Oslo

Historien om Akerselva: Fra søppelplass til idyll

1. september i 1917 lovet ordfører Carl Jeppesen at Akerselva skulle omdannes fra en forurenset rynke til et smilebånd. Og i dag smiler Akerselva bredt, på dagen 102 år etter at løftet ble gitt.

De mest magiske øyeblikk kan oppstå langs Akerselva når vi går Elvelangs i fakkellys i september. Foto: Elvelangs i Fakkellys / Bydel No

  • Leif Gjerland
    Historieformidler

Akerselva het i middelalderen Frysja og var den gang en rik elv med perlemuslinger og store muligheter for gode fiskefangster.

Midt på 1800-tallet ble det bygget en mengde industribedrifter langs elven med fossene som kraftkilde. Den gang betraktet bedriftene elven som et velegnet sted å dumpe industriavfall. «Miljøvern» var ennå ikke oppfunnet

Strutsens løsning

I løpet av de ca. 100 årene industribedriftene lå nær Akerselva, klarte de å omdanne elven til en død og illeluktende søppelplass mellom avstengte og tilgrodde bredder. Verst var det selvsagt der elven rant ut som en industriens stinkende sum av kloakk i Bjørvika, midt i Kristiania sentrum.

Plagene ble så store at byens myndigheter til slutt måtte handle. Man så først for seg en løsning med å legge et hvelv over den nedre delen. Derved ville man både slippe å se den møkkete elven og i tillegg få muligheter for nybygg oppå. I samme ånd ble det foreslått å lette industriens transportbehov ved både å gjøre Akerselva om til en kanal og legge jernbaneskinner langs breddene.

Fra rynke til smilebånd

Det var Kristianias ordfører Carl Jeppesen som for nøyaktig 102 år siden kom med det ofte siterte løftet om å omgjøre Akerselva fra en heslig rynke til et smilebånd. Foto: A.B. Wilse 1920 / Oslo museum

Dette var for sterke og ensidige planer, mente Høyres borgermester Jacob Høe og foreslo å sette av midler til å forskjønne de nedre elvebredder. Men midlene til forskjønning ble strøket i budsjettet.

Dermed gikk det politikk i spørsmålet om rensing av Akerselva, noe Kristianias stadig sterkere arbeiderparti gjorde til en viktig valgsak. I tråd med datidens nye idealer om å utvikle byen med lys og luft, åpnet Kristianias første sosialdemokratiske ordfører Carl Jeppesen den flotte Sannerbrua 1. september 1917 med et sterkt og tydelig løfte: «Akerselva som er blitt en hæslig rynke i vår by, skal igjen bli et smilebaand!»

Den første forskjønning

Som en del av den første forskjønnelse langs Akerselva, ble det på 1920-tallet laget en kunstig liten øy rett ovenfor Ankerbrua. Foto: S. Gran kortforlag / Oslo museum

I valget mellom industri og rensing vedtok Kristiania til slutt « ... en forskiønnelse av Akerselvens bredder ved parklægning av terrenget langs Akerselvens østre bredd mellom Nybroen og Ankerbroen».

I august 1918 startet arbeidet som nå fikk støtte fra begge politiske fløyer. Det gikk i rykk og napp inntil parken sto ferdig i 1937. Underveis ble det til og med laget en liten kunstig øy ovenfor Ankerbrua. Planen var klar: Kristiania skulle få en sammenhengende park fra Grønlands torg til bygrensen, som den gang gikk nord for Sagene.

Krigsårene satte imidlertid en stopper for alle planene om et sammenhengende parkdrag langs Akerselva, og i tiårene som fulgte ble det bare gjort en del spredte tiltak. Fortsatt manglet helheten, og elvevannet var like forsøplet og breddene like tilgrodde som før.

Akerselva miljøpark

Som miljøvernminister fikk Sissel Rønbeck gjennomført den viktige og vellykkede snuoperasjonen som omskapte den ødelagte Akerselva til en vakker miljøpark. Foto: Leif Gjerland / Bydel Sagene

Men helhetstanken var ikke død. For da hun bodde på Bjølsen på 1950-tallet, var Sissel Rønbeck glad i den utskjelte, avstengte og skitne Akerselva. Som nyutnevnt miljøvernminister foreslo hun på 1980-tallet å utnevne den til nasjonalpark. Da departementsbyråkratene frarådet dette, fikk hun i stedet til et stort prosjekt under navnet «Akerselva miljøpark».

I Oslo kommune tente blant annet Park- og idrettsvesenets sjef Ida Fossum Tønnessen på ideen. Det ble starten på en ambisiøs snuoperasjon som resulterte i Norges mest vellykkede endringsprosjekt. Derfor tar vi i dag Akerselvas rene vann, rike fiske og flotte bredder nesten som en selvfølge når vi rusler søndagstur lang elven.

Tverrpolitisk enighet

Takket være et bevisst tverrpolitisk arbeid, er det igjen mulig å få fisk i Akerselva. Foto: Leif Gjerland

For satsingen på 1980-tallet fortsatte med begeistring og energi og ble en tverrpolitisk vellykket snuoperasjon.

Blant annet har forsøk på å bygge for nær elvebredden blitt stoppet med henvisning til de verdiene Akerselva Miljøpark fikk bevisstgjort. I 2012 sikret dessuten et nytt og stort avskjæringsopplegg at skittent overvann ikke lenger havner i den nederst delen av elven.

Men helt slutt på uenighet om Akerselva er det visst fortsatt ikke. For spørsmålet om park eller nybygg på Sukkerbiten ytterst ved utløpet, delte partigrensene i sommer og ble et tema i valgkampen. Hvor enige partiene i morgendagens bystyre vil være, vil valget neste helg vise.

Les mer om

  1. Oslo
  2. Oslo før