Dette vanlige bytreet dreper tusenvis av humler
Parklind er svært vanlig i Oslo, men kan ta livet av store antall humler når det blomstrer i juli. Forskerne er fortsatt ikke sikre på årsaken.
Over hele byen finnes tresorten parklind. Det har lenge vært kjent at arten, som ikke er naturlig i Norge, tar livet av humler. Sommeren 2014 fikk fenomenet mye oppmerksomhet etter at det ble observert mange hundre døde humler under trær i Oslo. To år senere finnes det fortsatt ingen løsning.
– Fenomenet er alvorlig. Parklind er mye brukt, og flere humlearter sliter, sier Kristoffer Bøhn i Sabima, Samarbeidsrådet for biologisk mangfold.
– Bør man vurdere å fjerne trærne?
– Ja. Jeg synes det bør vurderes, sier han.
Bør være mer forsiktig med fremmedarter
Bøhn mener humler og parklind er en del av et større problem: At man setter ut fremmede arter til Norge uten å vite nok om konsekvensene. Brunskogsneglen, kjempebjørnekjeks og lupiner er eksempler på det.
– I tillegg til å skade i seg selv fortrenger de stedegne, norske arter. Forskriften om fremmede arter kunne vært sterkere. Den er ikke basert på føre var-prinsippet. Nå er 200 arter svartelistet fordi de har alvorlige, negative konsekvenser for norsk natur, sier han.
– Parklind plantes fordi det klarer seg godt i norske byer, men jeg er dypt uenig i at vi ikke har gode, norske alternativer, mener Bøhn.
Bøhn synes det hadde vært fint å komme til bunns i problemet med humledød, og får støtte fra flere hold.
Bier og humler gjør en livsviktig jobb. Nå er hver tiende art truet.
Flere teorier
Seniorforsker Frode Ødegaard ved Nina, Norsk institutt for naturforskning, forteller at de har kommet med en sterk anbefaling til Miljødirektoratet å sette av penger til forskning på området, for forskerne er fortsatt ikke sikre på årsaken til humledøden.
Den vanligste hypotesen nå er at humlene sulter ihjel når treet er tomt for nektar.
– Det er mange teorier som verserer. En av de eldste er at sukkerstoffet mannose, som er i parklindens nektar, er giftig for insektene, sier Ødegaard.
– Men forgiftning er vanskelig å forklare biologisk, for det er dumt av en plante å drepe sin pollinator, legger han til.
Noen tror at nektaren gjærer og at humlene blir beruset. Andre mener humlene er gamle og skal dø uansett og tilfeldigvis er i parklinden som blomstrer sent.
– Jeg tror selv at det kan ha noe med de fremmede lindartene å gjøre. De har ikke hatt tid til å tilpasse seg. I USA har vi ikke sett tilsvarende, sier Ødegaard.
Problemet har vært kjent siden 50 – 60-tallet, men det er først nå som humler og bier har fått løftet sin status at det har fått oppmerksomhet.
Sulter humlene ihjel foran matfatet?
Viktig å ta ansvar
Det er vanskelig å si hvor stor effekt parklinden har på humlebestanden. Problemet er også begrenset til byene, der treet blir plantet ut. Humlenes verste trussel er arealbruken vår: At vi ødelegger boplassene deres og at de ikke får nok mat.
– 15 prosent av verdens humlearter finnes i Norge. Derfor er det spesielt viktig å ta ansvar, sier Ødegaard, som mener Miljødirektoratet bør sette av penger til forskning.
Det finnes 35 humlearter i Norge der fem er rødlistet, men mange av de vanlige artene er tilsynelatende tallrike.
– Humler trenger å være tallrike. Går bestanden litt ned kan det plutselig knekke dem. Humler er vel så viktige som ville bier, forteller Ødegaard.
Har is i magen
Nina har anbefalt å ikke plante nye parklind til de eventuelt er friskmeldt, men Ødegaard mener det også er drastisk å hugge ned trærne.
Bymiljøetaten har ikke plantet nye parklind i Oslo de siste to årene, men de har heller ikke planer om å fjerne gamle trær. På deres egen planteskole dyrker de fortsatt parklind, men trærne er utenfor faresonen fordi det tar mange år før de begynner å blomstre.
– Vi har litt is i magen, og tror vi finner en endelig forklaring på problemet, sier fagansvarlig for bytrær i Bymiljøetaten, Tore Næss.
Blomstene og biene og katastrofen
«Et godt bytre»
Næss forteller at parklind har blitt brukt i hager i Europa i flere hundre år. Mange av trærne som vokser i Oslo er også gamle.
– Parklind er svært godt egnet i by. Det tåler salt og beskjæring, er forutsigbart, lever lenge og holder seg friskt, forklarer Næss.
De har purret på Miljødirektoratet for å få vite hvor forskningen står, men har foreløpig ikke hørt noe. Nå kan det imidlertid se ut til at det jobbes for å finne løsningen.
Miljødirektoratet ser på saken
Fordi det finnes flere teorier om årsaken til humledød og parkling vil Miljødirektoratet igangsette en sammenstilling av fakta som finnes etter sommeren, forteller seksjonsleder Bjarte Heide.
– Vi har også anmodet Artsdatabanken å inkludere parklind i svartelisten, sier han.
