Bransjen skriker etter folk. Likevel står én tredjedel av elevene uten læreplass.

Bedriftene skriker etter folk. Men skolene fylles opp av elever som ikke får læreplass. Nå skal Oslo finne ut av elektrobransjens store paradoks.

– Jeg søkte flere firmaer. Fra flere har jeg ikke fått svar. Men alle sier nei. De har ikke plass ledig, sier Sadiq Abdul.

Han er en av over 50 elektrikerelever som i Oslo står uten lærlingplass. I stedet går han i VG3-skole, og kan etter hvert ta fagbrev uten å ha vært i lære.

Da er plutselig bedriftene mer lutter øre, mener avdelingsleder på Etterstad Vgs, Espen Remfeldt Orfjell.

Han forteller at elever som har søkt og søkt etter læreplass, fort kan få seg jobb én uke etter at fagbrevet er på plass. Det fordi bransjen mangler arbeidskraft.

Likevel står én tredjedel av elektrikerelevene i Oslo uten læreplass. Selv om flere av dem både er flinke og pliktoppfyllende, mener Orfjell.

– Et par av ansiktene jeg så her i september stusset jeg på at ikke hadde læreplass, sier han.

– Merker dere noe på motivasjonen hos elevene som blir værende på skolen?

– Den kollapser hos veldig mange. Det ser vi på blant annet oppmøte. De fleste som velger yrkesfag er interessert i å gå på skole i to år, så jobbe. Det er målet.

Bedriften som ikke ser på karakterer

Kajus Naudolaitis er en av dem som har fått kjenne hvor vanskelig det kan være å få læreplass. Han trodde først at plassen var i boks, før kontrabeskjeden kom. Men hos Solid Elektro fikk han til slutt innpass.

– Jeg hadde lyst å begynne å jobbe for lenge siden. Så det var veldig viktig for meg å få læreplass, sier han.

Daglig leder i Solid Elektro, Kabat Azari, er en av dem som tar inn mange lærlinger.

– Jeg mener at alle bedrifter burde ta inn flere. Noen er flinke. Andre ikke så flinke. Men vi burde gi dem en mulighet, sier han.

Azari ser aldri på karakterer, sier han. Det viktigste er å se hvordan lærlingene fungerer i praksis.

– Mange sier «Oi, har du tatt inn to til?». Da sier jeg at vi investerer i dem og utvikler dem, sier han.

Så hvorfor er det slik? Det skal Oslo kommune finne ut av nå.

Utdanner ikke for mange

Én av teoriene de siste årene har vært at Oslo utdanner for mange elektrikere. Det mener kommunen ikke er tilfellet.

– Jeg kan ikke forstå at det er svaret når vi ser at det er mange ledige stillinger, sier Anita Tjelta. Hun er avdelingsdirektør for fagopplæring i Utdanningsetaten.

– Bedrifter svarer også at de trenger å rekruttere faglærte innenfor ulike områder, fortsetter hun.

I 2022 har over 780 elever i Oslo-skolen fått læreplass. Aldri før har tallet vært så høyt. I de aller fleste fag får alle elever læreplassen de sårt ønsker seg.

– Hvis man ser på læreplass overordnet, så har det gått riktig vei. Det er veldig gledelig. Så står vi igjen med blant annet elektronøtten, sier Tjelta.

Mistenker etnisk diskriminering

Derfor har byrådet sendt et oppdrag til Utdanningsetaten. Der ber byrådet dem om å finne ut av årsaker til at elever blir stående uten praksis- og læreplass. Etaten har frist til februar med å komme med et svar.

– Om det begynner å gå et rykte om at det ikke hjelper å søke elektro fordi man ikke får lærlingplass, noe som er helt motsatt av det vi politikere ber unge om, så er det en kjempestor samfunnsutfordring, sier byrådsleder Raymond Johansen (Ap).

Én av mistankene til byrådet er at lærlinger med ikke-norske navn har vanskeligere for å få seg lærlingplass enn andre, slik Aftenposten skrev om i fjor.

– Vi sitter på en del kunnskap som gjør at vi er bekymret for at det skjer en negativ forskjellsbehandling, sier skolebyråd Sunniva Holmås Eidsvoll (SV).

Konkurrerer med andre fylker

En annen utfordring som både skolene og Utdanningsetaten peker på, er at Oslo-lærlingene ikke bare konkurrerer med hverandre om plass i bedriftene. De konkurrerer også med lærlinger fra andre fylker.

– Vi ser at lærlinger i Oslo kommer fra andre fylker, som Viken og Innlandet. Bedriftene ser på dette som ett arbeidsmarked, forteller Tjelta.

Orfjell på Etterstad VGS mener det er en «sannhet» i bransjen at ikke-byfolk er flinkere til praktiske oppgaver enn de fra byen.

– Jeg mener det ligger en feighet i bransjen. Etterspørselen er der etter arbeidskraft og VG3-skole burde egentlig ikke eksistert, sier han.