Oslo

– Blir det drabantby her, så flytter jeg

– Ingen behøver å ha angst, men alle bør følge med, sier byråd Hanna E. Marcussen (MDG). Om en måneds tid legger hun utkast til ny kommuneplan ut på høring.

Per Christensen trives godt på Godlia og vil ikke flytte med det første.
  • Stein Erik Kirkebøen
  • Olav Eggesvik
    Journalist

Per Christensen (65) har ikke angst. I en hage på Godlia er han i full gang med våronna. Han orker fortsatt, men vet at det kommer en dag da han ikke klarer å holde hus og tomt i stand.

– Vi har begynt å tenke tanken på å selge, men det blir ikke med det første. Vi trives for godt.

Det skulle bare mangle: Ett mål tomt ett minutt fra T-banestoppen og ett kvarter fra Stortinget i et etablert villastrøk. Akkurat hva veldig mange er villige til å betale skjorten for.

  • Mange kan få seg et blokksjokk: Disse fem kartene viser hvordan Oslo kan bli pakket full av boliger

Skal finne plass til flere tusen boliger

De neste årene er det ventet at Oslo skal vokse voldsomt. Det ligger flere forslag på bordet hvor det åpnes for å lempe på de strenge kravene som finnes i dag:

  • I bydelene Grünerløkka, Gamle Oslo, St. Hanshaugen og Sagene er det foreslått å la utbyggerne bygge flere mindre leiligheter (35–50 kvadratmeter) i en periode på fem år.
  • Staten åpnet nylig for at man kan avvike fra nasjonale støyregler for byggeprosjekter i sentrale deler av Oslo og noen steder i utkanten av Oslo. Dette gjør at det nå er mulig å regulere boliger nesten overalt i Oslo – særlig tett opp mot store ferdselsårer.
  • Et forslag til en ny byggteknisk forskrift, kalt Tek 17, har denne vinteren vært ute på høring. Det foreslås blant annet at man kan bygge treroms leiligheter på under 50 kvadratmeter, å fjerne kravet til innvendig bod og at det ikke skal være et krav om utsyn fra soverommet.

Skal bestemme hvor i Oslo det skal bli trangere

Hovedtrekkene for byutviklingen i Oslo gis i kommuneplanen. Det er denne planen politikerne nå ser på, og som for flere tusen Oslo-innbyggere kan bety at naboene kommer tettere på.

Det skjedde blant annet på Nedre Grefsen, der ingen var klar over at villastrøket med 260 boliger med romslige hager skulle bli til 2500 boliger og 55.000 kvadratmeter med næringslokaler. Det ble et regelrett opprør, omtalt som et «blokksjokk», da en årvåken beboer publiserte en artikkel i det lokale menighetsbladet om hva som var i ferd med å skje.

Byutviklingsbyråd Hanna E. Marcussen (MDG) lover at alle i byen denne gang ikke skal få noe blokksjokk, men bli grundig informert.

Ser etter plass rundt T-banestasjoner

I arbeidet med ny kommuneplan har byrådet fått vurdert og evaluert områder rundt 124 forskjellige stasjonsnære områder og knutepunktområder (et sted hvor minst to trikke-, tog- eller T-banelinjer krysses) utenfor indre by.

Områdene har en radius på henholdsvis 500 og 700 meter, og det vurderes hvor egnet de er for utvikling og utbygging.

I kartet under kan du se om du bor i et av knutepunktområdene (mørkeblå) eller nær en stasjon som blir vurdert for fortetting.

Det er ikke gitt hvilke områder som skal fortettes, men det har skapt angst hos mange. Fortidsminneforeningen frykter at villabebyggelsen i Oslo skal bli utradert og erstattet av blokkbebyggelse, ifølge Nordre Aker Budstikke.

– Det er viktig at flest mulig følger med når forslag til ny plan kommer, sier byråden.

– Det er viktig for hver enkelt som på den måten kan følge med på hva vi tenker om utviklingen i byen, og det er viktig for byrådet at de som bor i byen gir tilbakemeldinger. Vi kjenner ikke alle lokalmiljøer og alle byens kroker og kirker, det gjør de som bor der!

– Unødvendig prosess

Både Høyre og Fremskrittspartiet har i flere måneder hevdet at det byrådet nå gjør, vil føre til «blokksjokk» over hele Oslo.

Nestleder Camilla Wilhelmsen (Frp) i byutviklingskomiteen, mener det hele er unødvendig.

– I stedet for å utrede 124 områder rundt stasjoner og knutepunkter bør de utnytte tusenvis av tomter som er ferdigregulerte og få opp farten i planarbeidet med andre. Dessuten er det snart bare 11 minutter med tog til Ski, det er ingen menneskerett å bo i Oslo, sier hun til Aftenposten.

Camilla Wilhelmsen (Frp)

– Men mange ønsker det?

