Oslo

- Ihjelkokt og næringsfattig

Det er ikke første gang Oslos skolemat får kritikk. Den legendariske Oslofrokosten ble skapt på bakgrunn av skolematslakt. Se de historiske bildene!

Oslofrokosten var et fast innslag i skoledagen fra 1932 til 1963. Da skulle varme supper og vellinger erstattes med brødmat og melk. Disse skolejentene koser seg med brødskiver på 1950-tallet.
  • Øyvind Bosnes Engen
Elevene er samlet til første skolebespisning på Prinsdal skole i 1956.
Disse skolejentene skåler med fotografen på Hersleb skole, rundt 1950.
I 1897 bestemte Oslo kommunen at "de utilstrækkelig ernærede Børn ved Byens Folkeskoler af Bykassens Regning forsynes med et Maaltid varm Middagsmad hver Skoledag i tiden fra 15de Oktober til 1ste Mai ..." Dette bildet er tatt på Kampen skole, trolig i 1902.
Kokkene på "Slurpen" i Lakkegata hadde redskapet i orden.
Det sentrale skolematkjøkkenet i Lakkegata tilberedte ofte suppe, og fikk dermed navnet "Slurpen". Bildet er fra rundt 1910–1915.

Osloby har i samarbeid med Oslo Museum fått tilgang til flere unike historiske fotografier som viser livet i det gamle Oslo. Vi vil presentere dem gjennom flere kommende bildeserier.

Denne gang handler bildeserien om skolemat i det gamle Oslo.

Se de gamle fotografiene i bildekarusellen over.

Har du noen historiske Oslo-bilder du vil dele? Har du forslag til gallerier vi kan lage? Send oss en e-post!


Les også

Skolemat får slakt: Dårlig på smak og næringsinnhold

Maten på Oslos aktivitetsskoler står til stryk. Dette var dommen et panel på tre kokker felte i Aften i forrige uke etter å ha smakt et utvalg av matrettene aktivitetsskolebarna i Oslo får servert. Men det er ikke første gang Oslos skolemat skaper kontroverser.Allerede i 1926 kom Carl Schiøtz, sjef for skolelegevesenet i Oslo kommune, med flengende kritikk av maten elevene ble servert på byens skoler. Da hadde oslopolitikerne tilbudt fattige barn varm middag på kommunens regning siden slutten av 1890-tallet – mat de mer velbeslåtte barna kunne kjøpe for ti øre pr. porsjon.

— Direkte appetitthemmende

Schiøtz kalte varmmaten næringsfattig og ihjelkokt, og ifølge Byarkivet mente han at matlukten som hang igjen i skolens vegger hele dagen var "direkte appetitthemmende" for elevene.

Dermed tok skolelegesjefen initiativet til å innføre den etter hvert legendariske Oslofrokosten. Nå skulle skolebarna få servert en halv liter nysilt melk, to skonroker med margarin og mysost, smørbrød, rå gulrøtter og eple, banan eller appelsin.

Dette var ifølge Schiøtz betraktelig mer næringsrikt enn skolematen kommunen hadde servert til da. Videre mente han at et skikkelig måltid tidlig om morgenen skulle lette læringen for barna ut over skoledagen.

Skeptiske elever

Både elever og lærere var skeptiske da Oslofrokosten ble innført som et prøveprosjekt på Sandaker friluftsskole, en spesialskole for fysisk svake barn. Ønsket effekt ble imidlertid oppnådd da barna gikk opp i vekt. Oslofrokosten holdt stand helt frem til 1963, da den såkalte Sigdalsfrokosten tok over. Nå skulle skolebarna ha med seg sin egen matpakke, men fikk melk og råkost på skolen.

I 1980 opphørte Sigdalsfrokosten. Fra da av måtte elevene sørge for å mate seg selv, inntil staten i 2007 bestemte seg for å spandere frukt på elever ved ungdomsskoler og 1–10-skoler.

Flere gallerier med historiske Oslo-bilder:

Les også

  1. Bideserie: Byen i røyken

  2. Her er klassen klar for første skoledag i 1893

  3. Grønland i svart-hvitt

  4. Oslo sett med historiske ølbriller

  5. Parkliv med historisk sus

  6. Badeløver anno 1919

  7. Utepils anno 1925-1965

  8. Her er Oslos tapte kinoperler