Oslo

Prestisjeskoler kommer middels ut i ny rangering

Oslo katedralskole og Elvebakken krever karakteren fem i snitt for å komme inn. Men i en fersk rapport kommer mange andre videregående skoler bedre ut.

Avgangselevene på Oslo katedralskole setter spørsmålstegn ved deler av rapporten, blant annet fordi de mener det er lettere å få gode standpunktkarakterer på skoler med lavere inntakssnitt. F.v. Felix Bergersen (18), Tayyab Ali Butt (18), Fridtjof Gjengset (19) og Enis Preljvic (18).
  • Christian Sørgjerd
    Journalist

I skolegården på Oslo katedralskole tar et knippe tredjeklassinger seg tid til å lese Aftenpostens sak om at en fersk forskningsrapport gir samtlige videregående skoler i Norge en karakter på en skala fra 1 til 6.

— Det er vanskeligere å få gode karakterer på skoler med høyt inntakssnitt fordi det stilles høyere krav, det kan være en feilkilde her, er den umiddelbare reaksjonen fra Fridtjof Gjengset (18).

LES AFTENPOSTEN PÅ LEDERPLASS:

Les også

Aftenposten mener: Dårlig skolekvalitet er et svik mot elevene

At private skoler, som OPG og Wang, scorer høyt handler om høyere lærertetthet og bedre muligheter for tett oppfølging, tror Enis Preljvic (18).

Avgangselevene er ikke enig i at Kattas kvalitet «bare» er litt over gjennomsnittlig. Skolen har noen av Oslos aller beste lærere, mener guttene.

— Jeg er meget fornøyd med kvaliteten, understreker Tayyab Ali Butt (18).

LES OGSÅ:

Les også

På disse skolene er det vanskeligst å komme inn

Vanskeligere å løfte toppelever?

Ser man nærmere på Oslos resultater, er det ikke nødvendigvis slik at prestisjeskolene hvor det kan kreves opp mot 5 i snitt for å komme inn, kommer best ut. Oversikten viser blant annet at Hellerud slår skolene Elvebakken, Katta og OHG, selv om det er langt mindre kamp om plassene på førstnevnte.

Samtidig gjør nesten alle Oslos skoler det bedre enn landssnittet, og mange vesentlig bedre.

Det er Senter for økonomisk forskning (SØF) som har laget rapporten Skolekvalitet i videregående opplæring på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

Den tar for seg kullene gikk ut av ungdomsskolen i 2008 og i 2009. Forskningen har tatt høyde for elevenes ulike utgangspunkt. Ved hjelp av de syv ulike variabler har professor Torberg Falch og de andre forskerne kommet frem til et tall som skal si noe om hvor mye hver enkelt skole har løftet sine elever.

— Men er det ikke lettere å løfte elever som kommer inn med 3 i snitt enn elever som kommer inn med 5 i snitt?

— Vi mener vi tar høyde for det vi kaller «takeffekter» i beregningsopplegget vårt. Et eksempel er OPG, som rekrutterer veldig godt inn og som samtidig kommer godt ut av denne undersøkelsen, sier professoren.

LES OGSÅ:

Les også

«Superlinje» kan få tre ganger så mange elever

«Kun» 92 prosent fullførte

Han har sett litt bak tallene og forteller i kullet til OPG så fullførte 98 prosent av elevene, mens tilsvarende tall på Katta var 92 prosent. Derfor scorer Katta under landsnittet på dette.

— Når de tar inn så gode elever forventer vi at de skal få flere igjennom. Det er veldig få der som ikke har grunnlag for å fullføre og bestå videregående, sier Falch.

Han legger til at fagresultatene på Katta, til tross for at de rekrutterer elever med svært gode karakterer, ligger klart over snittet. Det er andelen som fullfører og består, som trekker skolen ned.

Eva Blomfeldt, rektor ved Oslo katedralskole, understreker at hun ikke har rukket å lese rapporten ennå. Hun har bare vært rektor i tre år og sier at frafallet i dag er «omtrent null». Hun vet ikke hva som var spesielt for kullet forskerne har målt, som var før hennes tid, men sier mer enn 98 prosent fullfører i dag.

— De som ikke fullfører, er syke eller flytter. Det lille frafallet som er, har vi oversikt over. Som regel ligger det gode grunner bak, sier hun.

LES OGSÅ:

Les også

Sliter med så mye juks at de vurderer å droppe sidemål

Evig eies kun et dårlig rykte

På Hellerud vgs. kommer nesten alle som søker om plass, inn. Østkantskolen har et litt rufsete rykte, men ifølge rapporten er det liten grunn til det. Sammen med Etterstad vgs. gjør Hellerud det klart best blant «drabantbyskolene».