– Vi har tusenvis av tomter som er ukontroversielle og byggeklare, men som utbyggerne ikke er interesserte i fordi de er markedssvake.

– Tjener de ikke penger, så kan de ikke bygge?

– Da får de gjøre områdene attraktive. De kan i hvert fall ikke ta hjemmene til folk som allerede bor her og ødelegge hele strøk, for å bygge boliger til folk som kanskje kommer hit. Å rive folks hjem for å bygge noe nytt og større er ikke byutvikling, sier Wilhelmsen.

Byråd Marcussen avviser kritikken fra Wilhelmsen, og viser til at de i budsjettet ga mer penger til Plan- og bygningsetaten – nettopp for å få opp tempoet.

– Vi overtok ferdigregulerte tomter til 15 000 boliger fra forrige byråd, de aller fleste hadde ligget i årevis. Her er det mange hindringer som gjør at en del grunneiere ikke ønsker utvikling på kort sikt. Jeg følger med på dette, men vi trenger likevel nye områder for å møte boligbehovet i Oslo, sier Marcussen.

– Kartlegger neppe for ikke å bygge

– Jeg tror ikke de kartlegger for ikke å bygge, sier Pia Farstad von Hall (H), som sitter i byutviklingskomiteen.

Hun er helt enig med byrådet i at det er behov for fortetting og utvikling i Oslo.

– Men Arbeiderpartiet ønsker å bygge ut i småhusområdene. Det har de sagt i mange år. Det er vi sterkt imot.

– Dere vil fortette både på Nedre Grefsen og Smestad i eksisterende kommuneplan?

– Det har aldri vært vår intensjon, og vi vil i neste trinn, områdereguleringen, sørge for at det ikke bygges høyt i disse områdene. Vi har i planen definert 13 store kollektivknutepunkter hvor vi ønsker utvikling og fortetting. Her kan veksten komme. Områdene som er omfattet av småhusplanen ønsker vi ikke å røre, sier Farstad von Hall.

Kartet under viser områdene omfattet av småhusplanen, slik den er i dag. I kommunplanen fra 2015, som nå skal revideres, er det imidlertid noen områder i småhusplanen som åpnes for utvikling.

– Vurdering er ikke utbygging

Byråd Marcussen avviser at det skal fortettes i alle områdene de nå kartlegger.

– At vi vurderer områder, betyr slett ikke at vi åpner for utbygging. Vi trenger et kunnskapsgrunnlag. De aller fleste områder kommer vi ikke til å foreslå som utviklingsområder, sier Marcussen før vi avbryter henne brutalt.

– Du er blant dem som sier nei til konsekvensutredning av oljeproduksjon utenfor Lofoten fordi dere frykter at det vil være første skritt på nettopp utbygging …

Hanna Marcussen (MDG).

– Jeg ser den, men dette er noe annet. Nå ser vi på en lang, lang rekke områder for å se om enkelte områder er særlig godt egnet for byutvikling. Vi ser på plassering, kollektivdekning, ledig areal og en rekke andre faktorer.

– Har dere siden sist lært at det er vanskelig å få folk med på å definere et etablert boligområde som utviklingsområde?

– Vi er oppmerksomme på hva som tenkes lokalt, men samtidig må vi vurdere overordnede hensyn. Vi må finne en god balanse. Når vi legger forslaget til ny kommuneplan ut på høring, vil vi også offentliggjøre vurderingen av de stasjonsnære områdene slik at det er åpenhet om den. Vi skal ha en grundig høring med et omfattende informasjonsopplegg før et revidert planforslag legges frem for bystyret til vinteren. Deretter skal vi behandle den juridisk forpliktende arealdelen av kommuneplanen, sier byråd Marcussen.

– Blir det drabantby, så flytter jeg!

Tilbake til Christensen. Han har bodd på Godlia siden 1951. Da lå det på landet, det nærmeste jordet var rett rundt hjørnet og kyr beitet i nabolaget. Han har sett utviklingen.

Det blir tettere og tettere mellom naboene på Godlia. Per Christensen synes det er greit så lenge fortettingen skjer på bakken.

– Det er blitt tettere og tettere mellom husene og tomtene er blitt mindre og mindre. De siste årene har det gått fortere og fortere.

– Hva synes du?

– Utbyggerne er blitt mer opptatt av hvordan ting ser ut, og de bygger finere nå enn de gjorde for 30 år siden. Jeg har ikke mye imot at det blir tettere, så lenge de holder seg på bakken.

– Hva sier du når en utbygger har kjøpt nabohuset og vil erstatte det med en liten blokk på fire-fem etasjer?

– Skjer det, så blir det rene drabantby’n her. Da flytter jeg!

Les mer om

  1. Byutvikling
  2. Hanna E. Marcussen
  3. Oslo