Byrådets siste budsjett før valget: Slik vil de bruke 73 milliarder kroner

Onsdag la finansbyråd Robert Steen (Ap) frem budsjettforslaget for Oslo kommune i 2019.

– Politikere er valgt til å styre samfunnsutviklingen. Vi må være proaktive for å videreutvikle det positive ved den norske samfunnsmodellen, sa finansbyråd Robert Steen (Ap).

Like etter kl. 13 onsdag entret han bystyrets talerstol for å legge frem byrådets forslag til kommunebudsjett for 2019. Dette er det siste budsjettet de rødgrønne legger frem før valget.

Totalt vil byrådet fordele 73 milliarder kroner, en økning på 2,8 prosent fra 2018-budsjettet:

• Investeringsbudsjettet reduseres fra 14,5 mrd. i årets budsjett til 14 mrd. i 2019 (ned 3,4 prosent).
• Driftsbudsjettet økes fra 56,5 mrd. i årets budsjett til 59 mrd. i 2019 (opp 4,4 prosent).

Driften er rett og slett lønn til lærere, hjelpepleiere og byråkrater – blant annet. Det er også penger til ulike formål, organisasjoner og støtteordninger – og mye, mye er.

I år, som i fjor, økes driftsbudsjettet med mer enn prisveksten i samfunnet.

– Vi må gjøre mer av det som fungerer. Det foreslår vi i budsjettet. Der vi er godt på vei, fortsetter vi. Der vi så vidt har begynt, styrker vi innsatsen, sa Robert Steen.

Gjelden stabil over tid

«Oslos gjeld vil doble seg på fire år», skrev Aftenposten for tre år siden. Da hadde det avtroppende borgerlige byrådet nettopp lagt frem sitt siste budsjettforslag for hovedstaden.

Men doblingen slo ikke til. Faktisk er gjeldsgraden lavere i dag enn da de rødgrønne tok over.

Til tross for store økninger i pengebruken, er Oslos gjeld stabil over tid, og den er i norsk kommune-målestokk relativt lav. Oslo er den av de store byene med lavest gjeldsgrad.

Men også det rødgrønne byrådet har i flere år lagt frem prognoser for kraftig gjeldsvekst, som ikke har slått til.

I budsjettet de har lagt frem for 2019, spås det også økning: En gjeldsgrad på 67 prosent til neste år og hele 80 prosent i 2020.

Flere årsaker

At gjelden ikke er økt i takt med prognosene, har flere årsaker:

• Byrådet påpeker selv, i budsjettet, at beregningsmetoden for prognosene ikke er god nok. Av ulike regnskapstekniske årsaker ender de for høyt - slik også det internasjonale kredittvurderingsbyrået Standard & Poor’s har påpekt overfor kommunen.
• Pengebruken på lånefinansierte investeringer – altså byggingen av for eksempel nye skoler eller sykehjem – blir ofte lavere enn først budsjettert, blant annet fordi det legges inn store usikkerhetsreserver, men budsjettet holdes.
• Befolkningsveksten har avtatt, og den er ikke lenger like kraftig som ventet. Det betyr at investeringer kan skyves lenger inn i fremtiden - eller sløyfes helt.
• Oslo-byrådet har dessuten i flere runder hatt så god råd at de har prioritert penger til ekstraordinær nedbetaling av gjeld. Hittil er 3,5 milliarder kroner brukt på det totalt.

Selv om byrådet har gjort justeringer i hvordan prognosene lages, tror Robert Steen at den fortsatt kan vise seg å være for høy når 2019-regnskapet skal gjøres opp.

– Jeg har ikke klart å løse alle hemmelighetene rundt dette ennå. Men jeg tror ikke prognosen for gjeldsutvikling vil bli realisert nå heller, sier han.

Oslo er en velsteånde kommune

Det romslige økonomiske handlingsrommet skyldes flere forhold. Bare ett av dem kan byrådet ta æren for: eiendomsskatt. Oslo vil totalt ta inn nesten 1,7 milliarder kroner i eiendomsskatt i 2019 - i overkant av 200 mill. mer enn i fjor.

Men de største summene kommer av at Oslo har større skatteinntekter enn man for bare få år siden så for seg. Norsk økonomi går godt, og det merkes i kommunekassen.

Og når boligprisene øker, øker ikke bare inntekten fra eiendomsskatt. Det betyr også at Oslos andel av formuesskatten – som blant annet beregnes av boligverdier – øker.

Flere store nyheter

Det var flere store nyheter onsdag.

Blant de største enkeltinvesteringene, er at det kommer penger til bygging av Fornebubanen (852 mill. til neste år). Det settes også av store summer til ny kommunal legevakt (2,8 mrd. over fire år) og ny hovedbrannstasjon (1,9 mrd. over fire år).

– I 2019 vil alle førstegangsfødende i Oslo få tilbud om hjemmebesøk fra helsesøster, sa Robert Steen.

Fra før har utvalgte bydeler et slikt tilbud, men nå rulles det ut over hele byen.

I tillegg til at byrådet vil oppfylle den nye nasjonale minstenormen for lærertetthet ved å ansette over 500 nye lærere, vil byrådet sette av 55 mill. ekstra for å øke grunnfinansieringen av grunnskoler. Den er et plaster på såret for en håndfull skoler som i vinter fikk kutt i budsjettene sine.

– Det er betryggende å se at det velgerne i 2015 ba om, nå leveres, sa Steen.

Men mange av nyhetene i budsjettet var kjent gjennom budsjettlekkasjer i forkant.

Det innføres gratis Aks for førsteklassinger over hele byen, ikke bare i øst og indre by. Milliardsatsingen på idrettsanlegg trappes ytterligere opp – de legger opp til å bruke totalt 6,2 mrd. i løpet av de fire neste årene. Blant annet starter byggingen av svømmehall på Stovner, den første nye i Oslo på mer enn 35 år.

Bekymret for dårligere tider

– Det er mye bra i budsjettforslaget. Vi kan være enige med byrådet i mye, sier Eirik Lae Solberg, gruppelder for Høyre.

Han er likevel bekymret. Penger som bindes opp i drift, er erfaringsmessig vanskelig å redusere i dårligere tider fordi det i praksis innebærer å måtte redusere antall ansatte.

– De har mye penger til disposisjon, men de bruker også rekordmye. I det øyeblikket skatteinntektene synker fordi norsk økonomi går dårligere, har kommunen et alvorlig problem, sier Solberg.