Slik klarer småbarnspappaen seg fint uten bil

Både småbarnspappa Hans-Henrik Egede-Nissen og de ansatte ved Nasjonalmuseet har valgt elsykkel som sitt foretrukne transportmiddel. Salget dobles hvert år.

Ny sykkelpolitikk og parkeringsregler har fått bileiere i Oslo til å reagere kraftig. Men mange oslofolk mener også at det går helt fint å bo i Oslo uten bil. I tillegg har den nye grønne planen til byrådet som mål å sende én av fem biler vekk fra Oslo-veiene før 2020.

Hans-Henrik Egede-Nissen er en av mange som har funnet seg et alternativ allerede før byrådets tiltaksplan slår inn for fullt.

— Sykkelen løste alle transportproblemene mine, sier småbarnspappa Hans-Henrik Egede-Nissen.

Tre til fire ganger i uken sykler han syv og en halv kilometer fra leiligheten i Pilestredet Park opp til Kjelsås for å hente og bringe sønnen på fire år i barnehagen. Turen tar 20–25 minutter fra dør til dør oppover, mindre nedover – vesentlig raskere enn om han skulle reist kollektivt.

— Langs Akerselva får jeg stadig små villmarksopplevelser – idag har jeg sett fossekall! – og jeg får mosjon alt etter hvor mye jeg lar motoren bidra.

Han mener turen opp til Kjelsås er helt innenfor det «rimelige» både tidsmessig og som anstrengelse.

— Jeg har brukt vesentlig lengre tid to ganger. Da var det tett snødrev og ubrøytet, men det tror jeg andre trafikanter også merket.

Egede-Nissen trosser vær og vind – sykle gjør han uansett. Under kalesjen får sønnen Henrik sitte på – der han pleier å synge og høre på lydbok.

Les også

Byrådet skrur av pengestrømmen til elsyklene

Tok opp lån for å kjøpe el-sykkel

Da han kjøpte el-sykkelen for to år siden fant han ikke mye støtte hos sykkelvenner. Prisen var høy, 48.000 kroner for en demomodell, og han var i tvil om sykkelen ville være driftssikker på helårsbasis. Det har den vist seg å være, og Egede-Nissen legger ikke skjul på at el-lastesykkelen er en av de beste investeringene han har gjort.

— Lånet jeg måtte ta opp koster meg ca. 1700 kroner i året. Det er en fjerdedel av et sporveiskort. Batteriet rommer 0,4 kilowattimer, det er strøm for 15 øre, og det rekker til tre Kjelsås-turer, sier han. Om han skal lengre strekninger tar han toget eller leier bil.

Kommunen stengte 120 p-plasser for å måke snøen som ikke kom:

Les også

- Vi synes selv vi var maks uheldige

Frakter alt på sykkelen

Sykkelen har kalesje for å gjøre det lunt for sønnen. Når den tas av, tar sykkelen lett tre banankasser med bøker oppå hverandre, skal man tro Egede-Nissen.

— Jeg har til og med gjennomført en flytting med den, riktignok fordelt på mange turer, men det gikk fint!

Egede-Nissen unner flere å oppdage el-lastesykkelen og synes bil i by hører til forrige århundre.

— Det kan gjøre livet veldig mye enklere for mange av dem som sutrer nå. De gjør det vanskelig for seg selv ved å anta at de trenger en bil de egentlig fint kan klare seg uten. På meg virker det litt akterutseilt å insistere på å okkupere så mye areal, bruke så mye energi og forpeste luften for så mange, sier han.

Byttet ut bilen med elektrisk varesykkel

I fjor kjøpte Nasjonalmuseet inn fire elektriske varesykler. Utstillingsteknikerne Ulf Holbrook og Rune Andreassen bruker syklene daglig – hele året.

Hver dag må de hente, frakte og levere varer og materialer av ulike slag rundt omkring i Oslo. Etter at museet fikk el-sykler kjører de sjelden bil innenfor Ring 3. — Det er både behagelig og effektivt, for man slipper å tenke på rushtid, parkering og slike ting, sier Andreassen.

