Oslo

380 kunstnere med åpen dør under Oslo Open

På kunstfestivalen kan du besøke byens atelierer. Tre av dem finner du i Rådhusets vestre tårn - med en takhøyde som tilsvarer tre og en halv etasje.

Apichaya Wanthiang holder til i tårnatelieret som er øremerket utenlandske kunstnere i Rådhuset. Lørdag 22. april tar hun imot besøk.
  • Edel Bakkemoen
    Edel Bakkemoen
    Journalist

Helgen 22.- 23. april åpner 380 kunstnere dørene for publikum. Det skjer lørdag i Oslo vest og søndag i Oslo øst. De vil fortelle om arbeidet sitt.

Mange arbeider i atelierfellesskap, andre står alene.

Et signal om kunstens betydning

– Det er flott å få tildelt fritt atelier i Rådhuset for en periode, sier Sven Påhlsson, Apichaya Wanthiang og Ann Iren Buan.

Heldige er de som har fått tildelt gratis plass for inntil to år i toppen av tårnet i Rådhusets vestfløy. Der er det tre romslige atelierer med overlys fra himmelen over Oslo; ett for en yngre kunstner, ett for en etablert kunstner og ett for en utenlandsk kunstner.

Denne ordningen har eksistert siden Rådhuset ble reist.

Les også

– Vil Oslo ha kunstnere i byen?

Aftenposten banker på hos de tre som huserer der nå. De er svært takknemlige for plassen de har til låns, og opptatt av at den sjenerøse ordningen ikke må rokkes ved:

– Den er et symbolsk signal om at kunst er ansett som viktig i byen, og at kunstnernes arbeid er verdsatt, mener de.

– I den digitale virkelighet er forandringen enorm på kort tid. Vi er blitt avhengige av sårbare systemer. Det er viktig at kunstnere bidrar her, sier Sven Påhlsson, som jobber med elektronisk kunst.

Her kan de være i sitt eget univers, og det er ikke slik at venner og kolleger bare kan stikke innom – forbi sikkerhetsvakter. Kunstnerne sier de føler seg litt mindre ensomme i sin tårntilværelse når de tenker på sine forgjengere og dem som snart kommer etter dem, og på all kunsten som er i Rådhuset.

Tegner med tørrpastell på papirskulpturer

Ann Iren Buan lager papirskulpturer. Noen skal til en kunstmesse i Roma, andre til Sunnaas sykehus.

Ann Iren Buan jobber monumentalt og har stor glede av at atelieret for unge kunstnere kun har et stort takvindu, som gir flatt overlys i rommet på hele 90 m².

– Dagslyset gjør mye med fargene og endrer dem i løpet av dagen. Jeg ligger vanligvis på gulvet og svømmer i papir. Det er et interessant materiale på mange måter, det er skjørt og samtidig sterkt. Alt er tegnet med tørrpastell på papiret, som for eksempel limes sammen og bygges opp som skulpturelle former. Jeg tar aldri utgangspunkt i noe figurativt, det er mer en følelse jeg er ute etter, sier Buan.

Maler hus og steder på billige stoffduker

Apichaya Wanthiang maler motiver etter fotografier til neste utstilling, blant annet fra Thailand og Romania.

I det minste rommet holder den utenlandske kunstneren til. Thailandsk-belgiske Apichaya Wanthiang arbeider også med video og tekst, men nå holder hun på med en maleriutstilling til Galleri LNM neste år.

– Jeg kom til Norge for for seks år siden for å ta en Mastergrad i Bergen, og valgte etterpå å bli i landet og undervise både i Bergen og Trondheim. Så fikk jeg tildelt dette atelieret for 18 måneder. Det er en luksus. Flott å ha hele 45 m² når maleriene er såpass store.

– Det tar vanligvis et års tid å forberede en større maleriutstilling, og jeg maler gjerne motiver fra steder etter fotografi. Jeg er interessert i arkitektur, romvirkninger og stemninger. I stedet for vanlige lerreter liker jeg å bruke billigere stoffduker i bomull og lin. Det gjør også noe med fargebruken, sier hun.

Gjenskaper en virkelighet i det virtuelle rom

Det er høyt under taket og rom for å utforske elektronisk kunst i stort format i Sven Påhlssons atelier.

Sven Påhlsson jobber med elektronisk kunst og utforsker det virtuelle rommet. Han har tradisjonell malerutdannelse fra Akademiet, men bruker kun digitale verktøy. Det er viktig at kunstnere utforsker og bruker dem, fordi det virtuelle påvirker vår hverdag hele tiden nå. Det er ironisk at dette ikke er mer utbredt, for her bør samtidskunsten bevege seg. Det interessante er at kunsten kan gi oss bilder av noe vi ikke har sett før, men som er mulig, sier han.

Det går i video, kunstinstallasjon, utsmykninger og lysanimasjoner, hvor han gjenskaper en virkelighet som kan være både «riktig» og manipulert.

– Jeg har 180 m² og en takhøyde som altså tilsvarer tre og en halv etasje. Dette er et unikt og helt fantastisk arbeidssted. Her blir selv min elektroniske kunst veldig fysisk og skulpturell. Det blir annerledes når jeg skal tilbake til et mindre atelier om et halvt år, sier han, og gleder seg til å møte publikum.

Gratis kunstfestival for alle

– Ordningen med fritt atelier er god for å få unge kunstnere til å etablere seg, sier Apichaya Wanthiang. Hun har nylig tatt ned en utstilling i Bergen og forbereder en ny i Oslo.

– Målet med Oslo Open er å etablere nye kontaktflater mellom kunsten og publikum. Vi ønsker dessuten en økt internasjonalisering av Oslos kunstfelt og har invitert profilerte kuratorer, skribenter og gallerister fra hele verden for å oppdage Oslos kunstscene, sier prosjektmedarbeider Marthe Elise Stramrud.

Festivalen er gratis for alle – med kunstopplevelser og arrangementer som publikum kan delta på: Barnas Oslo Open (BOO!), filmprogram, performance, workshops. Det blir rundt 15 turer med erfarne guider til atelierer rundt i byen. Forhåndspåmelding er ikke nødvendig. GPS-kart over atelierene gjør det enkelt å komme fra sted til sted. Mange gallerier viser utstillinger med kunstnere som deltar.

Ny app for direkte kunstkjøp

13 sentrale kunstinstitusjoner står bak den selvstendige non-profit festivalen, som har vært holdt syv ganger siden 2000. Som regel med rundt 9000 besøkende. Tilsvarende prosjekter finnes i Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø.

En ny app lanseres nå. Oslo Open har inngått et samarbeid med den nye digitale tjenesten Atelier for å bidra til et mer dynamisk kunstmarked ved å selge kunst direkte fra atelieret til kunstneren – til en pris både kunstner og kjøper skal tjene på.

Les mer om

  1. Billedkunst