Nå skal Oslos barnehagebarn lære å bruke nettbrett i barnehagen

Barnehagebarn i Oslo skal utforske verden med nettbrett, smartboard og digitale mikroskop. Nå skal de ansatte læres opp i digitale verktøy.

I denne og neste uke møtes IKT-folk, pedagoger og forskere i Oslo, Bergen, Tromsø, Trondheim, Stavanger og København for å diskutere bruk av digitale verktøy i barnehagen.

– Vi starter nå et kompetanseløft i Oslos barnehager. Det handler blant annet om kompetanse til å se når digitale verktøy kan fornye og forbedre arbeidet med fagområdene i barnehagen og kombineres med mer tradisjonelle barnehageaktiviteter, sier seksjonssjef Hege Sevatdal i Byrådsavdelingen for oppvekst og kunnskap.

I Rosenhagen barnehage i bydel Nordstrand jobber Gabriel, Ingrid og Tobias sammen på nettbrett og digitalt mikroskop.

– Kan ikke bare la Ipaden ligge på bordet

Pedagogisk leder Elisabeth Holmen veileder Blått team, en nysgjerrig gjeng i alderen tre til seks år. I Rosenhagen barnehage er nettbrett, smartboard, kamera og mikroskop forlengst blitt en del av hverdagen både inne og ute.

Rosenhagen er en av kommunens pilotbarnehager, og styrer Trine-Lise Lysholm er soleklar på at digitale verktøy skal brukes til å være kreative og aktive.

– Barna lager bøker med appen Book Creator, der de kan lage sin egen historie og miljø. Det er avgjørende at personalet har satt seg inn i de ulike appene som brukes. Vi kan ikke bare legge Ipaden klar på bordet. Vi har bare lastet ned noen få spill for å sikre oss at de ansatte kjenner dem før spillene presenteres barna, sie styrer Trine-Lise Lysholm.

Ønsker å utvide barnas lekemuligheter

Barnehagemonitor 2015, en kartlegging av digitale tilstander i barnehagen, foretatt av Senter for IKT i utdanningen viser: Interesse og kompetanse blant barnepersonalet er viktige faktorer for å få til en økt og riktig bruk av digitale verktøy i barnehagen.

– Noen barnehageansatte er usikre på om digitale verktøy hører hjemme i barnehagen, og om ikke barna bruker nok tid på skjermer hjemme. Digital bruk i barnehagen skal være annerledes enn hjemme, der barna i stor grad er konsumenter. Vi ønsker at barna skal være kreative produsenter i barnehagen, sier rådgiver Elin Dybdal Simensen i Senter for IKT i utdanningen.

Ny rammeplan for barnehagen skal være klar i løpet av våren. I høringsutkastet er digital praksis foreslått inn som en egen arbeidsmåte: Barnehagen skal gi barna mulighet til å bruke digitale verktøy til å utforske, leke, lære og undre seg.

– Vi mener at digitale verktøy kan styrke det pedagogiske arbeidet. Men det forutsetter at de ansatte vet hvordan verktøyene brukes både i et etisk perspektiv og på en kreativ og aktiv måte, sier Elin Dybdal Simensen.

Forsker på barnas bruk av hender og fingre

Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger startet det tverrvitenskapelige forskningsprosjektet VEBB for noen uker siden. VEBB skal blant annet sammenligne lesing av billedbok-apper og tradisjonelle barnebøker i barnehagen.

– Vi skal blant annet se på billedbok-apper, der en voksen leser sammen med en gruppe barn i barnehagen, sier forsker Trude Hoel.

– Dette åpner for en rekke ulike perspektiver vi skal se nærmere på, som samspill mellom barna, mellom barna og formidleren, hvordan barna opplever teksten. Vi kan se på haptikk, hvordan barna bruker hender og fingre for aktiv utforskning av verktøyet. Og vi kan se på hvor motiverte og oppmerksomme barna er, sier Trude Hoel.

Forskergruppen utvikler også et vurderingsverktøy for digitale billedbøker som kan hjelpe barnehagelærere å vurdere om en billedbok-app hemmer eller fremmer barns språklæring, sier Trude Hoel.

Digitalt mikroskop åpner for nye opplevelser

Pedagogisk leder Hege Kaspersen i Nøste barnehager i Lier reiser rundt og holder foredrag om nettvett for Barnevakten.no:

-I barnehagen setter vi gode grenser og rammer for bruken av digitale verktøy. Vi ønsker at barna skal se at de har nytteverdi, ikke bare underholdningsverdi. Barna skal selv oppleve at de kan lære, utvikle språket og være kreative ved hjelp av digitale verktøy. Vi håper at foreldrene ser sin egenrolle i å lære barna å sette gode rammer om bruken hjemme fra småbarnsalderen av. Når barna er tre-fire år, kan det begynne å bli vanskelig å sette grenser for bruken. Når barna er ni-ti år, har ikke foreldrene full kontroll på bruken lengre. I tillegg bør foreldrene være gode forbilder og legge vekk Iphone og nettbrett og konsentrere seg om måltid og barn, sier Hege Kaspersen.

Hun henviser til tall fra Medietilsynet i 2016 som viser at de fleste barn har tilgang til en rekke medier. 92 prosent av de yngste barna, mellom 1 og 4 år, har tilgang til TV. Og 77 prosent av de yngste barna har tilgang til nettbrett.