Oslo

Fersk rapport: Dette skal til for at eldre trives på sykehjem

Det er ikke klart om Manglerudhjemmet i Oslo har vært blant sykehjemmene Forbrukerrådet har besøkt, men der har de allerede gjort grep for å øke hyggen ved middagstid.

Enkle grep i hverdagen har stor effekt for eldres trivsel på norske sykehjem, viser en fersk rapport fra Forbrukerrådet.

  • Louise Scharff Thommessen

– Det var veldig stor forskjell på hva de ulike hjemmene gjorde ut av måltidene og rammene rundt dem. Noen steder var det dekket koselig opp med blomster på bordet, og beboerne fikk forsyne seg selv. Andre steder var bordplasseringen markert ved at romnummeret var skrevet på en tapebit og beboerne fikk påsmurte brødskiver eller ferdige porsjoner, sier fagdirektør Anne Kristin Vie i Forbrukerrådet.

I rapporten som skal legges frem offentlig i september, har de sett konkret på hva fire ulike sykehjem i Oslo gjør ut av måltidene og andre viktige trivselsmomenter.

Rapporten tar utgangspunkt i at mange kommuner mangler en politikk som sikrer trivsel og matomsorg på hjemmene.

«I Norge er inntil 60 prosent av eldre som mottar kommunale tjenester, underernærte eller i ernæringsmessig risiko»
  • Denne saken, om Manglerudhjemmet, har blitt lest av veldig mange denne uken. Sykehjemmet med pub, spa og restaurant: - Plutselig har de ikke vondt i hoften lenger
  • Vi besøkte Manglerudhjemmet tidligere i uken:

«Slå ring om hverdagshyggen»

Forbrukerrådet mener at hverdagen på et sykehjem ikke trenger å være så annerledes enn hjemme, og at en rekke små tiltak kan bidra til at beboerne opplever bedre appetitt, helse og trivsel:

  • Trivsel rundt måltidene varierer mer enn matkvalitet: for mange beboere er måltidene dagens høydepunkt, og krever god atmosfære og individuell tilrettelegging.
  • Det er viktig å holde vekten oppe for eldre: Varm, tilpasset, tilgjengelig og smakfull mat er viktig for appetitt og trivsel.
  • Det er de små tingene som teller. Små tiltak som musikk, pent servise, vin til maten og mulighet for fellesskap kan ha en positiv virkning på humør og appetitt.

Trygghet og fellesskap

Rapporten finner at mange beboere opplever at trygghet, fellesskapsfølelse og personlig pleie er viktig under oppholdet på sykehjem.

  • Ledelsen er avgjørende for om sykehjemmet blir «et hjem»: Hver beboer er et individ. Det er viktig å skape et hjem for beboerne, og å bli kjent med deres interesser og livshistorie.
  • Personlig stell og pleie er viktig for trivsel: Det er en sammenheng mellom å anse beboere som individer, skape hjemlige omgivelser, og å tilby god personlig pleie.
  • Det er lettere å skape trivsel blant beboere med samme funksjonsnivå: i noen avdelinger bor mennesker med svært ulikt psykisk og fysisk funksjonsnivå tett på hverandre, som kan gå utover trivselen til beboere.
  • Bevissthet rundt medisinering: Mange beboere medisineres for angst og andre lidelser. Dette kan bidra til begrenset appetitt, ustøhet og sløvhet.
«Beboerne har svært individuelle behov, for eksempel så liker man ikke nødvendigvis bingo bare fordi man er gammel.»

Altfor store variasjoner på aldershjem i Oslo

Anne-Lise Kristensen har vært Pasient-og brukerombud i Oslo og Akershus, og hun har vært sosial -og eldreombud i Oslo i seks år.

– De fleste sykehjem i Oslo har et forbedringspotensiale. Det er for stor variasjon i tilbudene, sier hun.

- De fleste sykehjem i Oslo har et forbedringspotensiale, sier Anne-Lise Kristensen, Pasient-og brukerombud i Oslo og Akershus og Sosial- og eldreombud i Oslo.

De store forskjellene på sykehjem i Oslo ligger, ifølge Kristensen, ikke i om de er privat eller offentlig driftet.

God kvalitet er først og fremst avhengig av god ledelse.

– En god ledelse burde være lydhøre i forhold til å kunne gi beboerne best mulige forhold, og oppfordre dem til å si ifra om alle de tingene som ikke fungerer. Jeg heier på de sykehjemmene med utradisjonelle tiltak, som gir beboerne flere opplevelser og en bedre livssituasjon.

Også beboere med lavere funksjonsnivå må bli sett og hørt av ledelsen.

– Det er viktig at man tenker tilbud for alle typer beboere. Vi må ha en annen bemanning enn i dag om man skal sikre at de sykeste eldre får forsvarlig omsorg og pleie, og at de friskeste får et tilrettelagt aktivitetstilbud.

Til nå i år har eldreombudet mottatt 77 henvendelser knyttet til kvaliteten på sykehjemstilbudet i Oslo, sammenlignet med 108 i 2015.

– Disse dreier seg blant annet om klager på kvaliteten på sykehjemmene, saksbehandlingen i forkant av sykehjemsplass og medikamenthåndtering, sier Kristensen.

Forskjellene handler om holdning og bevissthet

Ifølge Forbrukerrådet skaper små tiltak åpenbart bedre miljø, stemning, og matlyst.

– Forskjellene handler veldig lite om ressurser, penger og eierform, men mer om holdningene og bevisstheten til ledere og personalet. Med bittesmå virkemidler, men med en del bevissthet og engasjement fra ledelsen, kan trivselen for sykehjemsbeboerne bli mye bedre, sier fagdirektør Vie.

– Dere har vært én dag hver på fire sykehjem som hadde sagt seg villige til å ta imot dere. Hvor representativt er det?

– Vi har gjennomført observasjoner og intervjuer i naturlige omgivelser for å få vite hvordan beboernes hverdag artet seg, og snakket med beboere, ledelse og ansatte om betydningen av mat og måltider. Vi understreket at vi var interessert i hvordan hverdagen fungerte, og vi tror vi fikk et godt inntrykk av det, avslutter Vie.

  • Hør om eldredebatten i ukens podkast Aftenpodden. I Itunes, eller her:

Les også

  1. Sykepleiestudent nektet å servere svinekjøtt på sykehjem

  2. Slik blir hverdagen for demente på sykehjem i fremtiden

  3. Fire punkter for en bedre eldreomsorg i Oslo | Inga Marte Thorkildsen