Høyre vil stanse sak om ny omfordeling i Oslo-skolen
– Vi vil få utredet en nedre grense for hva som er forsvarlig driftsramme for en skole, sier Saida Begum (H).
Byrådet vil forskjellsbehandle skolene i Oslo mer enn i dag, og ønsker å vri på enkelte deler av modellen for tildeling av penger (se fakta).
Grovt sett kan man si at skoler i Groruddalen og Søndre Nordstrand vil komme bedre ut, mens skoler i Oslo vest, nordvest og indre by vil tape på endringene som nå foreslås.
De største utslagene for enkeltskoler er på 2–3 millioner kroner. Skolebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap) ønsker at endringene skal tre i kraft allerede fra 1. januar
Skal behandles før jul
Nestleder Eivor Evenrud (Rødt) i bystyrets kultur- og utdanningskomité leder arbeidsgruppen som skal jobbe med saken. De hadde sitt første møte onsdag denne uken og skal etter planen behandle saken 7. desember.
– Foreløpig kan jeg si at det er et problem at dette er et nullsumspill. At noen skoler får mer, er positivt, men det er mye penger vi skal flytte på og alt i alt så ser det dårlig ut for noen skoler, sier Evenrud.
Hun mener dette er blant de største sakene på skolefeltet denne perioden og mener det er problematisk at skoler, selv om de ligger i ressurssterke områder, kommer ut med et relativt lavt antall kroner pr. elev.
– Eleven kan jo ha utfordringer som ikke fremgår av foreldrenes inntekt og utdanning.
Høyre vil stanse saken
Høyre vil foreslå at hele saken stanses i påvente av en faglig utredning fra Utdanningsetaten, som kan si noe om hvor mye, eller lite, en skole kan drive for pr. elev.
– Vi vil få utredet en nedre grense for hva som er forsvarlig driftsramme for en skole. Inntil en sånn grense foreligger vil vi ikke støtte de kuttene byrådet legger opp til på enkeltskoler, sier Saida Begum (H) i bystyrets kultur- og utdanningskomité.
– Hvis vi ser på høringssvarene, sier mange at det ikke er forsvarlig å kutte enda mer. Kuttene vil komme allerede fra januar og det mener vi er uforsvarlig uten en slik utredning.
– Er det troverdig at dette kommer fra dere, som kun kompenserte skolene for 80 prosent av elevtallsveksten?
– Vi har støttet økningen i demografikompensasjon fra 2015 fordi det er flere elever som bytter skole, og det da gir større utslag på skolenes budsjetter enn den gang man gikk inn for en reduksjon. Økningen i demografikompensasjon utgjør rundt 33 millioner, men skolebudsjettet har fått større kutt enn det økningen utgjør til tross for at Oslo har større økonomisk handlingsrom nå.
Begum sier Høyre vil sikre en bedre grunnfinansiering for skolene og håper å få Rødt med seg på å stanse byrådssaken.
Rødts Eivor Evenrud avviser imidlertid invitasjonen fra Høyre.
– Jeg kan godt være med på at fagforbundene kan gjøre en større utredning. Hvis det er snakk om etaten, så vet vi godt hva de mener. Hovedproblemet her er at ingen er villig til å legge inn mer penger.
– Har behov for hver eneste krone
– Problemet er at det foreslås å flytte til dels betydelige midler i en modell hvor det ikke er nok penger til å gi et godt tilbud til skolene som da vil få minst, sier Jorunn Folkvord i Utdanningsforbundet Oslo.
Hun mener skolene som nå får minst driver på kanten av det forsvarlige.
– Vi ser at skolene som kommer dårligst ut av disse endringene har behov for hver eneste krone.
Folkvord reagerer på at skolebyråd Tellevik Dahl sier at økonomien på skolefeltet er styrket etter at de overtok.
– Det nye byrådet har stanset en underfinansiering som Høyre-byrådet påførte oss, og det er vi glade for. Men det er ikke sånn at budsjettet er styrket, vi har bare ikke fått det verre.
Vil du fordype deg?
