Oslos historiske kraftlinje kan bli vernet
Noen kaller dem monstermaster, andre for kulturminner. Viken fylkeskommune og Oslo byråd vil verne flere master i bydelene Ullern og Vestre Aker.
Tidligere i år søkte Statnett tillatelse til å rive den historiske Norelinjen. Kraftlinjen går fra Nore til Oslo. Viken fylkeskommune og byantikvaren i Oslo mener høyspentmastene må bevares.
Norges vassdrag- og energidirektorat konstaterer også at linjen er av nasjonal verneverdi.
Det var Akersposten som først omtalte saken.
– Kraftforsyning er den moderne byens mor
Byantikvar Janne Wilberg sier at de følger vurderingen fra Norges vassdrags- og energidirektorat. I Kraftoverføringens kulturminner er kraftlinjen utpekt som nasjonal verdi. Hele Norelinjen er ansett som verdifull.
– Viken fylkeskommune vil frede hele linjen. Byantikvaren ønsker begrenset vern av noen få master, forteller hun.
Wilberg sier kraftlinjen er et viktig kulturminne. Den er premisset for Oslos byutvikling og et unikt teknologisk pionérprosjekt for sin tid.
– Dette er historien om strømmens reise. Fra de store kraftverken og inn i bystuene, sier hun.
Wilberg mener høyspentmastenes verdi må formidles til publikum.
– I motsetning til en lekker bygård på vestkanten er det ikke alltid slike kulturminner byr seg frem. Da er det viktig å formidle hvorfor dette er verneverdig, sier hun.
Bidrar til bydelens kulturhistorie
Noen av mastene som foreslås i bevart, ligger i bydel Ullern. Der har det tidligere vært debatt om høyspentmaster.
Knut Bryn er leder for bydelens historielag. Han sier til Aftenposten at han ikke har kjennskap til engasjement rundt bevaring av mastene i bydelen. De har heller ikke diskutert dette i historielaget.
På et generelt grunnlag sier Bryn at det vil være en god idé å bevare enkelte master. Men da bør publikum få informasjon om mastenes kulturhistoriske verdi.
– Noreledningen og Samkjøringens anlegg på Montebello er også en del av kulturhistorien til Røa, Ullern og Huseby, påpeker han.
– Viktig industrihistorie
Viken fylkeskommune er enig med Wilberg i at kraftlinjen har nasjonal verdi.
Kraftlinjen var en pionér innen kraftutbygging. Norelinjen ble satt i drift i 1928, opplyser Hilde Roland. Hun er rådgiver i bygningsvern i Viken fylkeskommune.
De fleste mastene som står i dag, er fra den originale utbyggingen. Linjen går gjennom høyfjellsterreng og inn i Oslo by.
– Det er knyttet store kunnskaps- og opplevelsesverdier til kraftlinjen, sier hun.
Prisen for å bevare traseen i god stand med fungerende ledninger kan komme opp mot 80 millioner kroner, ifølge Statnett. Det mener Roland det er verdt.
– Dette er viktig industri- og vannkrafthistorie. Norelinjen var med å bygge opp det moderne Norge, sier hun.
Viken fylkeskommune ønsker å bevare hele kraftlinjen.
– Det er viktig for helheten. Det vil være veldig reduserende å fjerne deler av linjen, spesielt den som går til Smestad, sier Roland.
Byrådet: Ikke bevar hele kraftlinjen
Byråd for byutvikling Arild Hermstad (MDG) skriver i en e-post til Aftenposten at de ønsker å bevare noen utvalgte master. Han viser til byantikvar Wilberg og sier at de ønsker å beholde noen få som minne.
– Vi ønsker å rive selve trasseen. Riving av luftledningen vil være positivt for naboer og for utviklingen av grøntdraget fra Bogstad via Hovseterdalen til Mærradalen. Det er viktige naturverdier i området, skriver Hermstad.
Statnett opplyser at luftledningen ikke har vært i drift på 20 år. For å opprettholde sikkerheten blir det i nær fremtid nødvendig med en større rehabilitering av master og fundament.
Denne saken ble først publisert med et bilde av en mast på en annen ledning enn Nore-ledningen. Og ledningen på bildet er i høyeste grad i bruk og er strømførende på svært høy spenning. Statnett vil overfor Aftenposten understreke at Nore-ledningen, selv om den ikke er i bruk, må anses for å være strømførende. Og at det er forbundet med livsfare å komme for nær høyspentanlegg.
