Oslo

Ansatte om Utdanningsetaten: Svak ytringskultur og mye kontroll

«Manglende åpenhet, detaljstyring og frykt for represalier». Slik beskriver en del utdanningsbyråkrater kulturen på egen arbeidsplass, viser ny rapport.

Tirsdag 22. mai avholdt bystyret høring om ytringskulturen i Oslo-skolen. Blant de innkalte talerne var skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (f.v.), hovedverneombud Einar Osnes i Utdanningsetaten og daværende etatsdirektør Astrid Søgnen. Nettopp ytringskulturen får kritikk i en ny rapport om forholdene i etatsadministrasjonen. Foto: Christian Sørgjerd

  • Christian Sørgjerd
    Christian Sørgjerd

Mens ledelsen mener arbeidsmiljøet og kulturen er god, er mange ansatte ikke enige med dem.

Det kommer frem i en ny rapport om arbeidsmiljøet i Utdanningsetatens administrasjon (UDA) i Oslo kommune, utført av PWC.

Av rapporten fremgår det at endel ansatte mener det råder en internkultur med lav takhøyde, med mye kontroll fra sjefene og lite rom til å gjøre feil.

«Manglende åpenhet, detaljstyring og frykt for represalier» er blant ordene PWC bruker om hvordan kulturen beskrives. De understreker likevel at det er vanskelig å konkludere generelt.

«Som det fremgår, gir ikke resultatet fra undersøkelsen noe entydig bilde av det psykososiale arbeidsmiljøet i etaten. Det er åpenbart mange medarbeidere som opplever UDA gjennomgående som en bra arbeidsplass», står det i rapporten.

Les også

LES OGSÅ: – Noe bestemmes på toppen, så skal det følges i rekkene nedover, sier lærer som sluttet i Oslo-skolen

Byråkratisk regime blant byråkratene

I Utdanningsetaten i Oslo arbeider det mer enn 15.000 personer. I administrasjonen som styrer det hele, arbeider det i overkant av 300, og det er deres arbeidssituasjon som er kartlagt.

Endel ansatte der trekker frem at internkulturen er «byråkratisk og hierarkisk, utover det som er ønskelig eller nødvendig i en slik organisasjon».

Ifølge rapporten opplever mange ansatte å bli kontrollert på en negativ måte i arbeidshverdagen, blant annet gjennom for mye detaljstyring og for lite handlingsrom nedover i rekkene.

Spesielt er den interne ytringskulturen svak, er en av de sentrale konklusjonene i rapporten. Det er lite rom for å diskutere nye eller andre måter å løse oppgaver på, mener endel ansatte.

Les også

LES OGSÅ: Eksperter mener mobilforbud på skoler bryter med grunnloven

Ingen fryktkultur, men svak ytingskultur

PWC kaller etaten en «sliten organisasjon». Det peker på det kraftige søkelyset som det siste året har vært på etaten i mediene, og de skriver at organisasjonen er «preget av det mange opplever som et ensidig negativt fokus».

Samtidig pekes det på en rekke styrker: De ansatte er engasjerte, de er kompetente, og de kjenner samfunnsoppdraget sitt og målene de skal jobbe mot.

«Ser man på funnene samlet sett er det etter PwCs syn ikke grunnlag for å si at det er en fryktkultur i UDA som helhet, men at det i enkelte avdelinger er elementer av det, særlig grunnet en svak ytringskultur.»

PwC kommer med én sentral anbefaling til veien videre: «At man nå utnytter endringsviljen i organisasjonen og at innspillene tas på alvor og
leder til endring. Det er viktig at beskrivelsen som gis av dagens kultur, erkjennes og tas på alvor av lederne».

– Vi har allerede satt ned en gruppe bestående av representanter fra Arbeidsmiljøutvalget og ledelsen i etaten, som skal dykke ned i rapporten og komme med forslag til hva vi skal forbedre oss på og hvordan det skal gjøres, sier Kari Andreassen.

Hun er fungerende direktør for Utdanningsetaten og er i utgangspunktet konstituert i stillingen i et halvår, mens arbeidet med å finne en permanent erstatter til den høyprofilerte jobben pågår.

– Det er viktig at vi nå også får frem de mange styrkene som finnes i denne organisasjonen. Så er det noen sider ved den som bekymrer meg, som overdrevent byråkrati og svak ytringskultur, samt manglende samarbeid mellom etat og byrådsavdeling, sier skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) til VG.

Les også

KOMMENTAR: «Oslo-folk er mindre fornøyde med skole og eldreomsorg etter at de rødgrønne tok over», skriver Andreas Slettholm

Kartleggingen eskalerte konflikt

Hennes avgjørelse for et drøyt halvår siden om å sette i gang den ekstraordinære kartleggingen, bidro til å eskalere konflikten mellom direktører i etaten og byrådet.

Konflikten kulminerte i et varsel mot sistnevnte fra flere anonyme direktører. Varslerne mente blant annet at kartleggingen var et verktøy fra Thorkildsen for å presse ut etatsdirektør Astrid Søgnen.

Selv om byrådsleder Raymond Johansen (Ap) for to måneder siden konkluderte med at det ikke var hold i varselet, får saken et siste etterspill torsdag denne uken: Den borgerlige opposisjonen har krevd høring hvor det turbulente samarbeidsklimaet mellom byrådet og utdanningsdirektørene står på dagsordenen. De borgerlige mener Thorkildsen gjennom flere måneder har unnlatt å svare dem på spørsmål om dette.

Både Thorkildsen selv og tidligere utdanningsdirektør Søgnen, som før jul gikk av imot egen vilje, vil møte i høringen.

Les mer om

  1. Oslo-skolen
  2. Oslopolitikken
  3. Bystyret
  4. PwC
  5. Skole og utdanning
  6. Astrid Søgnen
  7. Skolepolitikk

Oslo-skolen

  1. OSLO

    SV-Thorkildsen ønsker ikke å kommentere lønnshoppet blant skoledirektører

  2. KRONIKK

    Læreren har påtatt seg rollen som underholder

  3. KOMMENTAR

    Kommentar: Hvordan ville konflikten rundt Oslo-skolen ha endt uten varslene?

  4. OSLO

    Eks-direktør om konflikten: – Byrådet har ingen faktisk dokumentasjon

  5. KRONIKK

    Oslo-skolen tør å satse. Fortsett med det.