Skolerevyene i Oslo og omegn er millionbutikk

Oslo Handelsgymnasium (OHG) brukte juleferien på scenerigg, nå bruker de revyoverskuddet på påsketur.

.css-oqqobm{position:absolute;z-index:1;width:100%;height:100%;top:0;left:0;object-fit:cover;object-fit:contain;}

Det selges tusenvis av billetter for millioner av kroner til skolerevyer i gymsalene i Oslo og Akershus. Bildet er fra Handelsgymrevyen. Foto: Stein Bjørge

Charlotte Karlsen

17. mars 2016 20:41

Sist oppdatert 4. januar 2018

Det selges tusenvis av billetter for millioner av kroner til skolerevyer i gymsalene i Oslo og Akershus i løpet av revysesongen.

Med billettpriser på 100-150 kroner per hode er det store summer som telles opp når sesongen nå er over og regskapene gjøres opp. Mesteparten av overskuddene går til neste års revy, men noe får årets helter også glede av selv:

— Vi bruker vårt lille plusspå å arrangere en hyggelig hyttetur for de involverte i påsken, for å runde av revysesongen, forteller revysjef Erik Bøe Willersrud hos OHG-revyen.

Han bekrefter at inntektene fra billettsalget var godt, men også at sponsorbidrag har vært essensielle for gjennomføring av revyen.

Aftenposten har fått tall fra en tredel av årets revyer, og de rapporterer til sammen om billettsalg for godt over to millioner kroner.

Se oversikt over hva utvalgte revyer bruker overskuddet på nederst i saken.

Sett av over 3.000

Blant årets mest sette er Sandvikarevyen, totalt sett av 3.500 mennesker.

— Vi har hatt i overkant av 2.000 på forestillingene og 1.500 på livestream, forteller revysjef Ludwig Gjendemsjø.

Også OHG sier seg svært fornøyde med besøket:

— Vi var så heldige å ha fullsatte saler nærmest hver eneste dag, noe som vil si at vi hadde over 3000 besøkende, sier revysjef Willersrud.

Han forteller om stort engasjement blant elevene, og hele 120 har deltatt som gruppesjefer med ansvar for deler av produksjonen.

— Utover dette har det vært 300 andre innom skolen i juletiden og under forestillingene for å hjelpe til, sier Willersrud.

Omtrent 200 personer fra Sandvika vgs har vært involvert i Sandvikarevyen 2016 «Brytningstid» - som var våre anmelderes absolutte favoritt og stakk av med den gjeve revyprisen for årets beste produksjon.

Her kan du lese du anmeldelsen av revyen!

Hentet teknikk fra Ålesund

Den desidert største utgiften for mange av revyene er det tekniske utstyret. OHG-revyen hentet alt sitt utstyr fra Sunnmøre:

— Vi brukte hele juleferien på å transformere aulaen til en fullverdig teaterscene. Vi har hatt godt samarbeid med et firma fra Ålesund som har rettet seg meget bra etter våre ønsker og tilpasset vår produksjon. Her inngår en rigg, sceneelementer, 30 bevegelige lys, flere andre lyskastere og et meget godt lydanlegg, forteller revysjefen.

For å få råd til dette arrangerer de sosiale arrangement med inngangsbilletter, slik at skolens egne elever er med på å finansiere revyen. I tillegg har de fått støtte av lokale bedrifter og bekjente.

— Bedrifter som ga oss produkter vi kunne selge i pausen bidro til inntekter og kuttede kostnader, tilføyer han.

Sandvika-sjef Ludwig Oliver Gjendemsjø og Frida Jerve i Elvebakkenrevyen bekrefter at rigg, lyd og lys er store utgifter. I tillegg koster det dyrt å lønne instruktører, forteller Jerve.

Tirsdag kveld ble var det Revykavalkaden, hvor det ble delt ut en rekke priser til årers revyer. Se hvem som vant her!

Instruktørlønn stor utgift

Ingen av revyene ønsker å gå ut med tall på hva de lønner sine intruktører, men Aftenposten får informert at det er vanlig med 50-80.000 dersom instruktøren er alene, 20-50.000 per person om de er flere - avhengig av hvor erfarne og ettertraktet de er.

— Det er også vanlig å gi instruktørene mellom 5 og 25prosent av enten overskudd eller billettinntekter som et insentiv til at de skal gå inn for å lage en best mulig revy, forklarer Willersrud.

Mange instruktører ønsker også å ha en egen koreograf, slik at dansingen på både enkelt- og fellesnumre blir best mulig.

Willersrud forteller at de største utgiftene i år har vært lønn til instruktører og lysutstyr i auditoriet. Overskuddet overføres neste års revy.

Avhengig av sponsorer

Flere av revyene er selvstendige og økonomisk uavhengige av skolen. Willersrud forteller at mange regninger må betales før forestillingene begynner og billettinntekter kommer inn.

— Derfor er vi veldig takknemlige for alle som har bidratt med penger og produkter. Mye av æren for at forestillingen ble så bra, er på dem, mener han.

— Sponsormidlene har vært veldig viktig, fordi man vet aldri hvor mange som kjøper billetter. I år var vi heldige med full sal på hver forestilling, noe som gjorde at vi fikk et stort overskudd, sier Gjendemsjø.

Revysjef ved Fossrevyen 2016, Wilhelm Støren, opplever revy som risikosport og er opptatt av å gi Fossrevyen 2017 et best mulig utgangspunkt.

— Det er vanskelig å spå hvor mange inntekter en vil ha, og Fossrevyen er stadig i risikosonen for å ikke få sette opp revy da salen vi spiller i ikke er den beste forutsetningen, sier Støren.

Han forteller at de er helt økonomisk uavhengig av skolen, så om de skulle gå i underskudd, vil revysjefene måtte betale selv.

Billetter for over 300.000 kroner

Flere av revyene rapporterer om godt over 300.000 kroner i billettinntekter, noen med en mer positiv bunnlinje enn andre.

— Vi er ikke helt sikre på overskuddet ennå, men neste års revy får et godt utgangspunkt, forsikrer revysjef Sahra Sousa Moseby ved Nissenrevyen.

Se oversikt over hva utvalgte revyer bruker overskuddet på nederst i saken.

— Vi har også hatt inntekter fra støtteordninger som Studiefondet Kultur og tradisjon, samt Frifond, så vi går i overskudd, sier Frida Jerve, revysjef og økonomisjef ved Elvebakkenrevyen 2016.