmiddag for tidligere rusavhengige.

Hvem mener du er Årets osloborger? Gi din stemme nederst i saken.

– Jeg kaller dem bare gatas diamanter.

De fleste holdt seg inne da pandemien nådde Norge. Marit Bjørnholt Skogstad dro ut. Til et forlatt sentrum med stengte dører og tomme gater.

Bare noen få var igjen. De var sultne, kalde, mange fortvilet. De savnet noen å snakke med. Samtidig hadde møtestedene deres stengt dørene. Hva kan jeg gjøre?, tenkte Skogstad.

Spørsmålet har vært som et mantra i 54-åringens liv. Da barna flyttet fra gården i Sørkedalen ble det sterkere. Etter 35 år i frisørsalong begynte hun derfor med det som var like fremfor henne: Hendene. Og saksen.

De siste fem årene har Skogstad klippet hår for Stiftelsen Petter Uteligger. Som hun selv sier:

– Alle mennesker trenger å føle seg vel. Vi trenger å bli tatt på, stelt litt med.

Les også

Disse kan bli Årets osloborger 2021

Trasket fra butikk til butikk

Men da pandemien rammet Norge var ikke hårklipp nok. Skogstad ble slått av alle de ensomme menneskene i byen. Hun trasket fra butikk til butikk før stengetid. Kjøpte rundstykkene som var til overs, frukten og salatene. Ettersom hun ble et kjent fjes for sjefene, ringte de selv når de hadde noe ekstra.

Slik holdt Skogstad på i månedsvis.

Helt til det en kveld ringte på døren. På trappene sto en ivrig sjel: «Jeg heter Hilke og er naboen din. Jeg vil gjerne hjelpe.»

Tyske Hilke Tzschoppe ville bidra med matlaging til rusavhengige og hjemløse. I bytte ville hun ha samtaler over grytene for å lære seg norsk.

På Tzschoppes tandemsykkel har de to damene tråkket rundt i byen og delt ut mat under pandemien. Tre ganger i uken leverer de 15 liter suppe til Maritakafeen. De er også innom andre steder, som Frelsesarmeen og Blå Kors. Siden starten har Anette Anker kommet til. Duoen er blitt en trio.

– I går hentet jeg masse grønnsaker, kuttet dem og puttet i frysen slik at alt er klart. Anette leverte suppe i går. Hilke i dag.

– Mange er blitt borte

Skogstad har talt at hun bruker 10–15 timer i uken på å levere og kokkelere. Av og til skulle hun gjerne dratt noen ekstra timer ut av døgnets lille hatt.

Hun mener alle kan bidra med noe.

– Du kan bære varene til noen utenfor butikken, si hei til en som gråter eller åpne en dør. Ser du en person med en kopp foran seg på gaten – spør om det går bra, om han er sulten eller tørst.

Skogstad sier nedstengingen har rammet de svakeste hardt.

– Jeg ser hele tiden nye ansikter der ute. Mange er blitt borte. Samtidig er de fleste på gaten så slitne. Det har vært medisintørke. Da blir det urolig og ugreit i miljøet.

Hun forteller om en kveld i forrige uke. Noen hadde donert haugevis med sjokolade i en pappeske. I minusgrader delte Skogstad ut til dem som ønsket det. Men for én var det ikke så viktig med sjokoladen. Han ville bare ha pappen. Så slapp han å sove uten madrass i natt.

Den dagen hadde hun jobbet i elleve timer. Men alt hun klarte å tenke på vei til gården var: «Nå må jeg bare hjem og lage mer suppe.»

Skogstad lager suppe hver uke. «Takk for at du behandler meg som et vanlig menneske. At du tok deg tid til akkurat meg.» er blant de fineste tilbakemeldingene hun får på gaten.

Etterlyser større innsats etter jul

Om Skogstad blir Årets osloborger, er ikke så viktig for henne. Men hun vil gjerne benytte anledningen til å be om to ting.

Hun forteller at en butikk ringte til henne julaften i fjor. 140 kilo ribbe var til overs. Familiegrøten på gården måtte utsettes så hun kunne organisere utdelingen. Forhåpentlig skjer noe lignende i år. Mange er så gavmilde nå før jul. Det skjer liksom noe med oss.

Men Skogstads ønske er at vi også husker på de svakeste etter jul. I januar og februar.

– Det er tøffe og kalde måneder. Nesten ingen kjøper =Oslo. Få gir penger. Alle er på salg, skal bytte ting og haster forbi med store poser.

Og det andre?

– Vi mangler en drikkesponsor! Jeg har ikke fått kontakt med noen bryggerier. Mange på gaten ønsker seg en cola. Det må jo være masse brus der ute som holder på å gå ut på dato?

  • Vær obs på at du må være logget inn for å kunne stemme. Du trenger ikke være betalende abonnent.
  • Det er kun én stemme pr. bruker. Du kan bytte stemmen din underveis.