Tegneserier skal gjøre det lettere å forstå arkitektur

Konvensjonelle arkitekttegninger kan ofte være vanskelig å forstå. Derfor tar stadig flere arkitekter i bruk tegneserieformatet for at vi lettere skal forstå hva de vil.

Onsdag åpner utstillingen «Arkitekturstriper» ved Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

For så rart det enn høres, så er seriestripene vi gjerne forbinder med Donald Duck, Fantomet eller Nemi, blitt et viktig hjelpemiddel for mange arkitekter.

LES OGSÅ:

— Vi arkitekter har behov for å formidle våre ideer til omverden, før de er blitt en realitet. Vanligvis gjør vi dette gjennom påkostede 3D-illustrasjoner. Denne formen for representasjon er ofte imponerende detaljert og utgir seg slik for å være virkeligheten, men er i sannhet er det ofte kun et forførerisk maleri med hensikt å overbevise, ikke å fortelle.

Det sier Håkon Matre Aasarød, utstillingsarkitekt for Arkitekturstriper .

Utstillingen består av 80 ulike verk signert arkitekter som har tatt i bruk tegneseriestripen som et tilleggsverktøy ved siden av konvensjonelle arkitekttegninger.

— En tegneserie er et langt mer sofistikert redskap for å formidle en sammensatt og nyansert virkelighet. Og det er viktig om man skal forstå arkitektur, sier Matre Aasarød.

Under sin studieperiode dro han til London for å kartlegge en bestemt bydel. Gjennom samtaler med personer han tilfeldigvis møtte på sine runder i bydelen, satt han igjen med en rekke eksempler på hva denne bydelen betydde for disse menneskene.

— Jeg valgte å presentere disse historiene som tegnestriper, som igjen endte opp som konkrete prosjekter, sier han.

Kollektivt seriehefte

Arkitektkontoret Eriksen Skajaa jobber med den fremtidige bruken av kulturhuset Hausmania i Oslo. Det har resultert i tegneserieheftet Tett, ikke trangt .

— I forbindelse med en konferanse vi arrangerte om kollektive boformer, kom det frem mye nyttig informasjon og innspill. I stedet for å lage en rapport, som ofte kan være både tørr og kjedelige, valgte vi å presentere de ulike forslagene i form av en tegneserie. Arkitektmåten å tegne på kan ofte bli litt intern, vi ønsket å presentere ideene slik at folk kanskje hadde lyst til å lage et bofellesskap, sier arkitekt Joakim Skajaa.

Lars Haukeland i LPO arkitekter, en av de seks finalistenesom skisserte det fremtidige regjeringskvartalet, bruker et slags tegneserieformat for å visualisere sine ideer.

— Min tegneteknikk minner mye om tegneseriens metode. Forenklet, ofte karikert geometri, enkle farger, bruk av flere bilder med sammenhengende, enkel koloritt som sekvenser for å forklare for eksempel et romforløp i en byplan eller utviklingstrinn i en utbygging. Fordelen med «tegneserieteknikken» er at en arbeider raskt og får frem hovedpoenget, sier han. I kontorets utkast til utforming av Tjuvholmen på 90-tallet brukte de serietegneren Karine Haaland til å illustrere prosjektet. Haukeland nevner Pushwagner som et eksempel på en kunstnersom har etablert et viktig samspill mellom arkitektur og samfunnskritikk i serien Soft City .

— Denne illustrerer tegneseriens kraft som verktøy i arkitekturkritikk og samfunnskritikk, sier han.

Og nettopp samfunnskritikk er ett av i alt seks tema i utstillingen Arkitekturstriper .

Utøver samfunnskritikk

— Tegneserieformatet kan både brukes til å visualisere ideer, men også utøve arkitekturkritikk. En arkitekt kan også legge mye mer personlighet inn i tegningene, med ord, atmosfære, vær, klima, ting du egentlig ikke kan med de konvensjonelle arkitekttegningene, sier Anne Marit Lunde, som sammen med nederlandske Mélanie van der Hoorn (Wien) er kuratorer for utstillingen.

Flere arkitekter Aftenposten har vært i kontakt med, sier at bruken av tegneserieformatet gjør at de kan presentere grafikk og tekst i tegneseriebobler som enkelt kan forklares for et større publikum.

LES OGSÅ:

— Som arkitekt har jeg tatt med meg det forenklede tegnestripeformatet som en metodikk på tre nivåer; for å utarbeide konsepter, for å strukturere prosesser og for å formidle noe komplisert så enkelt som mulig. Tegningene formidler mer en visjon enn en presis arbeidsbestilling. Dette kan være en serie med perspektiver, oppriss og planer i en salig røre med tekstbobler, sier arkitekt Sissel Engblom hos Asplan Viak.

En som ikke er like begeistret for bruken av tegnestriper, er arkitekt og byplanlegger Peter Butenschøn.

— Jeg er ganske skeptisk til fagliggjøringen av tegneserien. Jeg tror dette har hatt svært liten betydning i tradisjonelt arkitektarbeid eller i utviklingen av arkitektur. Jeg tror det først og fremst er en litt forvokst gutte-greie. For meg er det i tråd med arkitektperspektivene med dobbeldekkerfly og luftballonger i horisonten og glade barn med flyvende drager, sier han.