— Ryktet er det vanskelig å gjøre noe med. Hva vi gjør og hvordan vi jobber gjenspeiles ikke nødvendigvis i hvordan vi oppfattes. Vi ble så glade da vi så disse tallene. Det er et uttrykk for at vi har fått til noe, sier rektor Tora Mørstad ved Hellerud.

Hun sier at skolen har jobbet systematisk over flere år. Hun trekker også frem at de kommer godt ut i den årlige elevundersøkelsen.

— Mye av det vi gjør, er det samme som andre gjør. Men vi har mye trykk på det.

Hun trekker blant annet frem frafall. På Hellerud er det en del elever som fullfører, men uten å bestå. De mangler én eller flere karakterer og får ikke vitnemål.

— Vi mener det er viktig å beholde elevene selv om de ikke står i alle fag. De utvikler seg og deltari et læringsfellesskap. Det gir dem et grunnlag til å senere kunne bestå.

LES OGSÅ:

Les også

Her bor den typiske Oslo-studenten

Fanger ikke opp alt

En faktor som kan ha noe å si for rangeringen, er om den enkelte skole er «snill» eller «streng» med karakterene. Det erkjenner professor Torberg Falch.

— Lærerne er imidlertid pålagt å følge den nasjonale normen for karaktersetting. Vi viser også at indikatoren for samlet skolekvalitet er lite påvirket av om vi inkluderer standpunktkarakterer eller ikke, sier Falch.

Undersøkelsen har ikke tatt inn over seg hvor flinke skoler er til å skaffe lærlingplasser. Derfor mener Falch at de har et bedre mål for studieforberedende enn yrkesfag.

— Det andre vi ikke klarer å fange opp, er at det er mye mer som kreves for å bli en god samfunnsborger enn å få gode karakterer. Det kan være evnen til samarbeid og sosiale ferdigheter. Hvor gode skolene er på dette, vet vi ikke.

Privatskole helt til topps

Oslo private gymnas er på topp i Oslo og nest best i landet, ifølge undersøkelsen.

På landsplan rangeres yrkesskolen Rubbestadnes i Hordaland øverst. På plassen under ligger Oslo private gymnas (OPG). De er dermed den beste allmennfagskolen i landet i undersøkelsen.

– Dette er veldig hyggelig, sier rektor Sven-Erik Rise ved OPG.

Han trekker frem flere faktorer for å forklare det:

• Skolen er liten (ca. 170 elever) og klassene er små, det går maksimalt 22 elever i hver.

• Svært tett oppfølging av elevene.

• Målrettet rekruttering av lærere.

– Jeg er enig med forskerne: Lærerne er viktige. Vi har en policy om å rekruttere lærere som er faglig sterke og som elsker det de driver med. Det smitter over på elevene, sier rektoren.

Høyt snitt for å komme inn

Nedre karaktersnitt for å komme inn på OPG var i forrige skoleår 4,72. Det koster hele 19.800 kroner i året å gå der. Rektoren forteller at de gjennomfører gruppesamtaler med foreldre og ungdommene før de får tilbud om skoleplass.

– De kjenner forventningene våre når de starter. Vi vil ha elever som ønsker å lære og prestere. Da blir det en fellesgreie hvor de kommer sammen med andre elever som også er interessert i prestere, sier han.

Forskerne bak undersøkelsen trekker frem frafall som én av variablene hvor OPG scorer godt. Nesten ingen elever slutter. Også rektoren peker på det. Han viser til at han kjenner alle elvene sine ved navn.

– Vi er veldig på hvis vi merker at en elev er mye borte. Elevene som starter her, er ikke problemfrie. Men merker vi noe, prater vi med dem.

– Negative til denne type rangeringer

Elevorganisasjonen i Oslo er kritisk til at skoleforskning som dette «rulles ut som store rangeringer».

Johanne Akerø, leder av Elevorganisasjonen i Oslo, mener skoleoversikter som dette skaper A- og B-skoler. Hun mener det er tilstrekkelig å gjøre informasjonen tilgjengelig for de hun mener den er relevant for, og nevner foreldre, elever, lærere og skoleadministrasjoner som eksempler.

– Vi er negative til denne type rangeringer og at det skrives at Oslo-skolen er best og Finnmark-skolen er verst. På lik linje med nasjonale prøver, mener vi det er mange dette ikke er relevant for i det hele tatt. Derfor er vi mot slik offentliggjøring, utdyper Akerø.

– Her har forskerne tatt høyde for elevgrunnlaget og forsøkt å kun måle skolens bidrag. Er ikke det interessant?

– Så absolutt, og selvfølgelig er det veldig bra at man bruker andre måter å se skoler på. Det setter vi pris på, men holdninger rundt dette med vinner- og taperskoler styrkes med slike rangeringer.

Akerø påpeker også at det er mye rapporten ikke inneholder, som elevmakt og inneklima.

Les også

Landets 359 videregående skoler har fått karakterer