Oslo

«Folk tenker: En polsk dame – hun må være vaskehjelp»

Språket er den store forskjellen. Ellers er polakker og nordmenn veldig like, mener Edith Stylo. Hun vil være brobygger mellom to kulturer.

Her i Hvervenbukta mikset Edith Stylo flere tusen polakker og andre østeuropeere med nordmenn til sankthansfest.
  • Heidi Anne Johnsen

På sankthansaften samlet du 5000–6000 nordmenn og polakker til feiring i Hvervenbukta?

— Ja, Hvervenbukta er blitt et samlingspunkt for mange av Oslos beboere med røtter i Polen og andre østeuropeiske land. Mange av dem jobbet som frivillige for å få til festen.

- Har polakker og nordmenn mye felles?

— Å ja, bare ta dette med sankthansfeiringen. Da er det bål, trekkspill, felles historier og dans. Og også litt innabords. Husk at i eldre tider var det tette blodsbånd mellom Norge og Polen. Vi dro på røvertokt sammen!

- Har relasjonen mellom nordmenn og polakker endret seg siden du kom hit?

— At jeg var polakk var ikke noe tema før 2004. Jeg var kunstner og scenograf. Men etter at EU åpnet for arbeidsinnvandring har alt blitt annerledes. Polakkene strømmet til landet. Den polske befolkningen gikk fra å være politiske flyktninger til arbeidsinnvandrere.

Dukken Casanova bringer lykke. Scenografen Stylo laget ham da hun gikk på Kunst- og håndverksskolen. Hun har vært med i mange filmproduksjoner, blant annet NRK-serien "Kampen for tilværelsen".

— Hvordan har polakker det i Norge i dag?- De er en stor, usynlig gruppe som vasker hus og gjør jobber som nordmenn ikke vil ha. De er ofte henvist til useriøse arbeidsgivere. Polakkenes status har falt. Folk tenker: En polsk dame – hun må være vaskehjelp.

- Og det brenner du for å snu?

— Ja, jeg følte at nå er det på tide å vise at jeg kommer fra et land med lange og stolte kulturtradisjoner. Jeg håper at vi kan få et norsk-polsk kulturinstitutt som sprer norsk og polsk kultur i begge land. Vi har enormt mange forfattere som norske lesere vil ha glede av.

- Hva er det største hindringen for integrering?

— Språket. At så mange polakker ikke behersker norsk er dramatisk. Her har norske myndigheter sviktet totalt. Ingenting blir gjort for å integrere polakkene som kommer til landet for å gjøre viktige jobber. Av de 2,5 milliarder kronene som årlig går til introduksjons- og kvalifiseringstiltak for innvandrere, så får arbeidsinnvandrere ikke ett øre til norskopplæring. Integreringsmidlene må omdsponerers og fordeles mer rettferdig.

- Hva betyr dette for den polske delen av befolkningen?

— At polakker i Norge er usynlige. De omgås i stor grad hverandre, og deltar ikke i det samfunnet som de bor. De som ikke kan norsk faller først ut av arbeidsmarkedet når konjunkturene peker nedover. Mange kjenner ikke til rettighetene sine. I Sverige har man grepet fatt i dette og der blir det gjort mye mer for å inkludere de østeuropeiske arbeidsinnvandrerne.

- Mange mener det er polakkenes eget ansvar å lære seg norsk?

— Det er ikke lett. Mange jobber lange dager, og tjener dårlig. Det er ikke bra at barna vokser opp uten at de få leksehjelp av foreldrene. Mange er ulykkelige fordi de lever utenfor samfunnet, og ikke klarer ikke å utvikle vennskap på tvers. For enslige menn blir det lett å ty til alkohol i isolasjonen. Ingen er skapt for å være alene.

- Hvorfor engasjerer du deg så mye, du har jo hatt suksess i det norske samfunnet?

— Min familie er blitt drevet fra sine hjem flere ganger, og mistet alt i forbindelse med krigshandlinger både med russerne og tyskerne. Jeg vet at materielle verdier kan forsvinne over natten. Man er så mye verd som man kan gi til andre, er min filosofi.