Ny rapport: Det er helt vanlig å si «Jeg skal voldta deg»

Trusler er en del av ungsomskulturen, og blir hverken tatt alvorlig av politiet, voksne eller ungdommer selv, kommer det frem i ny rapport.

Trusler og aggressivt språk inngår som en del av hverdagssjargongen blant ungdom i Oslo, kommer det frem i ny rapport utarbeidet av Redd Barna, Salto Stovner og Feltteam Alna. De siste tre årene har de arbeidet med et prosjekt om forebygging av kriminalitet på nett.

Funnene viser at det er vanskelig å fange opp det som skjer i lukkede fora på nett. Her får skadelig sjargong og hets utvikle seg uten sosial kontroll, mens anonymitet, falske profiler og identitetstyveri gjør det uklart hvem som er avsender. Det kan føre til at mobbing normaliseres, kommer det frem i rapporten.

— Vi gjør det på daglig basis. Å si «Jeg banker deg» og «Jeg slår deg» er helt vanlig. Vi som er nære venner, gjør det til hverandre, sier en ungdom.

- Lærerne skjønner at det bare er tull når jeg sier: «Jeg slår deg, jeg klapper til deg, jeg bomber skolen og jeg dreper deg», sier en annen i rapporten.

Det brukes ulikt språk mellom venner og folk man ikke kjenner.

• Mandag holdt Grünerløkka skole stengt etter trusler på Instagram: - Truslene kommer trolig fra et barn i utlandet

• Politiet tar ikke falske trusler på alvor, de avfeier det og sier at det er en del av ungdomskulturen og ikke reelle trusler, sier en tredje person.

- Det er normalt å bruke trusler som tull

Mahbobe Faryabi (15), Yasmina Seddiki (15) og Nitusha Arul (15) går alle i 10. klasse ved Lindeberg skole.De kjenner seg godt igjen i funnene fra rapporten. Alle tre har opplevd å se stygge kommentarer om seg selv på nettet, og har sett hvor skadelig det kan være. Samtidig forteller de at trusler er en del av hverdagsspråket.

— Sosiale medier bruker man hele tiden, og man vet ikke alltid hvem som er bak skjermen. Noen ganger blir det sendt anonyme meldinger gjennom for eksempel Ask (nettsted der folk kan stille spørsmål også anonymt, journ.anm), og det kan være ødeleggende for mange om man får stygge kommentarer. Jeg er afghaner, og har fått mange spørsmål om jeg kommer til å bombe skolen. Somaliere får spørsmål om de stjeler og så videre. Det blir sagt noe om alle etnisiteter og religioner. Det kan være kjedelig å få mange sånne meldinger selv om det er ment på tull, sier Faryabi.

Hun forteller at hun ser trusler som blir sendt på tull hele tiden.

- Det kan for eksempel være «Jeg skal banke deg», «Jeg skal voldta deg». Det er blitt helt normalt å bruke trusler og negative ord som tull, og det er ganske dårlig. Om du har få likes kan man få kommentarer som «Du har ingen venner».

Må ha mer åpenhet

— Det handler mye om hvilken relasjon man har. Om man kjenner personen og vet at de bare tuller, da er det greit. Jeg tror ikke så mange tenker på hva som er lov og ikke lov. Jeg tror det er mange som ikke tenker på konsekvensene. Jeg vet om hatsider som er blitt laget på Facebook for en vi kjenner, hvor folk skrev stygge ting. Det ble lagt ned, men det tok ganske lang tid før det skjedde, sier Seddeki.

De er alle enige i at mer åpenhet om mobbing og hets på sosiale medier er nødvendig. Voksne må være rollemodeller. De må ha en viss kunnskap, og de må stille spørsmål til ungdommene, mener de.

• Se video: Slik snakker du med barna om nettbruk
  De peker på at mange foreldre ikke bruker sosiale medier, og forstår ikke hvordan de fungerer. Derfor kan det være vanskelig å få hjelp om man sier ifra.

- Trusler er blitt en del av hvordan folk prater, jeg tror ikke man tenker så mye over det. Men hvis man tenker på ordene og setningene utenfor kontekst høres det jo ganske ille ut, sier Arul.

Jentene synes man skal ta dødstrusler og andre trusler seriøst, men forteller at det likevel er vanlig å tulle med dem.— Jeg har selv brukt det, og vet at veldig mange andre også har sagt det på tull. Det påvirker også dem som er yngre enn oss. Jeg tror ikke de som er eldre enn oss snakker på denne måten, sier Seddiki.

- Må alltid ta utgangspunkt i det digitale

Kaja Hegg, rådgiver i Redd Barna, forteller at det ofte er en gråsone mellom tull og trusler på nett.

— Det er et ganske tøft miljø med tøffe sjargonger, og man vet ikke alltid hva avsender har ment. Det er rett og slett en ukultur med språk og sjargong. Man får herje uten sosial kontroll på nett, sier Hegg.

Hun mener politiet har en stor jobb å gjøre når det gjelder forebygging av kriminalitet på nett.

- Forebyggende politi må åpne øynene sine mer for den gråsonen og utprøvingen som er på nett. Politiet lokalt må informere barn og unge om hva som er lov og ikke lov. De må få tatt flere saker og vise eksempler. Det handler også mye om at barn og unge ikke får opplæring i hva som er lov og ikke lov. Vi må jobbe mer for å gjøre det digitale til et lovrom.

— Om man skal jobbe forebyggende med ungdom i dag må man ta utgangspunkt i den digitale verden. Nå er det tilfeldig hvor mye som fanges opp. De som er flinke på å jobbe med dette er med på å avverge mye kriminalitet. Man må rett og slett tenke at man er inne i en ny tidsalder når det gjelder ungdomskriminalitet og forebygging.

- Hvis du går ut døren blir du drept fordi du er stygg

Ailin Moen, feltarbeider i Bydel Alna har jobbet tett med ungdommene de siste årene i forbindelse med forebygging av kriminalitet på nett.

— Da vi startet samarbeidet mellom Alna, Stovner, Grorud og Bjerke ropte skolene etter verktøy for å bekjempe nettmobbing. Dette er noe som alle ungdommer er påvirket av, på godt og vondt. Det handler mye om å få ut informasjon og at ungdommene har en person de kan henvende seg til, forteller hun.

Hun forteller at det ofte dreier seg om komplekse saker, som det tar tid å nøste opp i. Her må man ofte skyndte seg langsomt. Selv om mye som legges ut på nettet er trusler ment som tull, er det også mange grove trusler som er ment alvorlig.

— Vi ser for eksempel mange anonyme kommentarer på blogger. De er gjerne ment som slemme kommentarer for å såre. Det kan være alt fra kommentarer som «Hvis du går ut døren blir du drept fordi du er stygg» til fæle kallenavn som går på hvor du kommer fra eller lignende. Det går på selvtilliten hos ungdommene. Det er den tiden man er mest sårbar, forteller hun.

Hun etterlyser mer konkrete konsekvenser for nettmobbing.

— Selv om dette er nytt for mange voksne, er ikke dette noe nytt fenomen blant ungdom. Det er en lang vei å gå, og veldig mange saker blir henlagt. Dette er en stor del av hverdagen, og det er mye kriminalitet på nett. Jeg mener det bør opprettes mer ressurser for å håndtere kriminalitet på nett. Det er også viktig med sosial kontroll blant ungdom. At noen tør si ifra er viktig. Her har voksne en lang vei å gå, de er ofte dårlige forbilder i kommentarfeltene.

Oslo politidistrikt ønsker ikke å kommentere saken før de har lest rapporten.