Aftenposten har analysert over 130.000 bymeldinger. Søppel og hull i veien skiller seg ut.

Hvert år kommer det inn nesten 40.000 meldinger fra Oslos befolkning om ting som ikke er som de skal være. Aftenposten har sett på over 130.000 av dem.

Et gatelys som blinker. En overfylt søppelbøtte. Et hull i veien. Det tikker stadig inn meldinger til Bymiljøetaten om det som går galt i hovedstaden.

Siden 2017 har Oslo kommune tatt imot såkalte bymeldinger via en egen app og en nettside. Siden da har det kommet inn over 250.000 meldinger. Før det kom varslene på telefon, via håndskrevne brev eller personlig oppmøte.

– Vi har foreløpig ikke fått melding pr. brevdue, sier seksjonssjef for veidrift i Bymiljøetaten, Joakim Hjertum.

Men han lover å ta den vel imot den om det kommer.

Nederst i saken kan du se alle meldingene som er meldt inn siden starten av 2020, og sjekke ditt nabolag.

Systemet har kategorier for det meste. Har du bevitnet et kumlokk som slår? Meld fra! Men da må du spesifisere om kumlokket firkantet eller rundt. Har du sett en nedtagget tromsøpalme? Da må du velge å melde fra i kategorien «tagging» eller «tromsøpalme».

Det vanligste problemet det rapporteres om, er likevel søppel. Muligens er søppelbøtten full før neste tømmedag. Kanskje er vi ikke alltid flinke til å få med hele nattmaten hjem når klokken har bikket to, natt til søndag. Det er i alle fall etter helgene at meldingene om søppel topper seg – og flest meldinger kommer det i sentrumsbydelene.

Søppel går heldigvis raskt å plukke opp. Det er ikke alle problemer som løses like raskt.

Trær, for eksempel. Om et tre utgjør en risiko, må først en autorisert arborist sendes ut for å se på treet og vurdere hva som bør gjøres. Hvis det har vokst ut over et fortau, så må den som eier treet få beskjed, før det eventuelt kan beskjæres. Å finne riktig eier og få kontakt med vedkommende kan ofte ta litt tid.

I sentrumsbydelene meldes det om færre problemer som tar lang tid å fikse. Det er fordi noen problemer er mindre utbredt i bykjernen. Som de trøblete trærne. Dem er det jo flere av i markaskogen enn i den urbane jungel.

Men folk i sentrum sliter også med det samme som innbyggerne andre steder i byen. De sier bare ikke fra om dem.

– Det er enklere å melde fra hullet i veien utenfor huset ditt, som du ser hver gang du går ut med søppelet. Men hullet i veien på vei til jobb stopper du kanskje ikke opp ved, sier Hjertum.

Søppelet flyter for det meste flyter innenfor Ring 2. Men man har også problemer utenfor sentrumskjernen. Som nummer tre på listen over Oslos problemer, finner vi hull i veien. Og dette problemet finner vi mest av i beste vest.

Men er det virkelig mer hullete veier på Oslo vest? Ikke nødvendigvis. Det viser seg nemlig at folk er flinkere til å melde om feil på vestkanten.

– Det har nok noe med demografi og hvordan man bor å gjøre. Bor man i enebolig, føler man gjerne et tettere «eierskap» til hullet i oppkjørselen eller taggingen på postkassestativet, enn om man bor i blokk. Der er det gjerne enklere å tenke at «noen andre tar ansvar for det», sier Hjertum.

Han poengterer videre at dette ikke skal føre til dårligere vedlikehold på østkanten.

– Vi skjevdeler ikke ressurser basert på antallet bymeldinger. Vi lapper det vi finner, enten det er på Røa eller Holmlia.

Og Hjertum er klar på at de mange meldingene er et gode for kommunen, som er satt til å løse alle problemene.

– Mange meldinger er veldig bra. Det viser at folk bryr seg om byen sin.

Se bymeldingene i din gate her

Trykk på «Lås opp kart» for å kunne zoome inn på der du bor.