Oslo – den glemte betongbyen
Fra slutten av 1940-tallet og frem til midten av 70-tallet ble det oppført et stort antall betongbygg i Oslo. I en ny bok hylles disse som nasjonens forsømte kulturarv.
Hva er fellesnevneren for den amerikanske kirke, Skådalen skole, Indekshuset eller Sinsen sykepleierskole? Alle nevnes som eksempler på en unik norsk betongtradisjon i Oslo, som nå står i fare for å bli glemt.
– Det er grunn til å hevde at Oslo er en utpreget betongby med en rekke monumentalbygg av høy internasjonal klasse, sier Erik Fenstad Langdalen.
Han er arkitekt, professor og instituttleder ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.
Sammen med arkitektene Andrea Pinochet og Léa-Catherine Szacka er han forfatter av boken «Concrete Oslo», som ble presentert under arkitekturbiennalen i Venezia nylig.
Ny Osloguide
Boken skal fungere som en slags guide som loser leserne på sporet av det forfatterne mener er en unik, mangfoldig og forsømt arkitekturarv.
– Dette handler om å gjenoppdage arkitekter og bygg som mange har glemt. Se bare på Haslum krematorium, tegnet av John Engh. Det er et mesterverk, sier Langdalen.
I løpet av en tredveårsperiode fra 1940 ble det bygget regjeringsbygg, boliger, kontorer, sykehus, kirker, broer, demninger, tunneler og oljeplattformer i betong – alle eksponenter for en eksperimenterende og nyskapende bevegelse innenfor norsk byggeindustri.
– Arkitekter, ingeniører, kunstnere, produsenter og entreprenører samarbeidet tett i utviklingen av nye teknikker og metoder, og bidro slik til oppbyggingen av en velfungerende velferdsstat.
Betongen ble avkledd, slipt, pusset, hamret, kuttet, sandblåst og skulpturert, og samtidig løftet frem i populærkulturen gjennom fotografier, film, billedkunst, litteratur og debatt, sier han.
Mangler kunnskap
Blant annet nevnes Erling Viksjø, som «oppfant» naturbetongen som ble brukt i både Høyblokken og Y-blokken.
– Denne teknikken var helt grensesprengende og satte Norge i en særstilling, sier Langdalen.
Forfatterne mener at mange av bygningene som presenteres i Concrete Oslo, i dag er truet av en stadig akselererende byggevirksomhet, strengere energikrav, og manglende vedlikehold og kunnskap om bevaring og gjenbruk.
– Betongbyggene forteller ikke kun om en arkitekturtradisjon, men om utviklingen av det norske samfunnet etter krigen. En stor del av det vi arkitekter skal gjøre i fremtiden, er å ta vare på bygg som allerede er reist. Da er man nødt til å tilegne seg kunnskap om disse byggene, sier Langdalen.
- LES OGSÅ: Knallhard design i lyd og form
Guideboken er bygget opp rundt ti tematiske turer. Totalt teller boken nærmere 100 ulike byggverk.
– Dette er mer en turistguide enn det er en akademisk publikasjon. Hvem som helst kan ta utgangspunkt i denne boken og gå rundt i byen og lære om betong, sier Andrea Pinochet. Hun er tidligere ansatt ved AHO og underviser i dag ved Hongkong University i tillegg til å drive egen arkitektpraksis.
Skapte ofte støy
Utover 1970-tallet avtok begeistringen for bruken av betong. I stedet ble byggene stemplet som brutale og fremmedgjørende.
– Mye av støyen handlet mer om savnet av byggene de erstattet, enn om betongbyggene selv. Eksempelvis Indeksbygget på Solli plass, som erstattet Det engelske kvarter, Vika-terrassen som erstattet basarhallene eller Høyblokken som erstattet Empirekvartalet. Så handler det selvfølgelig om at byggene var, og er, radikale i sin utforming, sier Langdalen.
Martin Braathen, vikarierende direktør for Oslo arkitekturtriennale, mener det er helt på sin plass å kalle disse byggene for en glemt kulturarv.
Trengs tilvenning
– Boken avdekker en mengde bygg som nærmest er grodd inn i bybildet rundt omkring og er blitt glemt og lenge har gått under radaren, uten at noen vet hvem som har tegnet dem eller hva de opprinnelig ble tegnet for. Måten boken er blitt til på, gjennom å sykle rundt, lete frem og rekognosere i byen, har skapt en slags ikke-hierarkisk utvalg som er veldig interessant, sier han.
- LES OGSÅ: Spektakulær utsikt skaper ny næring
Braathen mener det trengs litt tilvenning å like betong, et materiale som kanskje anses som et grått og sjelløst, nærmest abstrakt materiale.
– Betong har mange mulige nyanser, visuelle og taktile kvaliteter som kan være dystre og tunge, men også lyse og lette, sier han.