Kollega Holbrook er enig.

— Jeg er ofte på farten for å skaffe utstyr, og da henter jeg varer, både innenfor og utenfor sentrum med sykkelen. Det tar jo under halvparten av tiden å sykle enn å kjøre, sier Holbrook.

Nå brukes varebilene omtrent kun når stort utstyr må fraktes og hentes.

Bruker syklene hver dag, hele året

— Vi frakter alt fra videoprojektorer til maling. Murstein og skruer kan fraktes på sykkelen, og vi har til og med fraktet en prosjektleder en gang, sier Andreassen.

El-lastesykkelen er utstyrt med piggdekk og kraftige bremser, dermed er det ikke noe problem å sykle på vinterføre, ifølge Holbrook.

— Det er klart at det er mer utfordrende å sykle i tungt snøvær. Brøytingen er jo ikke alltid den beste på sykkelstiene, men stort sett så går det fint. Det er bare å roe ned farten, sier Holbrook.

Skeptisk i starten

Andreassen og Holbrook innrømmer at de var skeptiske da syklene ble kjøpt inn.

— Jeg kan ikke nekte for at første gangen jeg satte meg på sykkelen, så var det uvant å ha en elektrisk motor som dro meg fremover, sier Andreassen.

Etter et par ganger ble han vant til denne måten å sykle på, og nå har han kun positive ord å si om transportering på el-sykkel. Holbrook skulle ønske at han hadde skaffet seg en elektrisk lastesykkel tidligere. Han har flere års erfaring som tekniker og ser nytten av transportering på lastesykkel kontra bil. — Da kunne jeg ha fraktet alt mulig av stæsj, og det er mye mer mobilt å komme seg rundt i byen for å jobbe, sier han.

Rune Andreassen synes det er greit å bruke bil om man skal reise langt, men tror folk flest ville hatt god nytte av en el-sykkel innenfor Ring 3.

Elsykkelsalget dobles hvert år

Det gikk tregt i starten, men nå skyter elsykkelsalget i været. Frem til 2014 var elsykkelsalget delt mellom spesialforretninger og kjeder som Clas Ohlsson, Biltema og lignende.

— De to siste årene har sykkel- og sportsbransjen virkelig kommet på banen, og det er nok her veksten vil ligge, sier innkjøpssjef Marius Jensen i XXL Sport & Villmark.

I 2015 ble det solgt ca. 20.000 elsykler i Norge, mot 10.000 året før, forteller importørene. De regner med å doble salget også de kommende årene.

— Teknologien utvikles stadig, og modellene blir flere. Tidligere var det nærmest bare «Brelettsykler», nå får man terrengsykler, hybridsykler og transportsykler, sier Jensen.

I dag står elsykler for knappe to prosent av omsetningen i norske sykkelbutikker. Importørene venter at elsykkelen med tiden skal utgjøre 50 prosent av omsetningen.

Clas Ohlson tok inn elsykler i 2013, og siden da har salget økt betraktelig:

— I 2014 solgte vi fem ganger så mange som første året, og siden har vi doblet antallet, sier kommunikasjonsrådgiver Camilla Tully. Hun forteller at syklene selger godt over hele landet hele året, men spesielt i byene.

- Bransjen har sovet

SSB fører ikke statistikk over salg av elsykler, men det er gjort anslag basert på informasjon fra de aktører i bransjen som vil oppgi tall.

– Vi har et anslag på at det i 2013 ble solgt rundt 4000, 10.000 i 2014 og 18-20.000 i 2015, sier Hulda Tronstad i Syklistenes Landsforening og Elbilforeningen.

Jo Espen Bjerk hos EVO Elsykler påpeker at det i løpet av 2014 og 2015 har kommet til mange nye aktører i elsykkelmarkedet, samtidig som de veletablerte har doblet salget sitt. Det tilsier at totalvolumet er langt høyere enn de 18-20.000 som antas solgt, mener Bjerk.